Døgnrytme og konvensjoner

Døgnrytme er interessante greier. Noen mener at tidlig opp og tidlig kveld er godt for både kropp og sjel, at morgenstund gir gull i munn og lignende, mens andre sverger på at de finner kreativiteten kun i de seine nattetimer. Animaniacs slår fast at «Early to rise, Early to bed» makes a man healthy, but socially dead.

Selv må jeg innrømme at jeg har hatt en noe vekslende holdning til rutiner. Da jeg var femten, var jeg overbevist om at jeg var et nattedyr, i juleferien lot jeg søvnen ta fullstendig kontroll over døgnrytmen; jeg var sykemeldt og sov på de merkeligste tidspunkter og ofte lenge av gangen. Når hverdagen skal gå rundt som normalt og man ikke kan forholde seg til sin egen lille private sfære, er det imidlertid særdeles upraktisk å være døgnvill. Det er forventet at man skal være våken når noen ringer etter kl 12. En A4-jobb er fra 8-16. Dagligvarebutikkene stenger seinest 23.

Når nå sola har snudd og snart begynner å vises over fjellene her i Tromsø, så føles det merkbart godt å være våken. I 2010 har jeg allerede eksperimentert med egen kreativitet og lagd nye rutiner både for skriving og søvn, med merkbare resultater. Jeg er tidlig oppe om dagene, våkner ofte av meg selv rundt 06-07, og har ei blokk på nattbordet. Det første jeg gjør når jeg våkner, før jeg står opp, før jeg dusjer eller spiser, er å skrive i den blokka. 5-15 minutter, hva som helst. Ukritisk, uten mål og uten tanker om at det som skrives skal brukes til noe.

Jeg hadde forventa at det skulle bli bare vrøvl, men det har vist seg å ofte bli minner, drømmer og rare tankerekker jeg ikke visste at jeg hadde. Det kjennes litt som å løsne på idéer, som om jeg har en løs melketann som rikkes på til den faller ut, slik at jeg kan kjenne på den nye tanna som er på vei ut og ligger rett under tannkjøttet. Selv om jeg ikke bruker det jeg skriver i den blokka til noe, har det vært med på å gi meg idéer som brukes i andre sammenhenger. Dette hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si, men morgenstund har faktisk gull i munn.

Som et resultat av min tendens til å våkne tidlig, har jeg fått en ny avhengighet. Rundt klokka fem roper sofaen på meg, og jeg tar en liten powernap på 30-40 minutter. Som regel går det bra og jeg kommer meg opp igjen. Etter det sitter jeg våken til rundt midnatt, av og til seinere. Og sånn går dagene, det fungerer. Dette er imidlertid ikke ment som noen modell å følge, ingen anbefaling for mestring av døgnrytme.

Jeg syns man skal skape sine egne rutiner, gjøre livet sitt interessant på egne premisser. Lese erotisk poesi, være våken når man finner det for godt, være så lite uskyldig som man er… Jeg sier som Dorothy Parker: …I shall stay the way I am. Det er tirsdag, og jeg deler som vanlig et dikt – ja, i dag får dere faktisk to!

Interview

The ladies men admire, I’ve heard,
Would shudder at a wicked word.
Their candle gives a single light;
They’d rather stay at home at night.
They do not keep awake till three,
Nor read erotic poetry.
They never sanction the impure,
Nor recognize an overture.
They shrink from powders and from paints …
So far, I’ve had no complaints

Observation

If I don’t drive around the park,
I’m pretty sure to make my mark.
If I’m in bed each night by ten,
I may get back my looks again,
If I abstain from fun and such,
I’ll probably amount to much,
But I shall stay the way I am,
Because I do not give a damn.

Advertisements

5 thoughts on “Døgnrytme og konvensjoner

  1. >Ah, elsker Dorothy Parker.Jeg skulle ønske jeg kunne ha sånn fin døgnrytme som det du beskriver. Jeg har hatt kraftige søvnproblemer hele livet, og de blir gjerne litt ekstra ille om vinteren, så nå for tiden har jeg verdens sykeste rytme (eller mangel på sådan), fordi jeg rett og slett bare må sove når jeg kan ift skole og jobb. Håper den retter seg ut litt mer etterhvert…

  2. >Det er en fin øvelse å skrive ukritisk som det første man gjør hver morgen. Jeg tror jeg skal prøve-adoptere den vanen. Sånn før jeg skrive min 1000 håpløse ord. 🙂

  3. >jeg så på et program på tv en gang at hjernene våre er visstnok programmert forskjellig, så for noen er egentlig et døgn 25 timer, mens for noen er det bare 23, og derfor fungerer det ikke at alle har samme døgnrytme her i verden fordi vi rett og slett er programmert forskjellig.når det er sagt gruer jeg meg til å gå på jobb klokken 7 i morgen, ettersom jeg har blitt vant til å legge meg klokken 6 😛

  4. >Jeg måtte tvinge meg til å få "normal" døgnrytme etter at jeg fikk barn. De våkner jo sånn en gang rundt 6-7.. Men jeg liker morgenen når jeg først klarer å komme meg opp fra senga, det er det kritiske punktet for meg. Oppstandelsesfasen er rett og slett grusom. Så fort den er unnagjort, er det greit. Jeg har vurdert hypnose for å bli mer positiv til akkurat den biten ;)Og sånn på slutten, tusen takk for fine dikt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s