Det er høst.

Alt dør om høsten, sies det.
Poetene leker seg med metaforene
De benytter sjansen til å sammenligne
vakre ungpiker
med roser som skal visne,
skjønnhet
som skal forgå.
Høsten er alderdommen, høsten er en sakte død.
Vinteren er grava, sier de.

Alt dør om høsten, du liksom.
De kan få sitte der og tro det,
poetene.
Overtale skjønnheter til sengs
med vakre ord
og løfter om foreviggjørelse
i poesien.

Jeg er ikke ei rose
og jeg visner ikke.

Grana står kjølig, beskytta
med piggene ute.
Uforandra og upåvirka.
Slik er jeg heller ikke.

Et fargesprakende fyrverkeri
venter på deg.
Og de sier at alt dør om høsten!

Som ei bjørk
vil jeg vise deg
hele mitt fargespekter.
Jeg er langt fra uberørt
av livet.
Jeg trekker inn
den kalde vinterlufta
med dype pust.
Det sitrer i meg

Varm og flammende
vil jeg kle meg naken for deg
Bladene faller mot bakken
Sakte og forførende
Jeg har det ikke travelt.

Se på meg

Nakne armer
strekker seg mot himmelen
Slik vil jeg stå
bar og åpen

Den blekblå vinteren
er ingen grav.
Den er ei berøring
den er hendene dine
Vintersola
er ditt skarpe blikk
Du omfavner meg med skumring
Og jeg holder pusten

Reklamer

3 tanker om “Det er høst.

  1. >Utrolig vakkert. Måten du beskriver på, vekker en lun, varm stemning av høst i meg. Føles ut som jeg sitter hjemme foran peisen med stearinlys en fin høstkveld og leser dette, ikke under lysrør på ett kontor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s