Akupunktur, virker det?

Dette blogginnlegget er verken et forsvar for eller et angrep på akupunktur, men snarere et forsøk på å reflektere litt rundt mine egne erfaringer og tanker om artiklene jeg har lest, og et ønske om innspill fra andre.

En omfattende rapport i British Medical Journal har granska en mengde akupunkturstudier uten å finne noe konkret bevis for at akupunktur virker. Lommelegen skriver om rapporten, men understreker at omstendighetene rundt behandlingsmåten kan ha god effekt, selv om nålestikket i seg selv ikke gjør mer enn å midlertidig lindre. Slik jeg forstår det utsagnet, er det et som sier at placeboeffekten kan utløses av behandlingen og dermed skape bedring hos pasienten.

Samtidig skriver VG om at alternativ behandling blir stadig mer populært. De understreker imidlertid i en annen artikkel at det er bevist (i samme rapport som Lommelegen skriver om), at det ikke er så viktig hvor nålene settes for at smertelindring skal inntreffe. At både faktisk akupunktur og narreakupunktur har effekt på hodepine bør si noe om at det er sannsynlig at placeboeffekten er opphavet til de positive effektene, slik jeg forstår det.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til alternativ medisin som ikke har belegg i forskning. Tim Minchin sier det både humoristisk og godt i sitt beat-dikt, Storm:

«By definition», I begin
«Alternative Medicine», I continue
«Has either not been proved to work,
Or been proved not to work.
You know what they call “alternative medicine”
That’s been proved to work?
Medicine.»

Jeg har stor tro på forskning og skolemedisin. Jeg har aldri oppsøkt en ufaglært person for å få vedkommende til å stikke nåler i meg, men jeg har likevel blitt behandlet med akupunktur og gjort meg opp noen tanker om det. I 2006 låste nakken min seg, og fastlegen henviste meg til fysioterapeut. Mannen jeg endte med som fast behandler var både utdanna fysioterapeut, akupunktør og manuellterapeut. I ett år jobbet vi med trening (Redcord-slynge), og han knadde i tillegg på ømme muskler. Etterhvert og iløpet av det andre året med behandling gikk vi mer og mer over til akupunktur, mens jeg fortsatte treningen hjemme.

Jeg har ikke noe til overs for anekdotisk bevis for å vise at noe fungerer, og som jeg sier er dette ikke et forsvar for akupunktur. Jeg vil likevel fortelle litt om hvordan behandlinga fungerte for meg, slik at dere kan henge med på resonnementet mitt. Fysioterapeuten min stakk nåler inn i muskler som var svært stive. Nålene ble stående i muskelen i 10-15 minutter, og av og til satte han strøm i dem i tillegg. Det rykket gjerne tydelig i musklene, og det var svært smertefullt, men etterhvert avtok rykkingen, og etter behandlingen var jeg øm, men mykere i skuldrene, med mye større bevegelighet. Noen få ganger ble jeg svimmel eller trøtt etter timene.

Slik jeg fikk det forklart var hele denne prosessen med på å øke blodsirkulasjonen til de ømme musklene. Det å tvinge dem til bevegelse ved å sette strøm i dem, var med på å myke opp, på samme måte som massasje ville gjort, bare mer effektivt fordi strømmen gikk rett inn i den stive muskelen. Det virket logisk for meg, og jeg var svært overraska da jeg hørte ei radiosending der det ble sagt at det var bevist at akupunktur ikke fungerer.

Jeg er selvsagt fullstendig klar over at det kan være placeboeffekten som virket inn på situasjonen og gjorde at jeg hadde en positiv opplevelse av behandlinga. Jeg hadde allerede tiltro til behandleren etter ett år med trening som gradvis hadde gjort meg bedre. Det var en trygg situasjon og jeg stolte på ham som fagperson. Det er imidlertid et element som stadig dukker opp i hodet mitt når jeg forsøker å reflektere rundt akupunktur som behandling. Akupunktør er ingen beskytta tittel. Hvem som helst kan kalle seg akupunktør.

Det jeg lurer på er hvorvidt dette kan påvirke resultatene i slike studier. Jeg har hørt om akupunktører som setter nåler i føttene for å fikse mageproblemer, etc. I min behandling ble nålene satt lokalt i det området der jeg hadde stive muskler. Det virka som om behandleren min kombinerte sin kunnskap som fysioterapeut med det han hadde lært om akupunktur. Resonnementet om blodsirkulasjon og stive muskler ga mening for meg, på samme måte som man vet at det hjelper med å legge varme på stive muskler (og kulde på betente muskler).

Jeg skal ikke si at akupunktur fungerer i alle tilfeller bare fordi jeg opplevde det som effektivt. Jeg er svært åpen for at placeboeffekten kan ha gjort meg bedre, den skal absolutt ikke undervurderes. I så fall er det kanskje litt surt å ha betalt rundt 300 kroner per behandling, men i dag er jeg friskere og bedre i både nakke og rygg.

Dette blogginnlegget er snarere motivert av nysgjerrighet, og jeg vil gjerne høre andres tanker og meninger rundt behandlingsformen. Da mener jeg ikke at jeg ønsker et vell av kommentarer med anekdotisk bevis (det fungerte for meg!), men snarere fagfolks mening, og innspill fra de som har lest mer om forskningen på dette og kan bidra med sin kunnskap og sunne fornuft.

About these ads