Gengangere, eller hvorfor Ibsen er sjef…

Det er så mye man kunne sagt om Gengangere, det er så mye jeg vil si. Jeg har lyst til å si noe om den fjerde veggen, om titteskapteateret, om såpeopera og reality-TV, om slekt og intriger og kvinnesyn. Jeg får lyst til å dra frem Pierre Bourdieu og feministisk litteraturteori fra lomma. Jeg har lyst til å si noe om doxa – alt vi tar for gitt og ikke stiller spørsmål ved, de innarbeida oppfatningene vi har uten å vite at vi har dem, gjenferdene i hjernebarken:

FRU ALVING: (…) Men jeg tror nesten vi er gjengangere alle sammen, pastor Manders. Det er ikke bare det vi har arvet fra far og mor som går igjen i oss. Det er alle slags gamle avdøde meninger og alskens gammel avdød tro og slikt noe. Det er ikke levende i oss; men det sitter i allikevel, og vi kan ikke bli det kvitt. Bare jeg tar en avis og leser i, er det liksom jeg så gjengangere smyge mellom linjene.

Jeg vil sitere Ibsen som sa at minoriteten alltid har rett, som sa at han ville rense kloakken, mens Zola ville bade i den, jeg bobler litt over her jeg sitter, fordi jeg har lyst til å si alt på en gang. Og fordi det er så godt å se Fru Alving påpeke at kapteinen var like mye en fallen mann som Johanne var en fallen kvinne, det er så fint å tenke på at det er Ibsen som hadde de tankene og som la dem i hennes munn! Det er sjokkerende å tenke på at Gengangere var bannlyst fra teaterscenene i flere tiår etter det kom ut, folk ville ikke ta i Ibsenstykker med tang, han gikk for langt, han gikk langt over streken, og han gjorde noe viktig.

PASTOR MANDERS: Ja, tenke seg bare, – for lumpne tre hundre spesier å gå hen og la seg ektevie til en fallen kvinne!
FRU ALVING: Hva sier De da om meg som gikk hen og lot meg ektevie til en fallen mann?
PASTOR MANDERS: Men Gud bevare oss vel; – hva er det De sier? En fallen mann?
FRU ALVING: Tror De kanskje Alving var renere da jeg gikk med ham til alteret, enn Johanne var da Engstrand lot seg vie til henne?
PASTOR MANDERS: Ja men det er dog så himmelvidt forskjellige ting –

O RLY, Pastor Manders? Er det virkelig det? Ok, det er ikke så radikalt i dag, og på samme måte som vi glemmer hvem vi var for tyve år siden, er det lett å bli historieløse i vår enkle hverdag, vi går oss selv så lett av minne, som Fru Alving sier til pastoren. Men hva er våre gjengangere i dag? Hva måtte Ibsen ha skrevet for å provosere like mye nå som han gjorde da? Spennende, spennende. Det klør i akademikerfingrene og jeg har lyst til å analysere og skrive og kose meg.