Global oppvarming: «dividing me and you / by red and blue»?

Tirsdagstankekonseptet er tilbake på bloggen igjen etter en særdeles lang jule-/vinterferie! Jeg skal forsøke å holde bloggen oppdatert hver tirsdag med fine dikt jeg kommer over, men i hektiske uker skjer det en gang i blant at jeg glemmer det.

I dag er det unge George Watsky som står for tur. Poeten er fra San Francisco og har vunnet flere poesislamkonkurranser. Han har studert «Writing and Acting for the Screen and Stage» på Emerson College, og skrevet teaterstykker for scenen. I tillegg er han rapper, og du kan se flere av hans videoer på YouTube, både poesi og raplåter.

Han sier selv at det er viktig for ham å berøre folk følelsesmessig ved å kombinere latter og alvor. Dagens dikt,  «Carry the One», er nok mer alvorsprega. Det handler om global oppvarming, og i videoen nedenfor kan du se det framført på en konferanse der flere av USAs toppolitikere var til stede og satt på første rad foran ham. Vi ser dem ikke, men det kan være kjekt å ha i bakhodet.

Temaet er brennhett og viktig, og det er skremmende hvor mye penger har å si for hvor seriøst folk tar problematikken i USA. TV2 skriver at amerikanske forskere har fastlått at den globale oppvarminga er «ubestridelig». Jorda har blitt varmere. Likevel kan det se ut til at det er skeptikerne og pengene som i stor grad har størst innflytelse på amerikanerne.

Jeg har ikke funnet diktet i skriftlig format noe sted, så jeg har hørt godt etter og forsøkt å skrive det ned. Du får unnskylde om det skulle være enkelte skrivefeil eller steder der jeg har hørt feil. Dersom du ser noe som ikke stemmer i teksten, blir jeg glad om du sier i fra i kommentarfeltet, så kan jeg rette på det! Linjeskiftene er det også jeg som står for, og jeg har satt dem inn der han tar pauser og der det passer med tanke på rim og rytme. Teksten finner du rett nedenfor videoen.

(Til de som ikke er så sikre på engelsken sin kan jeg legge til at uttrykket «Carry the one» sin mer bokstavelige betydning, å bære ett-tallet, er matematisk og viser til når vi legger sammen større tall og tar med oss ett-tallet fra f.eks 5+6 i 155+166, slik at det skal legges til i neste ledd. Om vi har et tilsvarende enkelt uttrykk på norsk, har jeg glemt det. Det er tross alt over ti år siden sist jeg hadde matte på skolen. Videre kan jo uttrykket også bety «å bære den ene» og «å bære den som…»)

Today, San Francisco is 95 degrees
I wake up feeling trusting
check the heat chart in the paper
and the country is blushing.

I melt
Never felt so sticky
in this city
I haven’t seen fog
in damn near a month
and I’m starting to wonder what happened to my hometown
and I’m hoping
that it’s just someone upstairs
expressing his
sunny disposition,
but seven people died from yesterday’s heat wave
and I’m trying real hard not to wrap my mind around exponential
hoping every scientist in the world
forgot to
carry the one.

And it’s true, right now it’s absolutely gorgeous, lemonade weather, but it too will sour
«gorgeous» works different in San Francisco,
and I am most found in this city
when I can’t see five feet in front of me.

I don’t think I have the words to explain fog to my children
to tell my grandkids what snow was like.

It’s hot today and you could fry an egg on the hood of our karma.
We’re driving ourselves off a cliff
with a bag of money in the trunk.
Our dollars read «In God we trust», I went to Wells Fargo today because my fog bank went bust.
And I’ve got thick skin.

Been inside the whale with Jonah,
and he told me he was gonna stay there for a while to avoid the melanoma,
and Mark Twain said the coldest winter he ever spent
was a summer
in San Francisco,
but he wasn’t in this city,

so you can watch the news,
read the proof,
I don’t frankly care how many times you’ve seen An Inconvenient Truth
and don’t believe.

Say the camera puts on ten degrees,
tell me this is petty,
then tell New Orleans that coincidence destroyed the levies,
but please,
look up at your sky back home

Our cities are changing
and when Manhattan becomes Venice, Venice becomes Atlantis, Atlanta is a 100 degrees in the shade
and no one notices the wind in Chicago anymore

This is not
a matter of forgetting to put two and two together
of dividing me and you by
red and blue

This equation can be solved
and as long as we are standing
we can carry the one
who falls
carry the ones who forget
care for the friend you haven’t met
the child who isn’t yours
the tomorrow you may not live to see

Carry the one
you believe in
the city you love, the brooklyn bridge, please
carry the ninth ward, the rain in Seattle, the sound the trees
make when they freeze
in Vermont, the Montana winter, a Michigan football game

I
will carry the fog
carry the one
that sends shivers down my spine
the one that’s mine
the one I find tugging us all forward
So please
come with me
lift with your legs
and let us carry the one
that we can no longer ignore.

(George Watsky)

Hva syns dere? Jeg fant dette diktet kort tid etter at jeg så Sizzle: A Global Warming Comedy på TIFF (Tromsø Internasjonale Filmfestival). Regissøren, Randy Olson, var opptatt av å kommunisere et budskap men samtidig underholde. Han viser spesielt godt hvor vanskelig det er å få fokus på temaet i et medium som skal nå ut til mange, for eksempel ved å demonstrere hvor mye han slet med å få både økonomisk støtte til prosjektet (som endte med å være 100% sjølfinansiert) og med å få kjente fjes til å fronte det hele. Filmen var ok, men litt langdryg, og med deler som ble svært overdrevne for å oppnå humoristisk effekt.

Jeg har aldri syntes overdrivelser av stereotyper (f.eks, i dette tilfellet, dumme mørkhuda bling-kledde menn som sier «yo» mye eller homofile som vimser og vifter med armene) har vært spesielt underholdende, men filmen hadde likevel sine gode sider. Må imidlertid si at jeg foretrekker Watskys tilnærming til saken, men det har kanskje noe med at mitt hjerte ligger nærmere poesien enn lytehumoren.