Hverdagen som frilanskonsulent i forlagsbransjen

Seks manus som venter på å bli lest og vurdert.

Herregud, Ida, du er så heldig! Jeg mener, du jobber med å lese bøker. Det er jo drømmejobben! sier en venninne til meg over en kopp kaffe innimellom leseøktene mine. Og jeg tar meg selv i å tenke, at jo, hun har et poeng, det fins desidert kjipere jobber å ha. Før jeg begynte å frilanse som konsulent visste jeg knapt hva det innebar, og derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om jobben for andre nysgjerrige.

Jeg har ikke bare én jobb, og jeg kunne nok ikke levd kun på frilansinga, men jeg har, siden jeg begynte i 2007, fått både flere oppdrag og etterhvert oppdrag fra flere forlag. Det er ikke noe man tjener seg rik på – standardhonoraret i bokbransjen er 1500 kroner per manus, og etter skatt (hvis man gjør som meg og skatter 36% til biarbeidsgivere) utgjør det ca 800-900 kroner. Arbeidsmengden varierer, man kan gå månedsvis uten arbeid og så plutselig få mye på en gang. Som frilanser er man aldri garantert oppdrag og hvor mange henvendelser man får, avhenger av flere ting:

  • Hvor raskt man leser og vurderer.
  • Kvaliteta til det man sender fra seg og hvor nyttig uttalelsen er for forlaget.
  • Hvor flink man er til å gjøre verden oppmerksom på at man eksisterer og er interessert i jobb.
  • Hvor stort behov forlaget har for konsulenter på et gitt tidspunkt.

Så hva innebærer det egentlig å være konsulent for et forlag? Hvorfor trenger de konsulenter? Et forlag får tilsendt mange manus til vurdering, såpass mange at de som regel ikke kan lese alle selv. Da er det greit å kunne sende fra seg noe av arbeidet til en ekstern konsulent som leser, vurderer og skriver en uttalelse slik at forlaget kan avgjøre om det er verdt å se nærmere på.

Jeg har (foreløpig) kun jobba med utenlandske manus, noe som betyr at jeg får tilsendt bøker, eller manus i A4-bunker, som allerede er utgitt eller antatt i utlandet. Mye av det vi leser i Norge er oversatt skjønnlitteratur, og forlagene må skaffe seg de norske oversetterrettighetene for å få gi det ut. Manusene jeg leser og vurderer er engelske, franske, svenske eller danske.

Jeg starter hver uttalelse med et (så kort som mulig) handlingsreferat, litt om forfatteren hvis vedkommende har skrevet noe før, og om mulig, ei sjangerplassering. Videre vurderer jeg hvordan historien fortelles (narrasjon og oppbygning), litterær verdi (stil, bildebruk, humor), tematikk og budskap, og mulig problematikk ved en eventuell oversettelse. Avslutningsvis tar jeg for meg målgruppe og salgspotensial. Målet mitt er at når redaktøren jeg jobber for har lest uttalelsen min skal hun eller han ha en følelse av å nesten ha lest boka selv. Uttalelsene mine varierer i lengde, men er stort sett mellom to og seks sider lange (Word, pt 12, enkel linjeavstand). Jeg siterer fra teksten for å illustrere poengene mine og forsøker å dra frem både positive og negative aspekter, styrker og svakheter.

Det er med andre ord en relativt krevende jobb. Man kan bli litt zombie i hodet mens det står på, spesielt hvis man har mange manus på en gang. Akkurat nå er min hverdag sånn her: Stå opp kl 05:45, dusje, lese manus X til frokosten, ta buss til sentralbordvikariatet mitt kl 07:45, lese manus Y mellom telefonsamtalene, dra hjem kl 15:00, spise middag, lese videre på manus X og håpe på å bli ferdig raskt slik at jeg kan skrive uttalelsene, sende dem, og begynne på manus Z… Men det er gøy! Jeg har hodet fullt av inspirasjon og leseglede ♥

Tremannen på skrivebordet mitt i zombiepositur.

