Ukas dikt er henta fra Den gamle, langsomme historien om Vesten av Tom Clark, gjendikta av Terje Thorsen og utgitt på Flamme forlag.
Den bøffern
er ganske sølete
og den præriehunden
virker ganske nervøs av seg
men til tross for det
så er de ikke tamme ennå
bare så godt som utrydda
sannsynligvis en langt mindre tåpelig skjebne.
Fint dikt, som fikk meg til å tenke på en hel rekke ting. Hva det vil si å være tam, for eksempel. Er livet ditt tamt (og er det en tåpelig skjebne)?
