Åpninga av Ordkalotten 2010: Karavane.

Ordkalotten er en internasjonal litteraturfestival som arrangeres årlig i Tromsø, på Nordkalotten, og som har eksistert siden år 2000. Hvert år har festivalen et nytt tema, som gjerne kan tolkes både symbolsk og mer konkret, med lokale og globale perspektiv. I år er festivalens tema Karavane, med stikkord som reise, ankomst, oppbrudd, forberedelse, mål og hjemkomst. Festivalen pågår gjerne i ei uke, med flest arrangementer fra onsdag til søndag, 6.-10.oktober.

Noen arrangementer tjuvstarta allerede mandag, men den offisielle åpninga av festivalen fant sted på Tromsø bibliotek og byarkiv, onsdag 6.oktober. Paul Henrik Kielland fra biblioteket var konferansier og knytta de ulike delene av åpninga fint sammen og opp imot temaet. Før han kom på scenen, fikk vi musikk fra Olsens ballettinstitutt, ei forestilling som vises daglig frem til 14.oktober, og skal handle om en forflytningsprosess – ei karavane – mot det uendelige, og tar i bruk både musikk og mer visuell kunst som tekst, dans og teater.

Videre snakket Kielland litt om nettopp ordet «karavane» og assosiasjonene vi har til det. Han understreket det eksotiske og langsomme i forflytninga, og at det gjerne handla om et større reisefølge, før han ønsket oss velkommen til å ta del i følget. Bak ham hang et banner illustrert av bibliotekets besøkende. De hadde blitt bedt om å reflektere rundt festivaltemaet og skrive ned sine assosiasjoner. «Kulissene i dag er litt spesielle», sa Kielland, «slik som vi gjerne vil være.». Her er et assortert utvalg av ting som sto på banneret: «lukten av krydder», «synet av silke», «sneskuter», «en lang vandring», «Hanna Montana», «reise», «samhørighet».

Rauni Magga Lukkari og Laila Stien fremførte en prolog for festivalen, Lukkari på samisk og Stien med den norske oversettelsen. Selv syns jeg kanskje teksten idylliserte og hylla Tromsø litt vel mye, men den klang vakkert og understreka at temaet er relevant i samisk sammenheng, både i en tradisjonell og en mer moderne setting. De var begge flinke til å lese og jeg kjente på den følelsen jeg alltid kjenner på når jeg hører et språk jeg ikke forstår: Lysten til å lære, til å forstå. Jeg spisset ørene, prøvde å skille ord fra ord og gleda meg over frustrasjonen ved å ikke få det til.

Per Mathias Høgmo var invitert for å holde åpningstalen, men måtte utenbys og kunne dessverre ikke komme. Dermed sendte han inn en TIL-spiller fra reservebenken, nemlig Helge Haugen. «Dere syns kanskje det er litt rart at en fotballspiller står her og skal åpne en litteraturfestival» begynte han. «Jeg er nok ingen litteraturviter, men jeg liker å lese». Han snakket litt om hvordan litteratur var viktig for ham som menneske, men også som fotballspiller, og kunne avsløre at Høgmo brukte høytlesning aktivt i motivasjonsarbeidet. Spillerne har lest samme bok og valgt ut et sitat de har tolket og snakket om for resten av laget. Det å lese ga refleksjonstrening, påpekte Haugen, og det trengte man både i livet og på fotballbanen. Avslutningsvis leste han et sitat fra Følg din vei av Arne Næss, boka spillerne hadde lest i sommer.

Etter dette intervjuet Kielland hovedkvinnene bak festivalen, Aggie Peterson og Lene E. Westerås. Aggie Peterson er ny i år, og begynte i mars, midt i forberedelsesprosessen. Hun medga at det hadde vært mye å holde styr på, en del paniske oppvåkninger i femtida for å skrive ned ting hun måtte huske og at hun, passende nok med tanke på temaet, følte seg litt som en reiseleder, en kaospilot. Festivalens hovedsponsor i år er Cominor, og de har et samarbeid med bypoeter som leser høyt og har hengt opp diktplakater på bybussene. Westerås og Peterson takka alle samarbeidspartnerne, kunstnerutvalget (Morten Wintervold, Sigbjørn Skåden og Gerd Bjørhovde), og framfor alt, alle de frivillige. Tidligere har Ordkalotten vært kritisert for å ha et smalt program, men i år skal det være noe for alle, og de to damene sa seg fornøyde og stolte med programmet (som forøvrig, i papirversjonen, har samme format som Cominors bussruter).

Neste post på programmet var jazzpoesi, definert av Kielland som «noe helt annet» og som «ei forestilling som bryter barrierer». Esterine Iralu, fra Nagala, er Tromsøs første fribyforfatter, og hun jobber nå også som fribykoordinator, i samarbeid med International PEN. Sammen med seg på scenen hadde hun Ola Rokkones på saksofon og symbal og John Erik Boska på slagverk. De fremførte tre dikt, med musikk til: «Diamonds», «Månestråle» og «Ninja». Det første var kakafonisk og med stadig økende tempo og volum, men understreket diktets motiv om diamanter, diamantutvinning, de harde lydene og glasskår. Dikt nummer to handla om måneskinn i Tromsø, og musikken til var dus og mjuk, med innslag av klingende spilledåseaktige melodier som skulle illustrere måten lyset glitret på. Sistnevnte dikt handla om tagging og var småkomisk i si framføring, men med et godt sluttpoeng. De har konsert på Cirka fredag 8.oktober, kl 19:00 og er på Facebook som Jazz poetry.

«Nå ruller karavanen!» slo Kielland fast, før han la til et plutselig og rungende «BANG!». Ikke fordi han forsøkte å skremme oss (selv om mange nok skvatt i stolen), men fordi «BANG!» er navnet på Ordkalottens barne- og ungdomsprogram. Tidligere år har ikke tilbudet til de yngre vært like tydelig, men dette er gjort noe med i år. I den forbindelse ble spesielt Aud Tåga og Susanne Baumgärtel fra Troms fylkesbibliotek trukket frem som viktige pådrivere. Aslaug Eidsvik, Ingvild Holvik og Tove Nilsen fikk også ros.

De har bokbusskaravane ut til distriktet, og Kielland påpekte at programmet i år var et rotterace, i flere betydninger: Marit Nicolaysen er nemlig i Tromsø under festivalen og har allerede vært på byvandring og snakket om rotter. Hun har skrevet bokserien om Svein og rotta, og dette er virkelig bøker som appellerer til både voksne og barn. Etter publikums reaksjon å dømme vil nok mange vurdere å lese bøkene, det var nemlig utbredt humring og latter blant folk, mens Nicolaysen leste et utdrag fra boka Svein og rotta feirer jul på landet. Med rotta Halvorsen og Sveins feriekonflikter med tenåringssøskenbarna fikk åpninga av festivalen en varm og munter avslutning.

Festivalen er såvidt i gang og det er ennå mye å se fram til. Dersom du vil ta en titt på programmet, finner du det online her. Jeg kan også love at de neste innleggene mine om Ordkalotten blir betraktelig mindre teksttunge, jeg har nemlig huska kameraet mitt i dag! 😉

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s