Å gripe om et tau

La oss være litt dystre. Det er jo tross alt mørketid! Ah, mørketida, tida for vinterdepresjoner, vitamin D-mangel, feilaktige myter om selvmordsstatistikk, appelsiner, stearinlys, nordlys og stjernehimmel. Hadde det bare vært litt snø ute, så hadde alt sett så mye lysere ut, men det er det ikke.

Vi har nemlig TØRRFROST i Tromsø. Som jeg egentlig synes er utrolig vakkert – alt er dekket av et lag med hvitt hår, til og med en gammel pakke Marlboro i grøftekanten ser til forveksling glitrende og skjønn ut. Den rosa boksen med Søte Bjørner slengt vekk ved siden av fotballbanen ser ut som om noen har dryssa sølvglitter over den, i ekte prinsesseånd. Gatene flyter som skinnende elver i lyset fra gatelyktene:

Høstløva, noe bleikna i fargen, blir tydelige som i relieff, de ser nesten forsteina ut, som om en kunstner hadde tatt seg god tid og meisla de ut av skinnende marmor. Jo, det er for all del vakkert. Ikke er det spesielt glatt, heller. Det er tørt og bart, og kun en og annen snøflekk sporadisk hengende igjen ved et hushjørne. Sølepyttene er gjennomfrosne og kan ikke knuses lenger (Tro meg, jeg har hoppa og trampa, uten hell).

Ja, det er vakkert. Men det er så himla mørkt også. Du våkner, og det er svart ute. Byen ligger drukna i mørke, og det lille lyset som er igjen uten sola har ingen snø å speile seg i. Til og med lyset er ensomt i mørketida, vant til å kunne kaste ball med snøen og få tankene sine reflektert tilbake, men neida. Sjøl lyset er aleine nå. Om ikke det er nok til å kunne få de fleste til å fundere over de destruktive impulsene i menneskenaturen, så vet ikke jeg. I den anledning, her er ukas dikt, fra Helge Torvunds diktsamling Bare eitt spørsmål til (1997):

Alt i fosterutviklinga
finst det sjølvmord blant cellene
Det er på den måten
mellomrommet mellom fingrane
vert til
At me vert i stand
til å gripa
om eit reip

Advertisements

4 thoughts on “Å gripe om et tau

  1. >det er det som er så ekstra kjipt med klimaendringene altså. mørkere mørketid 😦 Æ VIL HA SNY! masse sny. sånn ca vinteren 97 ;)(og det diktet der, det var litt urovekkende. litt creepy)

  2. Tilbaketråkk: Lest i 2009 « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s