Diktanalyse-101.

I dag tenkte jeg at jeg skulle bruke ukas tirsdagstanker til å skrive om diktanalyse. Mange syns det er vanskelig å lese dikt, spesielt i forbindelse med skole eller andre situasjoner der det er forventa at man ikke bare skal lese diktet, men også kunne si noe vettig om det, gjerne med belegg i teksten. Andre igjen avviser dikt fordi de føler at en såpass kort tekst ikke kan si dem så mye, den føles kanskje uavslutta eller ufullstendig.

Med dette blogginnlegget håper jeg å dele noen verktøy som ikke bare gjør det enklere å si noe vettig om et dikt, men som også kan gjøre at man ser mer av diktet og oppdager at sjøl en kort tekst kan ha mye dybde i seg. Det kan hende det er elementært for noen, det jeg skal snakke om her, men forhåpentligvis er det noe nytt og nyttig der òg.

Som eksempel har jeg valgt å bruke Halldis Moren Vesaas’ dikt «Ord over grind». Det er henta fra samlinga I ein annan skog (1955), og lyder som følger:

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Det første jeg gjør når jeg tar for meg et dikt er å se på hver enkelt strofe. Ei strofe er det man ofte kaller «vers» om man ikke har jobba mye med dikt. Et vers i poesien er kun ei linje av diktet, her omtalt som ei «verselinje» for å unngå forvirring, mens ei strofe er de verselinjene som står sammen før linjeskift. «Ord over grind» har med andre ord fire strofer, hver av dem inneholder fire verselinjer.

Hva er det egentlig som skjer?

En grei måte å få for seg hva diktet konkret handler om, er å omformulere det. Når man skriver noe om med egne ord, kalles det å parafrasere, eller å lage en parafrase. Om du syns det er vanskelig å skrive alt om med egne ord, kan du skrive stikkord for hva som skjer i hver del av diktet.

I første strofe av dette diktet står det først «Du går fram til mi inste grind, / og eg går òg fram til di.» Det er altså snakk om to personer, som begge eier ei grind. Bildet er noe uvanlig, fordi det er snakk om to grinder, men jeget i diktet (altså diktets utsiger) går fram til duets grind og ikke fram til sin egen grind. Duet går fram til utsigerens grind. Det er naturlig å tenke på naboer som møtes ved hver sin eiendom.

Når man omformulerer på denne måten kan man ofte se etter synonymer og oppdage at noen ord ikke kan erstattes. Da er det interessant å merke seg dette ordvalget forfatteren har gjort. Her er det for eksempel interessant at det er snakk om to grinder og ikke to gjerder. Til forskjell fra et gjerde kan ei grind åpnes, og det betyr at det er ei mulighet for å gå igjennom den.

Videre står imidlertid noe om dette «Innanfor den [altså grinda] er kvar av oss einsam, / og det skal vi alltid bli.» Utsigeren konstaterer altså at jeget og duet er ensomme innenfor hver si grind, og alltid kommer til å være det. Alltid er et kraftig ord og sier noe om hvor bestemt utsigeren er på dette. «Kvar av oss» er i tillegg ord som kan gjelde generelt og kan betegne  «alle mennesker» og ikke bare jeget og duet. Foreløpig merker jeg meg dette, fordi det kan være viktig å tenke på seinere.

Vi har altså situasjonen allerede: Et møte mellom to personer, der hver av dem står så nært hverandre de kan komme. I andre strofe står det mer om dette møtet: «Aldri trenge seg lenger fram, / var lova som gjalt oss to. / Anten vi møttest tidt eller sjeldan / var møtet tillit og ro». Vi vet altså at jeget og duet har truffet hverandre på denne måten mange ganger, og at de er enige om at de ikke skal gå gjennom hverandres grinder. De har tillit til hverandre og kan stole på at den andre ikke bryter denne regelen.

