Dypdykk i arkivene: Vekkerklokkeangst

Nå er vi tilbake til ungdomsskolen, dere, og ei innlevering jeg skreiv for over ti år siden, høsten 1999. Jeg tenker tilbake og forsøker å huske. Jeg var femten år den høsten. Jeg hadde kjærlighetssorg, jeg var forelska, jeg var så voksen og moden at det ikke fantes grenser, og jeg skreiv dikt i store mengder, fulle av store ord og (så vidt jeg forsto) originale formuleringer om roser, vinteren, hjerte-smerte og småfugler som døde. Jeg var sint, jeg var ambisiøs og norsk var kanskje yndlingsfaget mitt.

Hvem var du i 1999?

Ida anno 1999 kan jeg jo bare se i minner, minner som i stor grad er påvirket av den Idaen jeg er nå, men jeg tror hun var litt mindre glad i rutiner enn jeg er nå. Om morgenrutinene er lettere overdrevne i teksten som følger, så var iallfall flodhestvekkerklokka som beskrives akkurat like fryktinngytende som den høres ut:

Vekkerklokkeangst

Er det noe jeg virkelig misliker så er det vekkerklokker! Når jeg hører en vekkerklokkelyd av noe slag, går det frysninger gjennom meg og jeg får gåsehud. Det hele kommer vel av at jeg er B-menneske. Jeg har alltid vært det og kommer alltid til å være det. Jeg har mine mest kreative innfall og idéer om natta, i skrivende stund er for eksempel klokka halv ett om natta og inspirasjonen suser på.

Jeg er et nattdyr.

Om dagen rusler jeg rundt, lavmælt, lut i ryggen og med mørke poser under øynene. Når natta begynner å nærme seg, blir jeg mer og mer opplagt og våken.

Natten er min tid av døgnet

I feriene fungerer dette utmerket, da kan jeg jo sove så lenge jeg vil om morgenen og våkner kanskje engang utpå ettermiddagen, våken og opplagt til natten som venter. Så kommer vi over på det som igjennom år, sakte men sikkert, har bygd opp min vekkerklokkeangst: Skolen.

I og for seg er jo skolen ålreit. Men når jeg etter tre timers søvn våkner av at ei vekkerklokke, formet som en rosa flodhest med rockering, skriker høylydt:
”One, two, Ah – one, two, three, four!” gjentatte ganger for så å se på deg med et ironisk glis når du trykker ned knappen: ”Good Mooorning!”

Da har mitt verste mareritt blitt til virkelighet.

Etterhvert vennet jeg meg dessverre til lyden og kunne prestere å sove rett igjennom ringinga. Dette førte til at flere vekkerklokker ble satt i aksjon.

Jeg gruer meg allerede til morgendagen. Det første jeg våkner av er klokkeradioen. Den står på nattbordet så jeg sovner som regel etter å ha slått av den. Deretter ringer flodhestklokka. Den står på en stol litt ute i rommet så jeg pleier som regel å kaste noe på den, for eksempel puta eller ei bok.

Som en siste reserve har jeg ei ordentlig gammeldags vekkerklokka med en infernalsk høy lyd. Den står som regel øverst i bokhylla, eller en annen lur plass, sånn at jeg må stå opp, hente en stol, klatre opp på den, for så å endelig nå målet mitt: Å kverke vekkerklokka.

Hver kveld når jeg legger meg går jeg til sengs med angst:

  • Angst for at jeg neste dag skal sove rett igjennom alle vekkerklokkene.
  • Angst for at jeg tilslutt skal vise meg immun mot vekkerklokker.
  • Angst for å aldri ha muligheten til å føre et normalt og sivilisert liv.

Vekkerklokkeangst

Reklamer

5 tanker om “Dypdykk i arkivene: Vekkerklokkeangst

  1. >jeg kjenner angsten selv ennå. Det værste er at jeg har klart å ødelegge flere gode sanger fordi jeg har brukt de som vekkerklokkelyd på mobilen. hver gang jeg hører de nå skvetter jeg som om jeg har fått støt. gah!

  2. >Haha, ja, jeg kjenner igjen den! Jeg holder meg utelukkende til den vanlige klokkealarmen på grunn av det, men begynner å leite etter mobilen når jeg hører To Zanarkand fra FFX fordi jeg hadde den som ringetone så lenge :PVurderte å kjøpe ei sånn der vekkerklokke som kommer med naturlig sollys og fuglekvitter, men klarer ikke å tro på at jeg kommer til å våkne av den, tross all rosen syvsovere gir den…

  3. >jeg har også lurt på om jeg skal falle hen til noe slikt. Særlig det med sollys er det som får en liten del av (skeptikeren i) meg til å tro det er et lite håp. lov å si fra om du faktisk får tak i en slik sak!

  4. Tilbaketråkk: Døgnrytme og konvensjoner « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s