Ordkalotten 2010: Mordkalotten med Tom Egeland

Ordkalotten har i noen år nå hatt en programpost med navnet «Mordkalotten», der krim skal være hovedtema. I år var Tom Egeland invitert oppover. Han skriver imidlertid ikke reindyrka krim, men snarere underholdnings- og spenningsromaner. I 2009 fikk han Rivertonprisen for Lucifers evangelium, og i år er han aktuell med Fedrenes løgner, en frittstående, skjønnlitterær roman som følger en familie fire generasjoner bakover i tid.

Tom Egeland.

Tom Egeland.

Lørdag 9. oktober ble han intervjua av Erling Steenstrup som aller først introduserte seg selv som rådgiver for kulturminner og bygningsvern i Tromsø kommune, men også som sjølerklært «bokstavjunkie». Han forteller oss at han foretrekker intelligent underholdningslitteratur, og legger til, retta mot Egeland: «I den forbindelse er det vel på sin plass å nevne at du slo Dan Brown tidlig på oppløpssida hva angår Maria Magdalena og slikt», og Egeland smiler. «Det går tydelig fram av ditt forfatterskap at du har bedrevet intens research i Bibelen», fortsetter Steenstrup, og spør hvor denne interessen begynte. Egeland forteller at de i hans barndom hadde boka Men Bibelen hadde rett i bokhylla, ei pseudovitenskapelig og kulturantropologisk bok som forsøker å bevise Bibelhistorien og blant annet «dokumenterte» Noahs ark.

Erling Steenstrup på biblioteket i Tromsø.

Erling Steenstrup på biblioteket i Tromsø.

«Som tiåring var jeg grenseløst fascinert av dette. Da jeg leste til konfirmasjonen ble jeg nok mer kildekritisk, selv om jeg avbrøt opplegget», sier han. «Jeg mista troen, men fascinasjonen forsvant aldri», legger han til. Spesielt fascinert er han av «det religiøse gen», det faktum at vi mennesker ser ut til å være spesielt disponert for religiøs tro:

«Mitt personlige standpunkt er at jeg ikke klarer å tro, spesielt på menneskeskapte trossymboler og -figurer. I et agnostisk øyeblikk kan jeg kanskje stille meg selv spørsmål som «Hvem starta The Big Bang?», men jeg tror ikke på en guddom som er hysterisk opptatt av å bli tilbedt, slik vi ser i det gamle testamentet». På det psykologiske planet syns han imidlertid det er interessant å se hvordan for eksempel mesopotanske myter har glidd rett inn i det gamle testamentet. Bibelhistoriene og mytene er ofte storslåtte epos, men Egeland tror ikke selv på det guddommelige aspektet ved dem.

«Men inspirerende er det likevel?» spør Steenstrup, og Egeland nikker. Han snakker om ei akademisk spenning knytta til mytene, og snakker i en liten digresjon om sin forkjærlighet for fotnoter som han opplever at folk flest hater (her må jeg bare skyte inn at jeg personlig elsker fotnoter, så han er ikke aleine om det). Så finner han tråden igjen. Selv om det for ham er inspirerende, syns han det er et paradoks at den type litteratur han skriver blir såpass populær: «Selv definerer jeg romanene mine som krevende underholdningsromaner. Jeg leker meg med historie, sannhet og fiksjon. Det er på mange måter et spill mellom meg og leseren – Hva er sant, og hva er oppdikta?».

Her trekker han frem Babels tårn som eksempel. Det fins historisk bevis for at Babels tårn har eksistert som «sigurat», en form for pyramide, men dette beviser jo ikke mytologien rundt. Den bibelske beretninga handler jo om hvordan menneskene forsøker å bygge seg opp til Gud, og så straffes for det med ei «babelsk forvirring», de får ulike språk. Etymologien bak ordet «babel» er i og for seg interessant. Det ligner et hebraisk ord som i mesopotanske kilder betyr «porten til Guds rike», kan Egeland fortelle.

Tom Egeland intervjues av Erling Steenstrup.

Tom Egeland intervjues av Erling Steenstrup.

Steenstrup sier at han som konferansier sitter med et lite dilemma. De skal snakke mest om Fedrenes løgner, men han tenkte også å kort gå innom Lucifers evangelium, men han vil ikke avsløre for mye av plottet. Noen ting vil han likevel gå inn på: «Lucifers evangelium må vel kunne sies å sprenge grensene mellom spekulasjonsteorier, myter og science fiction» sier han, og spør om Tom Egeland har lest Erich von Däniken, hvis artikler blant annet var å finne i Vi Menn en gang i tida.

Egeland er med på notene: «Ja, Däniken hadde en teori om at jorden i oldttiden ble besøkt av utenomjordiske intelligenser, og forsøkte på pseudovitenskapelig vis å argumentere for dette, med «bevis» som for eksempel at pyramidenes posisjonering dannet stjernebilder» forteller han.

«Det meste lar seg plukke fra hverandre, men tanken er likevel fascinerende. Man kan spørre seg selv hva som skjedde i overgangen mellom mennesket som vandrer med stammementalitet og mennesket som moderne, sivilisert og bofast. Noe må jo ha skjedd, for å gjøre oss bofast», sier han, men legger til at det selvsagt kan handle om ei naturlig utvikling, som den som gjorde at vi en gang ble tobeinte. «Som tankelek er det imidlertid besnærende å se for seg at det kom noen og oppdro oss til å bli tenkende mennesker, og det fins flust av eksempler i Bibelen som kan underbygge en slik lek».