Her er det brukt fortid, som forteller oss at det er snakk om møtene de før har hatt og det markerer at de to har en historie. Verselinjen om når de har truffet hverandre er også verdt å merke seg, fordi det sier noe om at møtene har variert i hyppighet.

I tredje strofe får vi vite mer om omgivelsene rundt de to personene og om møtet:  «Står du der ikkje ein dag eg kjem / fell det meg lett å snu / når eg har stått litt og sett mot huset / og tenkt på at der bur du.» Her beskriver utsigeren en situasjon der duet ikke dukker opp. Det er imidlertid helt greit for utsigeren, som da ikke har tungt for å snu, etter å ha sett litt på huset der duet bor. Ut av dette kan vi si at det kan skje at en av dem går opp til den andres innerste grind uten at de møter den andre der. Det er ikke nødvendigvis avtalte møter, de møtes når begge to har gått fram til grindene. Det er også verdt å merke seg at vi her har fått utvida det konkrete bildet rundt møtet med et hus der duet bor.

Også diktets utsiger har sitt eget hus, og i siste strofe står det om hvordan jeget føler seg hjemme der:  «Så lenge eg veit du vil koma i blant / som no over knastrande grus / og smile glad når du ser meg stå her, / skal eg ha ein heim i mitt hus.» Her er vi tilbake til nåtid, og den tilfeldige karakteren til møtet understrekes igjen. Duet kommer «iblant» og «no». Et hus er ikke nødvendigvis et hjem, og i de to siste verselinjene konstateres det at møtet mellom de to (og duets glede over møtet) er nødvendig for at jeget skal føle seg hjemme i sitt eget hus, innenfor sin egen grind.

Nå har vi tatt for oss hele diktet og parafrasert det, i tillegg til å merke oss ordvalg.  Om du har fulgt godt med har du kanskje lagt merke til at det er noe som skurrer med det rent konkrete motivet som skisseres opp. Om dette var snakk om helt konkrete grinder, måtte utsigeren sjøl ha gått ut og gjennom si grind for å komme seg til duets grind.

Om de begge har hver si grind, og skal møtes foran hverandres grind ville de i praksis ha stått med ryggen mot hverandre, og da ville det ikke vært mye til nærhet eller kommunikasjon. Her står de imidlertid begge så nært hverandre som de kan komme, i følge utsigeren, siden de alltid vil være ensomme innenfor hver si grind. Det sier noe om at hele bildet bør sees i overført betydning og at vi kanskje bør lese diktet som noe mer enn bare et møte mellom to naboer.

Fargelegg!

Ok, greit. Så det er mer enn det som skjer reint bokstavelig. Om du fortsatt sliter med å tolke diktet, er det ennå mye man kan gjøre for å knytte tanker og assosiasjoner til teksten. I en diktanalyse er det alltid viktig å begrunne sine påstander og gjerne sitere fra teksten.

Når jeg har kommet til dette stadiet tar jeg fram fargeblyantene. Dette er noe jeg lærte da jeg gikk på skole i Frankrike og det har vært utrolig nyttig for meg seinere (i den grad diktanalyse er nyttig i den store sammenhengen). Først skal jeg si litt generelt om hvordan man kan bruke fargeblyanter til å få mer ut av dikt, det vil si, hva man kan streke under og merke seg.

I Frankrike tok de for seg dikt og leita etter det de kalte «les champs lexicaux», altså «de leksikale feltene». Det høres komplisert ut, men det er ikke det. I praksis betyr det at det kan være nyttig å finne ord av samme type, eller ord som omhandler samme tema, om du vil. Når man grupperer ord av samme type og fargelegger dem, er det lettere å se hva som går igjen i diktet og dermed kunne referere til konkrete tekstbiter i analysen.

Ofte er dette snakk om ord som har med «de store temaene» å gjøre: døden, kjærligheten, naturen. Finner du ingen slike ord i diktet, kan det være greit å begynne med personlige pronomen i diktet, altså ord som representerer jeget og duet. Hvem omtales mest i diktet? Er det mange eiendomspronomen?

