Så rart å være edderkopp…

Man kan si sitt om edderkopper. Ei jeg gikk videregående med jobba på dyrebutikk og samla på utstoppede taranteller og skorpioner. Hun likte å stryke på dem, tror jeg. Andre kjente hyler ved synet av selv den minste lille husedderkopp. Selv er jeg vel et sted midt i mellom.

Akkurat nå er det omtrent åtte småstore edderkoppdyr, vevkjerringer, på trappa mi. Jeg leier ei leilighet i samme hus som foreldrene mine. Da mamma så edderkoppene var hennes første impuls å støvsuge dem opp med sentralstøvsugeren. To dager seinere var de tilbake, og jeg innbiller meg at de er feitere nå enn de var før. Spørsmålet er da om det er nye edderkopper, eller om dette er de samme, som har kosa seg i en sentralstøvsugerdunk full av interessant edderkoppmat, før de bega seg på en ekspedisjon mot frihet og natur. Sånn ser de ut:

Vevkjerring, harvestmenn, Daddy longlegs... Kjært barn har mange navn.

Denne gangen fikk de være i fred, og jeg syns det er helt åkei, egentlig. De eter jo fluer og mygg. Like greit var det ikke den gangen jeg så en enorm korsedderkopp rett utenfor det halvåpne stuevinduet mitt. Frøkna var i full gang med å fortære ei stor flue, og jeg klarte ikke å la være å tenke på at vinduet hadde vært åpent lenge. For alt jeg visste kunne den åttebeina skapningen vært både én og to turer innom stua mi. Kanskje hun til og med hadde lagt egg? Grøss og gru.

En ting er sikkert – enten man er redd dem eller ikke – edderkopper er ganske fascinerende skapninger, for ikke å snakke om spindelvevet de spinner. Det er det ikke bare Inger Hagerup (jmf. blogginnleggets tittel) som har skrevet om. Jeg har tidligere blogget om et annet dikt der spindelvev er motivet, og her er enda ett. Ukas dikt er skrevet av E. B. White, som blant annet også er mannen bak Charlotte’s Web og Stuart Little.:

The Spider’s Web

The spider, dropping down from twig,
Unfolds a plan of her devising,
A thin premeditated rig
To use in rising.

And all that journey down through space,
In cool descent and loyal hearted,
She spins a ladder to the place
From where she started.

Thus I, gone forth as spiders do
In spider’s web a truth discerning,
Attach one silken thread to you
For my returning.

Korsedderkopp rett utenfor stuevinduet, juli 2009.

Reklamer

3 tanker om “Så rart å være edderkopp…

  1. >Fytterakkern! Jeg vet at det er helt ubegrunnet og sprøtt, men jeg klarer ikke å slutte å være hysterisk livredd edderkopper. Grøss!! Jeg drar (nesten, helst) ikke på besøk til folk som har overbygd inngangsparti bare pga disse monstrumene. En gang måtte jeg snu og overnatte hos søskenbarnet mitt fordi jeg kom hjem etter krypa hadde stått opp, og de hang overalt. Hjelp!Men det var et fint innlegg da:) Bildene må jeg prøve å fortrenge..

  2. >Jeg var veldig redd edderkopper for noen år siden, men etter jeg fikk barn og har måttet tåle snegleoppdrett og maursluking, så er jeg ikke så redd lenger. Snarere fascinert, som av alt annet småkryp som finnes i naturen!Fin post 🙂

  3. Tilbaketråkk: Mer visdom fra dyreriket. « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s