Jeg har korte og brutale romanser med kaffe, men returnerer alltid til teens trygge favntak…

Det er så mye man kan si om te. Diskusjonen har gått på Twitter opptil flere ganger, og jeg skal ikke fortelle deg hvordan du skal drikke teen din. Jeg er av den oppfatning at folk må få drikke det de liker, men jeg vet at min teverden ble større, mykere og mer nyansert da jeg begynte å lære meg litt mer om te. Jeg er ingen ekspert, men har lest meg igjennom mange teforum på nett, ei bok og mange tebutikkers infosider. På oppfordring fra Hege vil jeg nå blogge litt om te, og mitt forhold til te, i tillegg til en del anbefalinger knytta til en nettbutikk jeg ofte bruker.

Te er en stor del av min hverdag, kanskje en av de tingene jeg nesten tar for gitt, og en dag uten te er en fattigere dag, en dag der noe mangler. Selv drikker jeg stort sett te i løsvekt, men bruker også teposer innimellom, kanskje oftest på jobb, der det er enklest. Det finnes mange små teselskaper som lager teposer med høy kvalitet på teen, men det er vel verdt å merke seg at det som oftest er den dårligste teen som brukes i posene – spesielt når det gjelder de større teprodusentene. Bildet som brukes for å illustrere dette er at du kan se for deg all teen på et bord – så sorteres alle de gode tebladene ut og selges i løsvekt. Støvet og rusket som er igjen på bordet puttes i teposer. Det er selvsagt ikke bare støv, det kommer jo fra teplanten, og det er jo te, men smaksopplevelsen kan ofte heves ved å velge løs-te, eller ved å styre unna storselskapene. Det finnes også poser man kan få kjøpt som man selv fyller te i, for å lettere ha med seg på jobb, for eksempel.

Uansett om du velger te i løsvekt eller teposer, er det viktig at tebladene har plass til å utvide seg. De er ofte rullet og trenger plass til å folde seg ut i vannet og dermed fordele smaken i tekoppen. Derfor er det aldri en god idé å fylle et te-egg sprengfullt av te, eller stappe så mye te inn i en pose som mulig.

Det er ikke gull alt som glimrer og alt som trekkes i kokende vann er ikke te. Teblader kommer fra planten camellia sinensis, og i utlandet skiller man gjerne mellom te (som har teblader fra teplanten i seg) og urtebrygg (infusions/tisanes, som ikke har teblader i seg, men lages utelukkende av f.eks kamille, peppermynte, rooibos, etc). Det finnes selvsagt te som har urter i seg i tillegg til tebladene, og da er det jo fortsatt te (selv om det fins purister som kun drikker ren te).

Akkurat som det finnes ulike druetyper man lager vin av, fins det teblader fra ulike tedistrikter som dyrkes under forskjellige forhold, plukkes og tørkes på ulik måte. Hovedtypene svart te (Darjeeling, Ceylon, Assam, etc) har gjerne navnene sine fra stedene de dyrkes eller teplantasjene de kommer fra. Men det skal vi ikke gå i detalj om her. Det som bør sies om tetyper er dette: Man deler gjerne «ekte» te inn i tre undergrupper: Sort te, grønn te og hvit te. Disse tre typene te skal trekkes på ulikt vis for å frem best mulig smak. Jeg skal også si litt om oolong-te.

Sort te plukkes og rulles og tørkes over varme. Slik går den igjennom en gjæringsprosess. Noen typer sort te røykes. Felles for all sort te er at den tåler høye temperaturer. Her skal vannet helst være kokende (minumum 90 grader). Det trenger ikke boble av vannet, men det bør ryke godt av det. Trekker man sort te for lenge (mer enn fem minutter), blir den bitter. Noen sorte teer er kraftige på smak og gjør seg godt med litt melk i, eller litt brunt sukker for en karamellisert ettersmak. 

