Tekonkurranse – Vinn, vinn vinn!

Etter en lang periode med kaffedrikking i store mengder, oppdaga jeg Tante Ingers tehus, og gjenoppdaga tekjærligheta. Jeg har jo ikke slutta å drikke te, det er ikke det jeg sier, men jeg har gått fra å drikke minst én liter te om dagen til å kanskje drikke en kopp hvis jeg har tid og husker på at jeg liker te.

Iløpet av de siste to månedene har jeg imidlertid falt tilbake i gamle tevaner. Jeg drikker mer te enn kaffe igjen og det føles veldig veldig bra. Nå er jeg klar for nye impulser, og vil gjerne ha dine anbefalinger. I den anledning arrangerer jeg konkurranse her på bloggen. Konkurransen er enkel.

Besvar ett av følgende spørsmål i en kommentar på dette blogginnlegget innen mandag 28. mars:

  • Hvilken te liker du aller best, og hvorfor?
  • Hvor handler du te på nettet, og hvorfor?

Vinneren får smaksprøver på noen typer te jeg liker godt. Smaksprøvene inneholder nok til fem kopper te av hver tesort. De pakkes i engangsteposer og ziplockplastposer slik at de ikke mister smak og aroma på vei fra meg til vinneren. Tetypene jeg har valgt ut som premie, er:

I tillegg til teen, kan du også vinne en søt liten, lufttett metallboks til å ha te eller andre ting i:

Teboks. Fra Japan.

Tirsdag 29.mars trekker jeg en vinner blant de som kommenterer. Det er derfor viktig at du oppgir en mailadresse du bruker og sjekker jevnlig, slik at jeg har mulighet til å komme i kontakt med deg. Hvem som helst kan delta, du trenger ikke å kjenne meg personlig eller være noen teekspert. Om du har en te du liker eller en tenettbutikk du er glad i, er det flott om du kommenterer!

Da er det bare å overlate ordet til dere!

Oppdatering: Nå er konkurransen over. Et blogginnlegg der vinneren annonseres vil bli lagt ut snarlig.

(Sjøl om konkurransen er over, er dere så klart velkomne til å fortsatt berike kommentarfeltet med flere tetips)

Advertisements

14 thoughts on “Tekonkurranse – Vinn, vinn vinn!

  1. Jeg er aller mest glad i oolong, spesielt Wenshan Baozhong og Tie Guan Yin. Men om vinteren er det ingenting bedre enn en solid puerh.

    Siden jeg er innehaver av nettbutikken Te med stor T gir svaret på spørsmål 2 seg selv 😉 Men jeg stiller meg diskvalifisert fra konkurransen, jeg har god nok tilgang på te som det er, så noen andre kan heller få gleden.

  2. Jeg er nok litt kjedelig når det kommer til min favoritt, som er mynte. Det er jo en ganske vanlig type te, men det er den jeg alltid kommer tilbake til. År etter år, kopp etter kopp. Jeg er forelsket i den rene oppfriskende smaken. Jeg liker å starte dagen med en sterk kopp mynte-te. Jeg føler meg mer våken og opplagt med en gang. Det høres kanskje rart ut.
    På andre plass kommer kinesiske te-blomster. Jeg blir varm og god innvendig når jeg får se blomstene utfolde seg i glasset. Det er en liten kunst i seg selv.

  3. Hvis jeg skal plukke ut en te jeg liker best må det være Longjing. Det er nok ikke den beste teen jeg har smakt, men det er liksom alltid den jeg kommer tilbake til. Syntes den gressaktige smaken er nammelig.

    Jeg handler ikke te på nettet, liker å kunne lukte, klå og helst smake på teen min før jeg kjøper den.

  4. Nå skal jeg være kjedelig å påpeke at det er forskjell mellom teer og infusjoner, men at jeg ikke gidder å være nazi, så jeg kaller dem begge «te».

    I te-sjangeren pleide jeg være kjempefan av lapsang souchong, helt til jeg drakk altformye av den i tida rett etter at svigerfar døde. Nå drikker jeg mest ren assam.

    Har blandet min egen earl grey (med mer bergamot enn man får fra twinings).