Videre kan det være lurt å ta for seg ord som har med tid å gjøre. Hvilke tidsbeskrivende ord brukes i diktet? Sansene er også noe man kan se etter. Hvilke ord har med lyd/hørsel å gjøre? Hvilke ord har med syn å gjøre? Er det noen ord som tar for seg lukt? Berøring?

Hvis du i tillegg legger merke til noen ord som du føler henger sammen og har noe til felles, kan du forsøke å finne et ord som beskriver dem og merke deg det.  Her er noen forslag til ordgrupper du kan se etter i ulike dikt når du skal fargelegge:

  • Ord som repeteres
  • Ord som har med byen å gjøre
  • Bokstavrim
  • Ordlyd som ofte går igjen
  • Blomster og planter
  • Skjønnhet
  • Religion
  • Dikterens makt

Det er mye man kan nevne her, og jeg har forsøkt å tenke generelt og komme med eksempler som gjelder utover dette diktet vi snakker om i dag. I «Ord over grind» har jeg valgt å fokusere på pronomen (jeget, duet, duet og jeget som et vi), tid , synlydgrenser og trygghet.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Jah. Hva syns du? Ble du noe klokere? La oss ta for oss hvert av områdene vi har fargelagt.

Tolkning og sammenheng.

Hvis vi først ser på pronomenene kan vi se at jeget og duet som regel betegnes hver for seg, som individer, men at de i strofe én og to blir omtalt som en enhet. Enheta understrekes i forbindelse med at de to kan stole på hverandre og har en lov om å ikke overskride hverandres grenser. «Eg» og «meg» brukes syv ganger. «Du» brukes fem ganger. Den hyppige bruken av to pronomen gjør at vi umiddelbart kan si at dette handler om en relasjon mellom to mennesker. I tillegg er det verdt å merke seg at det benyttes eiendomspronomen om de områdene som er avgrensa og som avgrenser.

Orda som har med tid å gjøre brukes på tre måter. For det første er det bastante og kraftige ord som brukes rundt reglene de to har for grensene mellom dem. De skal «alltid» være ensomme bak hver si grind, de skal «aldri» trenge seg lenger fram. For det andre brukes ord om hyppighet (både «tidt» og «sjeldan») og tilfeldighet («ein dag», «i blant») for å skildre møtene. Sist, men ikke minst, brukes nåtidsord for å skildre det konkrete møtet akkurat nå.

Så er vi over på sansene. Syn understrekes to ganger i teksten, og begge ganger er det forbundet med positive følelser. Jeget er lett til sinn (og trygg i sin avgjørelse) når h*n velger å snu, men snur ikke før h*n har stått og sett litt på huset der duet bor. Det virker som en god følelse, å se på den andre personen som er trygg i sitt eget hus, innenfor sine egne grenser. Til slutt brukes det i siste strofe, når duet ser jeget og som et resultat av dette smiler og er glad. Til tross for grensene mellom disse to menneskene, ser de hverandre. Det er viktig å få med seg.

Det samme gjelder lyd, og det kan forsåvidt knyttes opp mot grenser. Det er klare grenser mellom de to, markert av grinda og loven de overholder. Likevel er det bevegelse i diktet. Begge beveger seg mot hverandre og fra hverandre (når jeget snur), men ikke over grinda. Det som imidlertid beveger seg over grensene, er lyden og orda.

Ordas viktighet understrekes av at de er med i tittelen, som oppsummerer mye av det diktet handler om: Vi kan snakke sammen selv om vi setter grenser for hvor nært vi skal komme hverandre. Orda går over grinda. Vi trenger ikke åpne grinda (som potensielt kan åpnes), fordi vi kan kommunisere over den.