Det er også et arbeid man lærer mye av. Man lærer noe om egen skriving, vurderingsevne og man blir flinkere til nærlesning av tekst; til å legge merke til og notere seg hva som gjør ei bok til det den er. Det krever en viss faglig kompetanse, i tillegg til selvdisiplin og tålmodighet. Det er en god måte å opparbeide seg erfaring innenfor forlagsbransjen og det er et privilegium å få lese bøker man ellers kanskje ikke ville visst at eksisterte. Alt man leser er selvfølgelig konfidensielt – Man kan ikke snakke om manusene med noen andre, ikke blogge om dem, og ikke tipse familie og venner om den fantastiske boka man leste i helga.

Så, hvordan blir man konsulent? Mange forlag har frilansere de har benyttet seg av i årevis. Det er selvfølgelig en fordel for dem å ha stabile mennesker de kan stole på, som de vet hva de kan forvente seg av. For min del begynte det med en telefon og litt flaks. Det gjelder å henvende seg til rette vedkommende til rett tidspunkt og videre handler det om å gjøre en så god jobb som mulig slik at forlaget ønsker å benytte seg av deg igjen.

Om det er drømmejobben er vel omdiskuterbart. Personlig syns jeg det er inspirerende, utfordrende og spennende. Jeg håper å kunne opparbeide meg nok erfaring til å kunne jobbe med litteratur i fast stilling, og jeg vurderer sterkt en master i litteraturformidling når jeg er ferdig med bachelorgrad nummer to, våren 2011.

Advertisements

20 thoughts on “Hverdagen som frilanskonsulent i forlagsbransjen

  1. >Jeg er imponert over at du orker å legge inn så mye innsats for så få kroner. Ettersom du ønsker å jobbe i bransjen kan jeg skjønne at det er verdt det for erfaringen, men det er jammen ikke gromme kår for dere frilanskonsulenter.Hilsen Sesselja frilansjournalist 🙂

  2. >Sesselja: Takk skal du ha 🙂 Nå ble jeg litt engstelig for at dette innlegget virka veldig negativt – Jeg tar stor glede i arbeidet, ellers ville jeg aldri orka. Og så har jeg to til fire ekstrajobber i tillegg. Og studerer… Så pengemessig avhenger jeg mer av Lånekassen enn av frilansinga 😉

  3. >Nei da, innlegget virket mer positivt enn negativt og gleden skinner gjennom. Jeg er bare "yrkesskadet" til å henge meg opp i honoraravtaler etc 😉

  4. >Ja, bokbransjen er avhengig av mange som yter mykje seriøs innsats for lite pengar. Forfattarane, til dømes.:-)Kjekk lesnad, dette. De er så usynlege, anonyme og gøymd bak uttaler få får lese.Men viktige!

  5. >Avil: Hei, velkommen på bloggen og takk for kommentar. Det er en usynlig jobb, men en jeg tar stor glede i 🙂 Bokbransjen er risky business, ja, kanskje aller mest for forfatterne (Prøver meg jo også skjønnlitterært…)

  6. >Hohum. Det er påfallende hvordan ingen av de som beskriver forlagskonsulentens jobb som "å lese bøker", jobber i forlagsbransjen. Jobben går jo for det meste ut på å lese dårlig litteratur slik at alle andre skal slippe. Men for all del, det er nok bedre enn mange andre jobber.Hei, forresten. Artig å se at jeg ikke er den eneste bloggende forlagskonsulenten her til lands.

  7. >Grande: Heisann, ja! Alltid hyggelig med andre språk- og litteraturinteresserte i bloggosfæren. Skal ta en titt på bloggen din når jeg har tid :)Selv leser jeg svært få dårlige manus. Jeg vurderer utenlandske manus, og dermed er de som regel allerede gode nok til å ha blitt antatt og/eller utgitt. Det er nok noe helt annet når man jobber med norske manus.

  8. >Spennende, definitivt spennende – men det makan til strev. Jeg lurer på hvorfor du gjør det, det virker jo som utrolig mye unødvendig ved siden av andre jobber..?