Grønn te plukkes ofte tidligere i tesesongen og man går inn og stopper gjæringa tidlig i prosessen. Dette gjør at tebladene ikke tåler like høye temperaturer, og har du kokende vann på grønn te, vil du oppleve at den som regel blir bitter. Noen har til og med venna seg til denne bitre smaken og liker den, og for all del, jeg skal ikke fortelle deg hvordan du må lage teen din, men ved lavere temperaturer kommer flere av teens nyanser frem i smaken. Rundt 80 grader er en god temperatur, og har du ikke termometer kan du igjen bruke vanndampen som målestokk. Det kan ryke litt av vannet, men ikke mye. Grønn te bør trekkes maks tre minutter, sier de, men jeg trekker ofte min lenger. Her kan også tebladene trekkes flere ganger uten at smaken blir bitter, så lenge vannet har rett temperatur (Det finnes til og med tepurister som sitter og beskriver nyansene i smaken ved første trekning, andre trekning, osv… Men så avansert er ikke jeg. Økonomisk, derimot. For all del.)

Hvit te plukkes på våren, og det er ofte teknopper som ikke har blomstret ennå. Teen er veldig frisk og god når den trekkes på rett temperatur, rundt 70-80 grader. Her bør det ikke ryke av vannet lenger i det hele tatt. Hvis det bobler eller ryker av det, forsvinner en del av smaksnyansene.

Mellom grønn te og sort te, finner vi oolong, der gjæringsprosessen stoppes et sted midt i mellom, litt forskjellig for ulike typer oolong-te. Sånn sett varierer også temperaturen vannet bør ha, her er det greit å prøve seg litt fram.

Jeg oppdaga nettbutikken Adagio i 2006 og har testa mange av teblandingene derfra – Kanskje litt teit å bestille te fra USA, te som igjen egentlig kommer fra Asia, med tanke på all flyginga frem og tilbake – men det er virkelig god te. De har også en hendig ordning som fungerer slik: Man får ett poeng per dollar man bruker, poeng for å skrive anbefalinger (reviews) av produkter man har bestilt og poeng hvis man gir gavekort til noen som begynner å bruke butikken. Når man får hundre poeng kan man trekke fra 10$ på neste bestilling. Smart, hvis man likevel skal bestille!

Før jeg går i dybden om nettbutikken: Ingen fra Adagio har bedt meg om å reklamere for dem, så jeg er på ingen måte sponsa. Men, hvis du casher inn et gavekort fra meg, tjener jeg ca seks kroner på det. Jeg vil likevel være klar på én ting: Dette blogginnlegget er ikke motivert av de seks kronene. Jeg ville aldri anbefalt en nettbutikk jeg ikke likte, uansett hvor mye de hadde betalt meg.

Jeg foretrekker USA-avdelinga til Adagio, de har mye bedre utvalg enn den europeiske nettbutikken som har lager i Storbritannia. Som regel bestiller jeg smaksprøver (samples) av teene, og de får man i sånne små, fine metallbokser med nok til 5-15 kopper alt ettersom hvor mye te man bruker pr kopp (som regel er én teskje nok). Det er en veldig fin måte å teste nye teblandinger på uten å bruke masse penger på det. De fleste prøvene ligger rundt 3$ i pris, og på boksene står det nesten alltid temperatur og hvor lenge teen skal trekke på nesten alle! (i Fahrenheit, men 212’F=100’C og 180’F= ca 80’C)

Smaken er som baken, men jeg tenkte jeg skulle si litt om de tetypene jeg har testet på Adagio. Et så stort utvalg som man møter når man kommer dit kan nesten bli litt vel mye å velge mellom, så her er mine anbefalinger. Alle de «klassiske» sorte teene får mye skryt, også av andre Adagioentusiaster. Assamblandingene, ceylon, de ulike Darjeelingteene… Jeg likte Earl Grey Bravo og Irish Breakfast, men Darjeeling #2 er nok favoritten (jeg elsker Darjeeling, det blir kalt teens champagne når man sammenligner teens verden med vinens). Yunnanteene syntes jeg smakte jord!

Når det gjelder de smakssatte sorte teene (flavors) så er ikke det helt «my cup of tea» (haha! trommevirvel!), iallfall ikke de som er mektige. De lukter ofte sterkt, men er gode for de som liker kraftig smak og «dessertteer». De jeg har prøvd og likte godt er almond og ginger (jeg er veldig glad i ingefær). Både Valentines og sjokolade syntes jeg var kjempekvalme, men jeg vet at mange liker dem godt (skal man tro review-ene). Det pleier også å komme juleteer i november/desember og de er ganske spesielle – jeg likte cranberry og candy cane best. Sistnevnte hadde små biter av polkastenger i seg!

