Øya, av Linn Strømsborg

Denne lille fortellinga fikk jeg i julegave fra Anne-Stine og det første jeg tenkte da jeg var ferdig var at det var altfor lite av den. Jeg ville lese mer, lese den om igjen. Det andre jeg tenkte var at jeg ville melde meg inn i Flamme forlags singelklubb, slik at jeg ikke går glipp av lignende perler i framtida. Som sagt, så gjort.

Boka handler om ei jente på festival, en vennegjeng, en som har flytta, men er tilbake igjen på ferie, og det hele foregår under Øyafestivalen. Det er mye å kjenne seg igjen på, både i de mellommenneskelige forholda og i festivalskildringa. Selv om jeg aldri har vært på Øya, har jeg vært på andre festivaler, og det er en helt særegen stemning som formidles utrolig godt i denne lille boka. Liker spesielt det med å vandre rundt aleine på en festival, å sitte på en stein, eller lene seg mot et tre og bare lytte og se – å se etter kjente, å føle seg komfortabel eller ukomfortabel med at man står der aleine. Møtepunktet, hvor lett man mister hverandre. Mobilen som ikke lenger er effektiv for å få tak i folk… etc.

Narratologien er også interessant, med bruken av andreperson når fortelleren møter en gammel venn. Han er bokens du, det er ikke oss, leseren, men det gjør det ikke problematisk på noen måte, det er nesten så det gjør nærheten mellom de to tydeligere, fordi han er hennes «du», han blir hakket nærmere enn Stian og Therese og alle de som skildres i tredje person. Det er fint, og det er gjenkjennelig, og det får meg til å tenke på hvordan det av og til kan være å treffe noen som man en gang har vært utrolig glad i, hvordan det er å være andre mennesker samtidig som vi er de samme, hvordan det er når ordene er vanskelige å finne. Anbefales, men den er utsolgt fra forlaget og dere får IKKE min. Åneida. Den skal stå i hylla mi, tenk. Fine lille boka!

Advertisements

3 thoughts on “Øya, av Linn Strømsborg

  1. >Svar: Snakker du om den andre boka i serien, altså "catching fire"? Eller den tredje som ikkje er komen ut/skrive ferdig? :)Uansett, så har eg lese den andre boka, og likte den utruleg godt. Både den og "the Hunger Games" var blant dei desidert beste bøkene eg las i 2010, det var liksom akkuratt den type bøker eg likar, for å sei det slik 🙂 Gler meg sjukt til den tredje og siste boka i serien, så eg håper det ikkje er lenge til den er på markedet :)Graceling vart eg skuffa over, det kan rett nok vera for at eg hadde for høge tankar om den før eg byrja på ho, men eg vart no i alle fall skuffa. Den er litt som cola utan kolsyre, litt daff liksom. Ho fengjer ikkje noko særleg og vekker ikkje nyskjerrigheten min.. Vil plassera den midt på treet då, for historia bak er bra og orginal. Men eg syns kanskje ikkje historia er godt nok nedskrive.. (det er i alle fall den kjensla eg trur eg sat igjen med for eit halvt år sidan :P)Og ellers: Den boka virka kosleg! 😀

  2. Tilbaketråkk: Roskilde, ei poetisk festivalskildring « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s