Ordkalotten 2010: Vida, Espedal, Stueland og Larsen leser

Lørdag 9.oktober leste fire forfattere utdrag fra sine bøker på Kafé Sånn under Ordkalotten. Først ut var amerikanske Vendela Vida, som leste fra boka Let the Northern Lights Erase Your Name. Fikk dessverre ikke filma noe av hennes opplesning, men du kan se mer om henne, og høre henne diskutere boka i dette blogginnlegget om et intervju som fant sted tidligere samme dag.

Vendela Vida leser.

Vendela Vida leser.

Boka handler om ei 28 år gammel jente fra New York som reiser til Norden for å finne ut hvorfor mora hennes forsvant da hun selv var 14 år. Utdraget var prega av et enkelt språk med humor og pussige observasjoner, samtidig som noen av bildene hun brukte ble litt for melodramatiske for meg, eller klang feil.

Tomas Espedal leser.

Tomas Espedal leser.

Nestemann ut var Tomas Espedal, som jeg tidligere på dagen hadde hørt holde foredraget «Den umulige boken». Han leste et utdrag fra Dagbok, og et fra Imot kunsten (tror jeg):

Under opplesninga beit jeg meg merke i setninga «Alt det som ikke blir til noe gjør vondt», en tematikk som til en viss grad kan sies å være tilstede i det Espen Stueland leste om også.

Espen Stueland leser.

Espen Stueland leser.

Stueland leste fra boka Gjennom kjøttet, og skildra ei obduksjonsscene av ei eldre dame. Det var tidvis morbide beskrivelser, men samtidig vakkert, med poetiske refleksjoner knyttet til rent fysiske og anatomiske begrep og handlinger. Innledningsvis, som et tankesprang i jeg-personens skildring, kom det også et Strindberg-sitat, nemlig setninga som gjentas gjennom stykket Ett drömspel: «Det är synd om människorna».

Jeg merka meg også den fine beskrivelsen av hjertet, når patologen skal skjære i det: «Hjertet er gjenstridig». Gerd Bjørhovde, som var konferansier beskreiv utdraget som «Hard kost», før hun tok seg i det og medga at det kanskje var et uheldig uttrykk, sammenhengen tatt i betraktning, men at det var «utrolig hvor mye man faktisk kan skrive om»:

Sist ut var Britt Karin Larsen, som er kjent for sitt engasjement for minoriteter. Hun leste utdrag fra tre av sine bøker. Først et fra hennes trilogi om taterfolket, dernest fra Det vokser et tre i Mostamägg om den skogfinske minoriteten, og til slutt en oversettelse av et dikt hun hadde fått tilsendt anonymt fra en tuareg i 1989. I videoen nedenfor kan du høre henne lese fra Det vokser et tre i Mostamägg. Før hun begynte å lese snakka hun om at hun selv fra en tidlig alder hadde søkt trøst hos trær:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s