Jeg oppdaget oolong gjennom Adagio og ble helt hekta – hadde en lang periode der jeg drakk BARE det. Favoritten er Jasmine #12, som er RÅDYR, men utrolig god. Syns sjasmin kan bli litt skarpt i grønn te og i andre varianter, men akkurat denne er utrolig god. Det er teblader som er rullet sammen i bittesmå kuler (jeg bruker 3-5 kuler på en STOR kopp) som folder seg ut når teen trekker. Peach oolong og grapefruit oolong liker jeg også godt, men oolong er en litt annerledes smak man må venne seg til. Absolutt best når den er helt varm, ikke så god lunken.

Hvit te har jeg også testet for første gang på Adagio. Silver needle og white peony er veldig gode, men favoritten er nok white blueberry (som jeg drikker akkurat nå)! Hvit smaksatt te lukter mye mer enn den smaker, men er veldig frisk og god når den trekkes på rett temperatur og den kan godt trekkes lenge, ettersmaken er behagelig og blomsteraktig. God som is-te er den også.

Av de grønne teene er favoritten helt klart citron green – den har jeg bestilt stor boks av og bestilt påfyll til én gang også. Den er frisk og god, en herlig blanding av grønn tesmak og sitrussmak! Cherry green likte jeg også godt! Casablanca Twist er ei blanding av mynte og grønn te og den er også kjempegod, selv om jeg kanskje foretrekker vanlig myntete. Genmai Cha er en såkalt «acquired taste» og smaker etter min mening NUDDELVANN.

Så er vi over på urtete (herbal), altså, per definisjonen vi ble enige om ovenfor, egentlig ikke ekte te. – Her er det da likevel absolutt mye godt. Blood orange er veldig frisk og god, som å drikke en appelsin! Foxtrot er ei fin blanding av rooibos, mynte og kamille som jeg liker selv om jeg ikke syns rooibos er så godt. (Rooibos går også under navnet «rød te» som gjør at mange tror at den også kommer fra teplanten. Det gjør den ikke, den lages av en rød, afrikansk busk. Den kan trekke i hundre år uten å bli bitter, men jeg er ikke så glad i smaken selv. Grønn rooibos er, på samme måte som grønn te, stoppet i gjæringsprosessen, og skal derfor være sunnere)

Cha cha har sitrongress, mynte og kamille i seg. Sitrongress ble brukt som antidepressiva før i tida i Orienten, og ikke uten grunn! Jeg blir som regel groggy og trøtt av den, og ofte i godt humør (og det er ikke placebo, jeg fant ut av det med sitrongresset ETTER at min ekssamboer lurte på hvorfor jeg lo i søvne). God er den også. Både spearmint og peppermint er gode – spearmint kaller venninna mi for tyggistte – fordi den smaker som spearmint-tyggegummi. Begge deler får jeg imidlertid tak i billigere og like godt her i Tromsø.

Rooibos og Honeybush har jeg ikke testa så mye, og jeg ser at de ennå ikke har fått grønn rooibos på Adagio. Husker karamellrooibosen som kvalm. Honeybush har en søtlig smak. Begge bør trekkes ganske lenge. Jeg er nysgjerrig på honeybush chocolate og vurderer å teste den. Decaf-te drikker jeg heller ikke – jeg vil ha ordentlig te hvis jeg først skal ha te, og er det seint på dagen drikker jeg urtete/fruktte/rooibos/etc istedet.

Jeg vil anbefale å bestille en starters-pakke med 4 samples på valgfri undergruppe te, ei lita bok med informasjon om te, og en telager, med det finurlige navnet ingenuiTEA. Det koster like mye for denne startpakken som det koster å kjøpe bare ingenuiTEA (19$), så det anbefales sterkt å velge startpakken istedet. ingenuiTEA er ikke en tekanne, men et slags verktøy du bruker for å trekke teen. Når den er ferdig trekt, setter du telageren oppå koppen din, og teen renner ut, mens tebladene blir igjen inni og kan f.eks skylles i do ved anledning, eller trekkes flere ganger hvis det er grønn te, hvit te eller oolong.