    Og så er det min evige forelskelse i hvit te. For å ikke snakke om de blomstrende kunstverkene jeg kjøpte i en rar butikk en gang:

    Men mitt britiske opphold har gjort at jeg nå drikker tea fra PG-tips (som man får tak i på asiabutikker med innehavere fra visse britiske kolonier). Mmm. Pg tips.

    Infusjonsfavoritten er, og vil alltid være, fennikel og nestle. Men den har jeg ikke funnet i Norge…

  5. Du forlanger ikke at jeg skal velge EN te her, vel? Alt til sitt bruk 🙂

    Sort te: her er jeg evig henfallen til Yorkshire Tea, som jeg lærte å drikke i studietiden i England. Litt mildere og litt mer urtekrydret enn PG, nydelig både med og uten melk og sukker.

    Urtete: jeg liker nesten alle tevariantene til Yogi Tea, fordi de a. ikke smaker gress, og b. er deilige og varmende. Favoritten er Sweet Chai, en variant med lakris, ingefær og pepper.

    Grønn te: OK, jeg er bortskjemt. Jeg har vært i Japan, landet som jeg er overbevist om at konsumerer mest grønn te i verden pr innbygger. (Alle byer i Japan er pepret med automater som selger både kald og varm grønn te på flaske. Herlig!) Jeg liker sencha-teen til Palais des Thes, den har store blader og smaker kraftig av nyslått gress. Fleur de Geisha er en fin, vårlig variant som er smaksatt med kirsebærblader (og av en eller annen grunn får det teen til å smake svakt av mandler).

    Når jeg kan kjøper jeg te i japanske butikker der jeg ikke forstår noe av det som står på pakken – det er litt hit & miss hva jeg får tak i, åpenbart. Men aller best er den grønne teen vi kjøpte i en liten tebutikk oppe i fjellene.

    Pulverisert grønn te: ikke for pyser. Jeg klarte å gjøre meg avhengig av Starbuck Matcha Latte i Japan, og har nå en craving jeg bare kan tilfredsstille ved å reise halve kloden rundt. Forsøker å kompensere ved å få kamerat til å importere cooking grade matcha til meg og bruker den i rare kulinariske eksperimenter, f.eks matcha-trøfler og matcha-shortbread.

  6. Irish breakfast fra Adagio er soleklar favoritt og kan få orden på det meste av livets problemer. Den er mørk og har en litt krydret aroma, og passer til alle slags sinnstemninger 😉 Når jeg har gått tom for den, er det, som hos Oda, PG tips det går i døgnet rundt. Jeg drikker den akkurat nå faktisk! (Så ja, må bestille ny ladning fra Adagio veldig snart…)

    Etter Englands årene var det hardt å flytte til et land hvor det går i kruttsterk espresso kaffe for det meste, og om du bestiller te på kafé får du en liten kopp med lunkent vann, en gul Lipton tepose og en tørr sitronskive ved siden av – ÆSJ! Te skal drikkes av rommelige kopper i «fine bone china», med kokende varmt vann og helst varm melk til. PG-tips (og Tetley for den saks skyld) kunne jeg bare se langt etter. Helt til det lokale supermarkedet begynte å tilpasse seg kundene fra NATO-basen som ligger ikke så langt unna. Og der kom PG-tips i hyllene 😀 😀 😀

    Jeg handler fra Adagio.com. Og det er takket være deg det, Ida!

  7. Den aller beste reine teen eg veit om er Oolong frå Taiwan, gjerne Dong Ding eller Bao Zhong (gjerne trekt i Gong Fu Cha-kanne) eller ein skikkeleg mørk Pu Er med litt kanelsmak.

    Om du ikkje har smakt skikkeleg Darjeeling First Flush (altså den darjeeling-teen som vert hausta etter den fyrste floda) så er det eit heitt tips. Teen vert hausta inn i desse tider, og det er sikkert ikkje lenge til han er å finne i butikkane. Vert ofte kalla teens sjampis av kjennarar, veit eg.

    Andre vårtips er å drikke grøn te med kirsebær eller rose-smak.

    Den aller beste tebutikken i Noreg må vere Les Palais des Thés, som har to butikkar i Oslo og er elles å finne her: http://www.palaisdesthes.com/en/

    Å, te!