Det er trygt for jeget å vite at ingen av dem vil trenge seg på og overskride den andres grenser, trygt for jeget å tenke på at duet har et hus der h*n bor og oppholder seg, men møtet og kommunikasjonen er også nødvendig for at jeget skal ha det godt og kunne føle seg hjemme i seg sjøl. Orda som har med trygghet å gjøre knyttes både opp mot grensene og mot møtet. Jeget har en visshet om at duet vil møte h*n der i blant, og lyden av grusen som kan høres allerede før duet kommer, understreker ordas grenseoverskridende egenskap.

Konklusjon

I en konklusjon om dette diktet ville jeg vektlagt den mellommenneskelige relasjonen, (det være seg et kjærlighetsforhold eller et vennskap,) og viktigheta av å respektere den andres grenser i en slik relasjon. Jeg ville argumentert for dette ved å referere til funnene i teksten både fra parafrasen og de fargelagte ordgruppene. Kommunikasjonen som kan gå over grensene er viktig her, men både orda og grindene gir trygghet.

I tillegg er det viktig å huske at når ord eller sang nevnes i dikt skal vi alltid være spesielt oppmerksomme. Når diktet har et budskap som har med ord å gjøre, sier det også noe om seg selv, om diktningen og diktningens formål. Hvis forfatteren er jeget i dette diktet, og leseren er den hun henvender seg til, duet, så sier også «Ord over grind» noe om hvordan et dikt kan nå oss. Dikteren ønsker ikke å trenge seg på, men møtet mellom dikter og leser, ord og tanke, kan gi oss trygghet og få oss til å føle oss hjemme i oss sjøl.

*

Her er en video jeg fant på YouTube der det er satt musikk og bilder til diktet:

About these ads

12 tanker om “Diktanalyse-101.

  1. Takk for dette! Skal legge den til side og lese når jeg får litt bedre tid, for dette var noe jeg alltid skygget unna i skoletiden men godt kunne tenke meg å lære mer om!

    • Fint det virker nyttig. Hvis du liker dikt sånn, helt uten å måtte si noe vettig om dem, kan det hende det kan være givende å fargelegge litt og se om man oppdager nye ting ^^

  2. Fine diktet, husker vi hadde nettopp Ord over grind på nordisk studiet. Den gav litt å filosofere over.

    Og takk for gode råd. Du forklarer det veldig bra. Det med fargelegging skal jeg forsøke neste gang, virker som en fin måte å kartlegge og sortere litt på. Jeg har lett for å se meg blind på diktet.

    • Ja, det er fort både å overse viktige ting og å gå glipp av sammenhenger. Lett å se seg blind. Jeg har lært så mye av den fargelegginga :) Fint om det kan være til nytte for noen andre også.

  3. Dette var en matnyttig og medrivende inngang til diktanalyse – den skal jeg bokmerke – og garantert prakke på elever med tid og stunder. ;)

  4. Poetry, yes!

    Det var også Verdas Poesidag denne veka.. Kanskje du har lyst til å feire denne med å stemme fram diktet! Det koster deg ei tekstmelding – og du kan vinne bøker, konsertbilletter og hotellweekend. Sjå: http://www.litteraturnett.no

    Ein enkel SMS til 1980: SORLAND 1
    (og send gjerne vidare til andre diktvener i adresseboka di)
    øystein

  5. Tilbaketråkk: Hvor kommer det fra? Hva betyr det? « ziarah sier:

  6. Skulle ønske jeg hadde lest dette blogginnlegget da jeg gikk førsteåret på videregående og svetta over diktanalysen.
    Men så var jo gjerne ikke blogger oppfunnet for fjorten år siden… når jeg tenker meg om så var vel det mest matnyttige på nettet på den tiden mIRC der den revlusjonerende tingen «snakk med folk du ikke kjenner in-real-time» var imponerende hot ;)

    • Haha, ja, på den tida var det ikke så mye blogging, men pytt :) Ser det er en del som googler seg hit på «diktanalyse» og «ord over grind», så forhåpentligvis når det fram til folk som har nytte av (og interesse for) det i dag ;) Takk for hyggelig tilbakemelding!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s