Adagio har også mye fint tetilbehør. Jeg har en glasskopp og en matchende glassmugge. Er veldig fornøyd med begge, spesielt førstnevnte fordi den tar akkurat så mye te som IngenuiTEA-lageren lager (en veldig stor kopp), så det er kjekt.

Hvis du vil ha et gavekort på 5$ til bruk på Adagio, kan du fylle inn mailadressen din her, så sendes det til deg med en gang. Jeg får som sagt noen poeng av dette på min handlekonto der, så dere står selvfølgelig helt fritt til å bestille uten å gå via meg.

NB! Husk at når du bestiller fra utlandet kan du måtte betale toll på forsendelsen! Det lønner seg derfor å bestille slik at prisen FØR shipping ikke overstiger 200 norske kroner.

Nok tesnobberi fra min kant! Hva synes du om te, kjære bloggleser? Har du en favorittbutikk (på nett eller ute i den store verden)? Har du noe du blir pretensiøs og snobbete omkring, slik jeg blir med te? 😉

Advertisements

18 thoughts on “Jeg har korte og brutale romanser med kaffe, men returnerer alltid til teens trygge favntak…

  1. >jeg elsker grønn te! og hvit, men hvit uten smak tilsatt smaker litt … fiskete. Genmaicha er godt. Le Palais de Thés har en skikkelig god grønn te som heter Fleur de Geisha – anbefales!

  2. >Du verden, dette var lærerikt. Jeg er ikke noen te-jente selv, jeg er ei skikkelig kaffekjerring. Men nettopp derfor er det gruelig kjekt med en sånn informativ innføring. Kanskje jeg skal være litt ellevill og prøve meg på et sidesprang med te?Men som kaffekjerring kan jeg jo få legge til at det var en stor opplevelse å få komme til Etiopia, kaffens opphavsland, og delta i ekte kaffeseremonier. Mmmmmm! 🙂

  3. >Te er en lun og varm elsker! Unn deg et sidesprang :DEtiopia høres kjempespennende ut! Kunne godt tenkt meg å besøkt en ekte teplantasje en gang 🙂 Er glad i kaffe, men det blir en gang i blant, om morran. Te drikker jeg døgnet rundt, minst en liter om dagen.

  4. >Dette var supert og veldig informativt! Nå kan jeg sende link til de jeg har vervet:) Jeg skal til å bestille for andre gang allerede og da er det store bokser av grønn sitron, foxtrot og apple spiced chai som står øverst på lista. Ellers liker jeg også godt Irish Breakfast, og tror nok jeg må bestille den og. Ellers har jeg tenkt å prøve meg på hvit te denne gangen. Jeg er deg evig takknemlig for at du introduserte meg for denne nettbutikken:D

  5. >Etter anbefaling fra Hege har jeg også prøvd teer fra Adagio. Fikk pakken i posten i går, med telageren og 9 forskjellige smaksprøver + en eske Citron Green. Har hatt med teen på jobben i dag og reklamert litt. Og den er så rund og god i smak at jeg bare vil drikke te hele tiden.

  6. >Jeg har nettopp meldt meg inn i og bestilt startpakken selv, på anbefaling av Hege. Hu laga et par kopper med te til meg, og det var knall, så jeg gleder meg masse!

  7. Tilbaketråkk: Om å finne seg et nytt hjem « ziarah sier:

  8. Tilbaketråkk: Om å finne seg et nytt hjem « ziarah sier:

  9. Tilbaketråkk: Tesnobb søker barista.B.M.: Tålmodighetskrav « ziarah sier:

  10. Tilbaketråkk: Yedo Sushi – en nølende tommel opp. « ziarah sier:

  11. Tilbaketråkk: Tante Ingers tehus, for deg som elsker te. « ziarah sier:

  12. Tilbaketråkk: Tekonkurranse (del 2): Hvor leserne får en rekke tetips og en vinner av tekonkurransen kåres. « ziarah sier:

  13. Tilbaketråkk: Snart er det oss på Tante Ingers tehus (med video). « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s