  8. Liker best tyrkisk te som ikke er sukker i (de har med tilsatt sukker også). Det er forsovid pulver og ikke i poser som vi er vandt til her. 🙂 omnom

  9. Hei,

    Etter en lang periode med forkjærlighet for krydderte (helst yogi-«te» fra Taras i Tromsø. Eller rett og slett ingefær (Jeg kjører latmannsversjonen: kutt ingefær i biter, og ha dem i kopp med varmt vann. De kan også kokes med vannet og moses med stavmikser viss du ikke vil gå glipp av noe næring)), er det mest grønn te det går i hjemme hos meg nå.

    Jeg er midlertidig bosatt i London, og oppdaga at jeg savna sencha-teen jeg har i Oslo (kjøpt på Black Cat). Erstatninga jeg kjøpte her viste seg desverre å være temmelig uinteressant. Men jeg har smakt en god grønn te som heter Jade Sword (Fair Trade og økologisk og i det hele tatt) fra Jing. http://jingtea.com/ sender til hele verden, og tilbyr smakeprøve-sett og pakker i ulike størrelser.
    Og så var jeg på en japansk deli her om dagen, og drakk en god Hoji-cha. «A lightly roasted green tea.» Mulig jeg må tilbake dit for å handle med meg noe før jeg flytter tilbake til Norge nå i april.

    Forøvrig smakte jeg nettopp en god lapsang souchong. Jeg har vært litt skeptisk til/lei av den teen på grunn av Tanta til Beate, men den var god. Da jeg fikk en pakke te fra Malawi, skjønte jeg at rein svart (pulver)te ikke er til å kimse av – når den er god.

    Og jeg har kjøpt en «hvit te med kirsebær» – som stort sett består av grønn te, men … detaljer, detaljer. Fra Whittard (http://www.whittard.co.uk/). (Den er søt, men langt fra så søt som de «teene» butikken jeg kjøpte dem i prøvde å pushe på meg. Innholdsfortegnelsen viste da også at disse te-drikkene i praksis var søt saft). Kokos-te kan være bra når du virkelig er søtsugen, og teer med krydder som anis/lakris (og gjerne med kamille) er godt når søtsuget melder seg på kveldene, spør du meg.

    Jeg svarer halvveis på begge spørsmåla dine, i stedet for ordentlig på ett, for jeg har ennå ikke kjøpt te på nett, og jeg er enig med Annetten: forskjellig te til forskjellig bruk. Dessuten er jeg i en fase der jeg prøver nye smaker, heller enn å holde meg til én favoritt. Men generelt: grønt til frokost, krydder om kvelden.

    • Nå har jeg vært litt rundt på Jing sine nettsider, og jeg liker det. Pene, behagelige sider med mye informasjon (både praktisk info og om ulike typer te og ulike måter å brygge den på – med videoer). Og jeg fant det jeg lette etter. Det er mer enn jeg kan si om en del andre steder.

      Jeg har fått inntrykk av at disse er sympatiske. God webdesign er nok en av grunnene til dette. Men de (påstår at de) tenker litt på arbeidsforholda til te-dyrkerne, og betaler dem det de krever. Og så har de blogg, og bruker sosiale medier (se til venstre i footeren).

  10. Teen over alle tear (i alle fall no om dagen)er Les Palais des Thés sin grønne sencha med sitron. Ein fantastisk te med deilig frisk-bitter smak – akkurat slik eg likar den. Det går ofte litervis av den i løpet av ei veke, og eg må stadig hyre inn søskenbarnet mitt i Oslo til å handle inn nye forsyningar.

    Ellers er eg ein svoren fan av Whittard of Chelsea sin te av ingefær, sitron og echinacea-urt (i posar). Vidunderkur mot sår hals og andre lumske forkjølelsessymptom. Kjøpte ein kartong i England for 7-8 år sidan, og har drøymt om den sidan. Trudde ikkje den var å oppdrive lenger, men jaggu hadde dei den framleis når eg var i London i fjor! Lykke 🙂

  11. Tilbaketråkk: Tekonkurranse (del 2): Hvor leserne får en rekke tetips og en vinner av tekonkurransen kåres. « ziarah sier:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s