Ordkalotten 2010: Vendela Vida

Gerd Bjørhovde intervjuer Vendela Vida.

Gerd Bjørhovde intervjuer Vendela Vida.

Den amerikanske forfatteren Vendela Vida var invitert til Ordkalotten i år, for å snakke om oppbrudd og ankomst og sin bok Let the Northern Lights Erase Your Name, som blant annet handler om samisk kultur og som tar for seg reisemotivet, i tråd med festivalens hovedtema i år: «karavane». Gerd Bjørhovde var kveldens konferansier og åpna med å spørre Vida om hvordan det hadde seg at en forfatter fra California valgte å skrive om et område så langt nord, hun mente dette var svært overraskende for oss som er bosatt her.

Vida fortalte at hun har ei svensk mor, og at hun som sjuåring fikk høre ei historie om moras venn som gifta seg med en samisk mann. Skildringa av bryllupet vekka en interesse for samisk kultur hos henne som ikke gikk over med åra: «I think certain stories you are told at that age just take hold of you.» Hun fikk tidlig samiske «reindeer boots», som fort ble yndlingsskoene hennes: «There’s even a photo of me, taken during summer, I just refused to take them off, despite the temperature».

Når hun ble eldre ble hun klar over at så få mennesker, spesielt amerikanere, visste noe om samisk kultur og den nordlige delen av verden. Hun begynte å skrive da hun var i tyveåra, og etterhvert forsto hun at hun måtte komme seg til Skandinavia og skrive noe om samisk kultur. Første gangen hun kom hit, var det sommer og hun jobbet som frivillig under Midnight Sun Film Festival i Sodankylä i Finland. Hun var nervøs før hun kom, og opplevelsen sto overhodet ikke til forventningene hun hadde. Neste gang kom hun om vinteren, og forelska seg fullstendig og ble inspirert til å skrive.

Etter hun skreiv Let The Northern Lights Erase Your Name forsto hun i enda større grad hvor viktig det var å skrive om nordområdene og samisk kultur: «A lot of people still believe that I just made it all up, which makes me very sad about the American educational system, but also convinces me of how important it was to write the book». Gerd Bjørhovde påpekte at tittelen er tatt fra et dikt av poeten Mari Sandby, som også var tilstede i publikum på Kafé Sånn, og ba Vida si noe mer om dette.

Vida forklarte at hun hadde sittet i bilen og åpnet posten sin, noe hun dessverre hadde den dårlige vanen av å gjøre, selv om hun visste at hun ikke burde gjøre slikt mens hun kjørte. Hun hadde åpna antologien og setninga slo henne som utrolig passende på romanen. «My novel deals with identity, the whole «what’s in a name»-question, and this poem just struck me. I also felt that it was appropriate to honour and pay tribute to a Sami poet».

Vendela Vida om hvordan hun ble rørt av Sandbys dikt.

Vendela Vida om hvordan hun ble rørt av Sandbys dikt.

Bjørhovde snakka om egne lesevaner og mente det fins to typer bøker: «There are the pageturners, where you just want to get to the end, and then there are the books you just want to savour». Hun mente Vidas bok var begge deler, «I was so curious about the end, and in addition, the language is so poetic». Hun bemerka også at reisemotivet var blant de eldste narrativene vi finner i litteraturen, noe Vida var enig i: «There are two types of stories, the one about the person who stays at home, and the one about the person who sets out, we can se both in the Odyssey for example, with Odyssevs who travels while Penelope stays at home. I guess I’ve never been interested in staying put», forklarte hun.

Vida siterte Aristoteles om hvordan en god forfatter ikke bare må kunne knyte en knute, men også kunne knyte den opp igjen, og snakka om hvordan hun selv sto fast omtrent midtveis i romanen. «I got to the place where I had tied the knot, and I had to find out how to untie it. I ended up going back for a third time, and I followed my in character’s footsteps», fortalte hun. «I had to ask myself, «What would Clarissa do next?» and the interesting thing is that it was not at all the same choices that I would have made.» Det synes hun er det mest interessante med å skrive, «when your characters surprise you».

Hun tror ikke romanpersonene hun skriver om er så lik henne, det eneste de har til felles er den humoristiske sansen. «You can’t write a character who has a different sense of humour than yourself», forklarte hun, «for it to be authentic it has to be something you genuinly think is funny, you can’t fake a sense of humour. Other than that, I don’t have much else in common with my characters».

Vendela Vida, Kafé Sånn, 9.oktober.

Vendela Vida, Kafé Sånn, 9.oktober.

Bjørhovde spurte videre om hvordan hun hadde klart å holde narrativet såpass balansert mellom humor og alvor. Det er ei bok som tar for seg seriøse tema, og jeg-personen har opplevd mye ille. Vida fortalte at hun mot slutten av boka hadde ei liste over alle de forferdelige tingene Clarissa hadde opplevd hengende ved PC-skjermen som hun så på hver gang hun fikk lyst til å skrive inn en vits for å minne seg på romanpersonens bakgrunn, slik at det forble realistisk og i tråd med hvem hovedpersonen skulle være.