  9. >Kasiopeiia: Fordi det ser bra ut på CV-en, fordi det gir meg relevant arbeidserfaring for andre jobber i bokbransjen og fordi jeg i stor grad koser meg med arbeidet. Jeg er ikke ferdigutdanna og de andre jobbene mine er ikke voldsomt innbringende de heller, men til sammen blir det litt og alle monner drar. Tenker det er bedre å tjene penger på noe man liker å gjøre, selv om det ikke er så mye penger det er snakk om 🙂

  10. >Hm. Du må være heldigere med manuskriptene enn jeg. Jeg leser også mye utenlandsk, og nivået er selvsagt høyere enn i alt det som bare dumper inn i postkassen direkte fra håpefulle forfatterspirer, men jeg synes allikevel det er langt mellom godbitene. Det aller meste spenner fra halvbra til håpløst. At en bok er antatt et eller annet sted i verden, er jo ingen garanti for at den er god.

  11. >Grande: Du har et poeng der. Det skal sies at jeg er fulltidsstudent og har andre jobber i tillegg så jeg kommer ikke på langt nær opp til dine "flere hundre manus" i året.Kanskje jeg rett og slett har vært heldig. På de rundt førti manusene jeg har vurdert totalt har fem-seks av dem vært svært gode og med bred målgruppe. Andre er gode, men med snever målgruppe og så er det igjen noen få av dem (tre-fire, kanskje) som har vært særdeles dårlige. Til nå. Jeg får kanskje et annet perspektiv på det når jeg har lest mer.Hvilke språk leser du?

  12. >Det høres ut som om du er heldigere eller jobber for snillere redaktører enn jeg, ja. Eller kanskje er det jeg som er blitt gretten og overkritisk etter å ha holdt på med dette for lenge.Det går nok i de skandinaviske språkene og engelsk. Jeg leser vel for så vidt italiensk (og til nød litt fransk) også, men har hittil ikke gjort det i forlagssammenheng. Og det er kanskje like greit; det går ganske sakte på det språket, så det ville ha blitt lite innbringende.Skriver du forresten ofte uttalelser på seks sider? Jeg holder meg stort sett mellom to og tre, og det med 1,5 i linjeavstand.

  13. >Grande: I snitt er vel uttalelsene mine på ca tre sider. Jeg siterer en del når jeg skriver, og bruker enkel linjeavstand. (Foretrekker 1,5 linjeavstand når jeg skriver selv, men i malen jeg fikk tilsendt da jeg begynte å arbeide som konsulent brukte de enkel, så jeg har holdt meg til det.) Siteringa tar en del plass, men når jeg likevel noterer ned mens jeg leser, tenker jeg det kan være nyttig for en redaktør å få eksemplifisert det jeg snakker om – slik får de på en måte en bedre "følelse" av manusets kvalitet (eller mangel på kvalitet).Selv leser jeg aller mest på engelsk, men også på svensk, dansk og fransk. Mener det er seks eller sju av manusene jeg har vurdert som har blitt oversatt og gitt ut, så det kan godt hende jeg har vært heldig med det jeg har fått tilsendt.

    • Nei, du må jo snakke med forlaget du ønsker å jobbe for da. Ringe eller sende en åpen CV til rette vedkommende. Og ha relevant faglig bakgrunn. (Dersom du vil jobbe med å vurdere manus for oversettelse bør du nok ha flere språk enn engelsk.) Det handler nok også (som jeg er inne på i blogginnlegget ovenfor) om flaks med tanke på når man kontakter noen, dvs. hvorvidt de faktisk har behov for konsulenter idet man tar kontakt.

  14. Hei.
    Bloggen din kom opp når jeg søkte på manus leser for forlag.
    Dette er da noe jeg kunne ha tenkt meg til å gjort. Men er ikke sikker på hvordan jeg kommer i gang eller hvem jeg skal ta kontakt med.
    Har du noen ideer for ei som har lyst til å få seg en ekstra jobb på siden av den jeg har.
    Elsker å lese serier og bøker. Så har veldig lyst til å «jobbe» med bøker 🙂

    Vennlig Hilsen Siw-Rina (bokorm)

    • Stå på, les mye, studer språk og spør forlag om de trenger frilanskonsulenter. Har du kompetanse på et felt de trenger, er sjansen absolutt der 🙂 Å jobbe som konsulent er imidlertid ikke luksuriøst og knallbra betalt, så det er greit å ha en jobb ved siden av.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s