Seksualisering, fordommer og reaksjoner.

Seksualisering av karakterer som innenfor sin fiktive verden ikke har noe definert seksuelt ståsted er en trend som blir stadig mer populær. Jeg tar meg selv i å stille spørsmål ved denne praksisen – Hva oppnår vi? Er det nødvendig? Hvorfor gjør stadig flere forsøk på å dra litterære figurer ut av skapet? Og er det ikke litt paparazzipreget, hele styret? George Michael, tatt med buksene nede! Brangelina planlegger nytt barn! USA-Senator innrømmer: Egentlig homofil! Kirsten Dunst drikker og Tintin er homo! Man får en del av de samme vibbene, gjør man ikke?

For min del var det ikke noe stort sjokk da J.K.Rowling «outa» Dumbledore, og det var heller ikke noe som på noen måte plaga meg, eller endra mitt syn på ham. Det passa overens med oppfatningene jeg allerede hadde av ham, og ikke minst, avsløringa var noe forfatteren selv gjorde med overlegg. Det jeg reagerte mest på var alle reaksjonene i etterkant. Bokbrenning av serien og forbud mot bøkene på flere amerikanske bibliotek burde ha sjokkert meg mer enn det gjorde, men jeg må vel innrømme at jeg avfeide det og tenkte mitt om fanatiske amerikanere.

I dag, da jeg åpna boknett på jobben, linkes det til Stavanger Aftenblad, og en diskusjon om hvorvidt Tintin er homofil. Det er journalisten Matthew Parris i The Times som kommer med denne påstanden, gjort på noe satirisk vis, der han setter Tintin opp mot den typiske stereotypiske homoklisjéen:

A callow, androgynous blonde-quiffed youth in funny trousers and a scarf moving into the country mansion of his best friend, a middle-aged sailor? A sweet-faced lad devoted to a fluffy white toy terrier, whose other closest pals are an inseparable couple of detectives in bowler hats, and whose only serious female friend is an opera diva…
. . . And you’re telling me Tintin isn’t gay?

Han om det, og jeg må si at jeg trekker litt på smilebandet av denne utredninga. For meg setter han etablerte generaliseringer på spissen, og jeg smiler nok mer av generaliseringa enn av selve påstanden. Men hva er så poenget hans? Har han en agenda med å «oute» vår lille belgiske venn?

Den første grunnen han gir oss er at det fins mennesker som er uenige med ham (!): «I’d better make the case because, astonishingly […] there are still Tintin aficionados who remain in denial about this.» Han går med andre ord inn for å provosere. Sett bort i fra dette er artikkelen skrevet utelukkende for å være morsom, full av snert og overbevisning om at satiren hans er underholdende lesning.

Reaksjonene på artikkelen er det som for min del gjør hele situasjonen problematisk. Den franske avisen le Figaro skriver at Tintin har blitt «tråkka på» av Parris. Artikkelen siterer en psykiater og «tintinofil», som sier at påstanden om at Tintin er homofil er å polarisere Tintin-universet, som etter hans mening ikke har en seksuell dimensjon i det hele tatt («Seulement voilà, dans les aventures de Tintin la dimension sexuelle est totalement absente.»).

Jeg må si at jeg i utgangspunktet er enig i det han skriver – seksualitet er for all del ikke det første man tenker på når man leser et Tintin-album, og Tintin viser ingen sterk seksuell interesse for verken kvinner eller menn. Men det er overskrifta som sjokkerer meg. Ved å påstå at Tintin er homofil, mener le Figaro at han har blitt tråkka på. Tråkka på.

Videre leser jeg meg igjennom de ulike kommentarene til artiklene. Håvard Lande skriver:

Jeg tror at det finnes kortslutning i dagens medier, at med en gang en figur eller menneske er bittelitt feminin så er han automatisk homofil.

Dette er i beste fall mobbing.

Skjermnavnet «tout nu», skriver:

Publier ce genre d’âneries n’est pas promouvoir l’image de Tintin dont les droits appartiennent actuellement à une société Française, je crois…c’est bien triste de votre part! (Min oversettelse: «Å publisere slike dumheter (bokstavelig talt: «eslerier») er ikke å promotere Tintins image, hvis rettigheter tilhører et franskt samfunn, mener jeg. Det er temmelig trist av dere!»)

Å kalle noen homofil er altså mobbing? Homofili ødelegger Tintins image? Heldigvis var de fleste kommentarene ikke like diskriminerende. De fleste kommenterer på at franskmenn kanskje tar seg selv for seriøst når de lar seg fornærme av det som Matthew Parris kun kan ha ment humoristisk. Noen ber om at man skal la Tintin være Tintin og ikke overanalysere det hele. Andre argumenterer sterkt for at Tintin, og «alle tegneseriehelter» er aseksuelle og at det ikke er meninga at de skal ha noen definert seksualitet.

Jeg merker at jeg blir litt sliten. La folk få tenke det de vil. Det er trist at homofili skal være så negativt lada og at det i det hele tatt skal oppfattes som fornærmende. I dette tilfellet uttrykkes hat og forargelse mot Matthew Parris, som kommer med påstanden, uten at folk nødvendigvis får et negativt forhold til selve serien.

Når det gjelder Dumbledore sa mange at de var skuffa og ikke klarte å se ham på samme måte som før. At det hadde endra hele bokserien for dem og at de ikke hadde den samme leseropplevelsen. Det synes jeg er utrolig trist å høre. Det hele er vel et spørsmål om toleranse og om normene vi har i dagens samfunn.

Jeg mener ikke å overanalysere en humoristisk artikkel, som i seg selv var underholdende lesning, men det plager meg at folk skal ta noe slikt som fornærmende og støtende. Why can’t we all just get along?

Redigert for å legge til at min sterke reaksjon på dette kan nok ha vært delvis trigga av filmen Suddenly Last Winter, som jeg så på TIFF i år.

Her er traileren:

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s