Realisme snakka de to litt mer om, da Bjørhovde spurte om hun hadde blitt korrigert på detaljer fra, for eksempel reiseruta. I videoen nedenfor kan du se dem snakke om dette:

I motsetning til Tomas Espedal, som også deltok på Ordkalotten, mente Vida at det er svært viktig å ikke gjøre noe altfor uventa, «You shouldn’t shake the reader’s trust» sa hun.

Bjørhovde syntes at mor-datter-forholdet i boka er interessant og ba henne si litt om dette. Vida fortalte deretter at hun i en annen roman, Away We Go, skreiv om en svært sterk morsskikkelse. Etter den boka ble hennes egen mor ofte spurt om hun var like fantastisk som mora i boka, hvorpå hun svarte «Yes?». Med denne romanen ville Vida utfordre seg selv og skrive om en mor som forlot barnet sitt, det franskmennene kaller «une mère dénaturelle».  Hun syntes det var interessant at det ikke fantes et ord for det på engelsk, og snakka om frykten som er knytta til ei slik handling i samfunnet i dag.

Det fascinerte henne og hun ville utforske det nærmere. I ettertid har hun fått flere tilbakemeldinger fra lesere som forteller henne om egne erfaringer og opplevelser, og hun har blitt slått av hvor mange som har opplevd å bli forlatt. Bjørhovde brøt inn og hevda at vår tid kanskje ser på en mor som forlater sin familie som det mest unaturlige en kvinne/mor kan gjøre, og mente dette ga driv til handlinga: «It mesmerizes the reader, and we want to understand it. She leaves, even if there is nothing dramatical going on in the family, and as readers we are very curious about this». Videre ba hun Vida si litt om familien, og da spesielt broren til Clarissa, som aldri snakker.

«Clarissa calls her brother «retarded», even though it’s kind of politically incorrect, because she thinks it’s more honest» fortalte Vida. Hun la til at hun en gang jobba med en gutt som ligna romanpersonen, med sterke autistiske tendenser. Det eneste hun kunne gjøre som underholdt ham var å la ham sitte og putte plastikkposer inni andre plastikkposer og det kunne han gjøre i timesvis.

Mora til gutten nekta å innrømme at det var noe galt med ham, «she just said that he was «a bit on the slow side»» og Vida fant seinere ut at han var over tredve år gammel, han bare så ut som og oppførte seg som en gutt. For Vida representerer den ordløse kommunikasjonen den ultimate formen for kommunikasjon, og hun trakk her fram broren til Clarissa i boka og en samisk sjamankvinne som i romanen er svært viktig for hovedpersonen. «When you feel that words fail you, you want to believe that there is something beyond words» la hun til.

Vendela Vida om ordløs kommunikasjon.

Vendela Vida om ordløs kommunikasjon.

Her fulgte et merkelig skift i samtalen. Bjørhovde påpekte at det var mye fælt som skjedde i boka, men så var også Clarissa innom ishotellet i Alta, «That was fun!». Vida fortalte at hun selv hadde blitt svært overraska over hvor billig det var bo der, men etter å ha tenkt over de enkle forholdene på hotellet kunne hun forsåvidt forstå det.

Videre ble det snakk om Vidas andre interesseområder. Hun er ikke bare forfatter, men er også ansvarlig for et litterært tidsskrift, The Believer, i tillegg til at hun underviser i oversatt litteratur for high school-elever, non-profit: «It’s funny, my students are mainly very dramatic and misunderstood sixteen year old girls who end up feeling very understood by French writers from the 1800s».

Vida er også i gang med å gjøre Let the Northern Lights Erase Your Name om til film, og nå kom hennes producer på scenen, norske Linda Sætre. Hun bor i New York, men har nylig starta opp et filmselskap i Norge. Hun fortalte at SF har kjøpt rettighetene, og at de har søkt om midler, og håper på støtte. Imidlertid er filmspråket engelsk og samisk, og for å få støtte innenfor norsk film har det visst mye å si at filmen er norskspråklig.

At SF har kjøpt de skandinaviske rettighetene er viktig, forklarte Sætre, fordi de da er sikra ei bred åpning, slik at filmen ikke bare blir en smal festivalfilm. Bjørhovde spurte her om filmen ble filma i vår del av verden, og Vida og Sætre var enige om at Kautokeino, Alta og Karasjok helt klart måtte med.

«To shoot the film in Alaska would be cheating», la Sætre til. Hun fortalte også at hun hadde lest de tyve første sidene av manuset Vida har skrevet, og at hun er imponert! «A strong opening is important, you have to get people’s attention quickly with a script, and Vendela’s beginning is just brilliant! I’m very critical as a producer, but after having read the first twenty pages, I’m not concerned at all.».

Det kan bli spennende å se vår del av verden skildra av et blikk utenfra. Selv har jeg ikke lest romanen, men jeg vurderer å se filmen når/hvis den kommer. Har noen av dere lest Let the Northern Lights Erase Your Name? Hva syns dere?

Advertisements

One thought on “Ordkalotten 2010: Vendela Vida

  1. Tilbaketråkk: Ordkalotten 2010: Vida, Espedal, Stueland og Larsen leser « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s