Anleggsprosa (et superkort referat).

Ville bare raskt skrive litt om min leseropplevelse av Tina Åmodts Anleggsprosa, ei bok jeg leste i fjor høst og likte veldig godt. Jeg har ikke lenger boka tilgjengelig og derfor blir blogginnlegget ganske kort og dessverre uten sitater fra teksten.

Å bo og å arbeide står sentralt som temaer i boka, bostedet, arbeidsplassen, (og jeg tar meg i å lure på om Åmodt har vært inspirert av Tomas Espedal. Hun studerer eller har studert Litterär Gestaltning i Göteborg, der jeg vet Espedal underviser eller har undervist, så det er kanskje der jeg fikk tanken fra). Kontrasten mellom hjemme og borte, hjemmet arbeiderne bor i og hjemmet de bygger for andre, går igjen.

Friheten byggeplassen gir fra hverdagen, ei slags mulighet til glemsel, blir poetisk. For hovedpersonen er det et fristed også med tanke på forventningene til eget kjønn. «At du gidder, at du holder ut» får hun høre fra mennesker som ikke forstår yrkesvalget. Spranget fra arbeidsplassen til skrivestedet og friheten vi får i språket er ikke langt. Åmodt går imidlertid ikke inn på dette sjøl, men jeg tenkte på det flere ganger mens jeg leste.

Det er ei tvetydighet i ordvalget hennes som tar med seg lyriske bilder inn i det enkle språket og påvirker måten vi ser byggeplassen på. Hun får oss til å se skjønnhet i svært konkrete situasjoner som jeg muligens ville oppfatta som kjedelige hadde jeg stått som utenforstående til dem i virkeligheta. Ord jeg ikke vet hva betyr i anleggsarbeiderens verden ble vakre, fordi de skapte nærmest surrealistiske bilder av det som skjedde. Som når hun skriver om en «strekkfisk», eller om «solene» de bruker.

Jeg fikk hele tida følelsen av at hun fortalte meg så mye mer enn de rent praktiske handlingene knytta til byggeplassen. Det at hun har valgt et kortfatta, refererende og enkelt språk skaper en realisme og en grad av nøkternhet som står i kontrast til alt vi føler ligger under.

Det er befriende at teksten er delt inn i små biter kortprosa, det er ikke en roman, men hver del hører med, og bidrar til et helhetsinntrykk som sitter igjen lenge etter at du er ferdig å lese. Det gjorde det iallfall i mitt tilfelle.

Advertisements

2 thoughts on “Anleggsprosa (et superkort referat).

  1. >Jeg likte også denne kjempegodt. Er generelt veldig glad i korttekster. Jeg tror jeg kan se linjen du trekker til Espedal, selv om jeg ikke tenkte på det da jeg leste den. Jeg syntes egentlig Anleggsprosa var forfriskende original. Liker byggespråket som poetisk virkemiddel. Åmodt er et forbilde for meg når jeg skriver korttekster selv.

  2. >Jeg tenkte på frihet i kjønn, å bryte med forventninger og slikt, noe Espedal eksperimenterer med i sine tekster. Samtidig er jo rammene og reglene for aktiviteta på byggeplassen noe strammere enn hans forsøk på sjangerblanding og sjangerbrudd, men måten Åmodt gjør det knappe og tørre poetisk er jo ei slags "sjangerblanding", ei blanding mellom fagspråket og det skjønnlitterære. Han sier også mye om stedet man arbeider, skrivestedet, stedet der man skaper, og det tenkte jeg på mens jeg leste om arbeidsplassen som skapte stedet der noen skal bo, leve og skrive :)Likevel tenker jeg ikke at dette er noen Espedal-ripoff, jeg er veldig enig med deg i at Åmodt er original. Satte stor pris på stilen hennes, og i likhet med deg ser jeg opp til henne for å ha klart det. Det er så gjennomført.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s