2/52: «Jentene mine» av Ingvild H. Rishøi

«Jentene mine» av Ingvild H. Rishøi er ei nydelig novelle om en mann som må takle at kjæresten går inn i en depresjon og at hun ikke klarer å ta seg av ungene. Han klarer ikke å hjelpe henne, selv om han prøver så godt han kan. Utilstrekkeligheta, håpløsheta og den vanskelige hverdagen gjør at han tar noen valg han nok ellers ikke ville ha tatt, som får konsekvenser både for kjæresten, barna og ham selv.

Bokdesign og sats: Blæst | Aud Gloppen

Teksten er henta fra Rishøis nyeste novellesamling, Historien om Fru Berg (2011), og er én av totalt fem tekster. Denne novella er den siste i samlinga, og ei av de jeg liker aller best.  Novella er skrevet som et brev fra hovedpersonen til den eldste dattera hans, ei slags forklaring. Fortellerstemmen er troverdig og tonen i teksten er sår. Måten hovedpersonen illustrerer følelsene sine på er konkret og slående:

«Men du veit, hjernen min, den funka ikke […] Alt var så rotete rundt meg. Frø fra trærne datt ned i safta. Jeg fikk ikke sove. Jeg glemte forskjellen på verb og substantiv […] Og Solveig, det blei en lyd i huet mitt når jeg så henne, hun lå i senga når jeg kom hjem, og den durelyden starta i hodet, som en maskin der noe var ødelagt» (s. 106)

«Mens jeg sto sånn, blei asfalten prikkete av regn. Alt forandra seg på likt. […] Hun prøvde ikke å smile engang. Men jeg hadde egentlig visst det hele dagen, jeg skjønte det på skyene og sjukebilene og regnet, noe holdt på å gå helt i stykker» (s. 109)

«Jeg kjente da jeg gikk der at jeg holdt på å miste alt. At alt dreiv og glapp ut av hendene på meg. Som om fingra mine hadde sovna» (s. 113).

Novella er skrevet på en måte som viser både kjærligheta hans til kjæresten og døtrene, og hvor vanskelig kjærestens depresjon var for ham. Leseren kan forstå valgene han ender med å ta og hvordan det ble som det ble. Man sitter med et håp om at alt skal gå bra likevel, på tross av alt, gjennom hele teksten håper og frykter man. Jeg skal ikke si noe om hvordan det går, men anbefaler denne novella, og samlinga i sin helhet.

Advertisements

3 thoughts on “2/52: «Jentene mine» av Ingvild H. Rishøi

  1. Ja, anonym; hva mener du med «verste»? Den er da helt fantastisk nydelig, en av mine favoritter, og jommen har ikke jeg lest mye jeg også 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s