Egeland understreker at han selv er skeptiker og rasjonalist, men at det innenfor romanen og fiksjonens rammer er interessant å leke seg med disse mulighetene. «Det handler om hvilket blikk man leser noe med», sier han. «Forsøk for eksempel å lese Esekiels bok som om den skildrer landinga til et «moderskip». Det er slående hvor godt det fungerer». For Egeland er litteraturen nettopp en slik lek med tanker: «Innenfor ei bok sine rammer må det meste være lov, så lenge du sannsynliggjør det i samsvar med bokas egen logikk».

Steenstrup bryter inn og peiler diskusjonen over på Fedrenes løgner, som på mange måter handler om en fiktiv slektshistorie. Han spør Egeland om romanen representerer et slags brudd med resten av hans forfatterskap, og i videoen under kan du høre dem diskutere dette:

Egeland snakker om utfordringa det var å skrive en hovedperson som Victor Scott. Boka foregår i kjølvannet av sekstitallet og innleder syttitallet, og hovedpersonen beskriver Egeland som «dekadent og full av seg selv, en usympatisk tølper». Det var en utfordring for ham å skulle skildre en skjørtejeger og dranker i jeg-person og samtidig ikke gjøre ham så frastøtende at leseren ikke hadde sympati for ham. Her påpeker konferansieren at Scotts besettelse og oppnøsting av fortida spiller en viktig rolle. Romanteknisk driver det handlinga framover. Leseren lurer på hva poenget er, hvor han er på vei og hva som er fortellingas og fortidas gåte.

Videre kommer de to inn på festivaltemaene, og snakker om reisa, ekspedisjonen og stedet. I videoen nedenfor diskuterer de Alexander Scott, og detaljene rundt øya denne romanpersonen befinner seg på i tyve år. De snakker om referanser og i hvor stor grad man skal gå ut ifra at leseren vil plukke opp ting, og her kommer de inn på Titanic. At en person dro ut på et skip i april 1912 var ikke tilstrekkelig til at alle leserne skjønte at det handla om nettopp Titanic, og derfor ble skipets navn skrevet inn i fortellinga også.

«All den tid dette er en underholdningsroman så må man være tydelig og ikke for utilgjengelig» legger Egeland til. De går inn på hva som er sant, og hva som er oppdikta:

Erling Steenstrup spør om språket som er brukt i boka, og sier at han fikk sterke Hamsunvibber av romanpersonen som i Fedrenes løgner er Nobelprisvinner. Egeland takker: «Litt av den litterære leken er å finne opp toner og toneleier, og i den romanpersonens tilfelle er det snakk om et litt mer lyrisk register. Dette er teknisk og håndverkmessig, og bevisste grep». Han snakker om utfordringa rundt dette. I boka er det tross alt Victor Scott, tredve år gammel, som forteller historien og som forteller den på syttitallet.

Romanpersonens førsteutkast av slektshistoriene skal i tillegg bære preg av å være nettopp førsteutkast. Likevel vil han få fram at Victor lærer av å skrive, at det skjer en slags utvikling. «Med hvilket språk skal fortidas fortellinger fortelles?» spør Egeland. Selv har han valgt å ikke gå inn for ei unødvendig arkaisering av spårket, men han har lagt inn flere markører som er med på å sette stemninga. «Å gå for en helt autentisk stil ville vært både tungt å lese og enda tyngre å skrive. Det å gjenskape et språk som ikke er ditt eget kan fort gjøre at teksten mister troverdighet», sier Egeland, og legger til at man må se sine egne begrensninger.

Steenstrup trekker her paralleller til Jan Guillou, en annen nåtidig forfatter som skriver kommersiell underholdningslitteratur. «Guillou har jo, i likhet med deg, valgt å bruke markører litt på samme måte, for å sette stemninga» sier han. Egeland er enig, «Han pretenderer ikke å være noe han ikke er». Samtidig legger han til at det kanskje handler om å se sine begrensninger, men samtidig fortsette å utfordre seg selv.

«Jeg tror det er viktig å strekke seg mot noe», sier han, «å tøye fortellerevnene slik at man ikke stivner i en form. Jeg har på mange måter blitt «typecasta» som krimforfatter, og kunne ha fortsatt med å skrive bare den type litteratur, men da skriver man på sett og vis den samme boka om igjen. Mange blir i sin sjanger og våger seg ikke ut». Konferansieren spør her om Tom Egelands overgang fra journalist til forfatter, om hvorvidt han alltid har hatt en forfatterdrøm, og hvorfor han bestemte seg for å våge seg ut i litteraturen. Du kan se dem diskutere dette i videoen nedenfor:

Avslutningsvis legger Erling Steenstrup til at han er glad for at Tom Egeland liker å leke seg som forfatter: «Jeg liker selv å leke meg som leser», sier han, «dermed foretrekker jeg underholdningslitteraturen framfor pliktlitteraturen».

Tom Egeland på biblioteket i Tromsø.

Tom Egeland på biblioteket i Tromsø.

Det ble ikke så mye mord på Mordkalotten i år, men jeg tror ikke publikum var skuffa av den grunn. For meg, som er fascinert av myter og religion, var samtalen svært interessant, og ga meg lyst til å ta fatt på Egelands bøker. Hvis du vil vite mer om Tom Egeland, kan du følge ham på Twitter, eller stikke innom hjemmesida hans.

Reklamer

3 tanker om “Ordkalotten 2010: Mordkalotten med Tom Egeland

  1. >@knirk: Takk! Fint innlegg du har skrevet, du også!@Anne: Ojojoj, flaut! Det ble skrevet midt på natta, dette her, om det er noen unnskyldning. Det er herved retta opp 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s