Briller, en hyllest

Til alle dere som har søkt på briller og endt opp her hos meg. Det er på tide å gjøre noe med den klare brillemangelen denne bloggen så lenge har vært prega av. For hvorfor i all verden skal det ikke stå noe vettig om briller her? Det er rett og slett en skam!

Disse innramma glassa med styrke i er nemlig noe jeg har et langt og varig forhold til. Jeg har sett verden med nye briller nesten en gang i året siden jeg var ni. Mitt perspektiv på tilværelsen blir stadig dårligere og svakere, og da er de der, brillene, og sørger for at jeg fungerer som et normalt menneske. Uten dem ville jeg famla rundt i blinde.

Og hvem sier at briller er så ille? Det er da ikke noe galt i å være brilleslange, skal man tro Knutsen og Ludvigsen (Spotify, Wimp)! Det er da mye bedre enn å være en grå og vanlig filleslange? Eller en vissen slapp persilleslange? Nei, man må si seg enig: Vi briljerer mye mer, vi brilleslanger. Dorothy Parkers påstand – Men seldom make passes. / At girls who wear glasses – er vel forlengst forelda i vår moderne tid, der det er blitt så trendy at folk til og med bruker glass uten styrke!

Ikke bare gjør de meg klarsynt, men brillene er også ei kilde til stor underholdning for mine medmennesker! En kjæreste jeg en gang hadde likte å gjemme brillene mine etter jeg hadde sovna, for så å se meg famle rundt om morran mens han nynna themesangen til Batman (siden jeg var «blind as a bat«). Selv liker jeg å låne bort brillene mine som partytriks litt utpå kvelden, spesielt etter et par glass vin, men Tim bidrar her med noen forhåndsregler for de mindre bebrillede individer: «Aldri aldri aldri aldri prøv å bare ‘ta’ brillene av noen som bruker dem. Selv om du er full og har det gøy.»

Men det blir mye gøy av dette nødvendige tilbehøret for oss svaksynte og halvblinde. også for oss som er fullstendig avhengige av dem. På nittitallet, da jeg hadde store, gulaktige tantebriller, husker jeg godt hvordan det å vippe brilleglassa ned i kinnet til en grufull grimase var nok til å få enkelte av gutta i klassen til å le seg fillete.[1] Åja, den bebrillede er garantert oppmerksomhet så det holder!

Brilletriks er nok likevel ikke noe å gjøre seg kjent på, men skulle man være så heldige/uheldige (stryk det som ikke passer) å oppnå kjendisstatus, kan jo solbriller være en nødvendighet. Fred Allen sa iallfall at «En kjendis er en person som strever hardt for å bli kjent, for deretter å gå med solbriller for ikke å bli gjenkjent.»

Solbriller kan man jo finne på å bruke en formue på, men selv foretrekker jeg, i likhet med ZZ Top, cheap sunglasses (Spotify, Wimp). De gjør nytta de også. Tror mine kostet 29,50 på en bensinstasjon en påske for ørt-og-førti år siden. Jeg har flere par, men ingen ekstremt dyre. Et av dem var knæsj rosa, firkanta og med bling rundt kanten, men de har jeg gitt bort etter å ha blitt ledd kraftig og betraktelig ut av omverdenen. Men solbriller er viktig, uansett fasong. De beskytter øya mot sola, og de er gode å ha. Sjøl sleit jeg lenge med kraftige hodepiner og lysømfintlighet og tusla dermed rundt inne i leiligheta mi med solbriller på som en annen eksentrisk eremitt, men det hjalp massevis. Fineste solbrillene.

For de som gjerne bruker linser, kan det være godt å ta en pause av og til. Plukk av deg disse slimete fremmedlegemene (pass på at du har lokalisert brillene først) og unn deg en Brilledag! Du vet du har godt av det. De som vanligvis sminker seg, kan avstå fra dette på brilledagen med hell. Har du hatt ølbriller kvelden før kan det være ekstra godt å hvile øynene på noe mer behagelig og tenke fremover.

Og mens vi tenker fremover… Joda, det hadde vært fint å ikke være fullstendig avhengig av briller. Jeg har -6,75 i styrke på begge øynene pluss dårlig samsyn og prismer i glassene. Legger jeg fra meg brillene uten å tenke over hvor, finner jeg dem ikke igjen aleine. Jeg kan ikke gå på butikken, jeg kan ikke se på TV, jeg kan ikke lese. Jeg kan knapt sminke meg uten briller, og det er med fare for å sniffe en solid dose øyenskygge. Hadde jeg levd i middelalderen ville jeg vært sosialt handicappa. Det gjør jeg heldigvis ikke. jeg er glad i brillene mine, jeg. Og så får man prise seg lykkelig over at man i det minste ser både vakker og ekstra belest ut i dem![2]

Ja, en gang, kanskje, når synet stabiliserer seg, skal jeg våge meg på en laseroperasjon. Betryggende er det likevel å vite at jeg alltid vil være avhengig av briller, på grunn av samsyn og hornhinner. Men jeg vil kunne finne dem igjen hvis jeg tar dem av, jeg vil kunne se hva som skjer hvis noen snapper dem fra meg på fest (jmf. Tims klok-av-skade-oppfordring), jeg vil kunne gå uten dem på trening. Om jeg vil, kan jeg til og med gjøre som Haldis Moren og Tarjej Vesaas og sette brillene på min (hypotetiske[3] katt:

”Eg sette brillene på min katt, san,
for at eg betre skulle kjenne’n att, san.
Men katten sa at det er reint umogleg
Å bruke briller på musejakt.”

Selv på katta ville jeg finne brillene. Det vil bli mye lettere. Men jeg er litt glad for at jeg fortsatt vil trenge lese- og kjørebriller. Jeg ville nok ærlig talt savna dem litt hvis jeg ikke hadde trengt dem i det hele tatt lenger.


1. At jeg i tillegg var velsignet med en regulering som fikk meg til å ligne Jernkjeven var nok bare en bonus.

2. Jeg har ikke Dorothy Parkers problem, for å si det sånn, og tantebrillene er erstatta med nette intellektuelle rammer.

3. Veldig hypotetiske. Jeg er dessverre allergisk 😦

(Takk for kreative og fine innspill fra alle dere brillefine mennesker på Twitter: Dere og dere, blant anna)

Reklamer

7 tanker om “Briller, en hyllest

  1. >Fin post! Verdt ei våkenatt :)Jeg planla også… kanskje… en laseroperasjon… med tid og stunder, når jeg ble modig. Men en dag sa optiker: nå har du egentlig ventet for lenge, snart kommer synet ditt til å endre seg igjen den andre veien, og da trenger du jo briller igjen uansett. Så nå har jeg slått det fra meg. Heia briller!

  2. >Jeg har brukt briller siden jeg var 19, og de har blitt en del av meg. Tenker ikke over de i det hele tatt, bortsett fra at jeg er veldig glad i de.Folk synes jeg ser snål ut uten briller, så det virker som ikke bare jeg er vant til de. :DEn hyllest til briller kan jeg være med på 😀

  3. >Takk for hyggelige kommentarer 🙂Bharfot: Hvor gammel er du? Jeg er fem-og-tyve og synet har ennå ikke stabilisert seg…Plosiv: *ta frem pom-poms og lage heiarop*Stein Roar: De er gode å ha!

  4. Tilbaketråkk: Om å finne seg et nytt hjem « ziarah sier:

  5. Tilbaketråkk: Om å finne seg et nytt hjem « ziarah sier:

  6. Tilbaketråkk: De tingene jeg gjerne vil bli kvitt er sånne man ikke kan gjøre noe med. « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s