Do the Loco-Motion!

 

«Running is a means of terrestrial locomotion allowing humans and other animals to move rapidly on foot.»
—Wikipediaartikkel om løping.

Det er vanskelig å forstå når jeg ser tilbake. De siste ti åra har jeg gått fra å hate jogging på videregående, via å høylytt rakke ned på sport der man «springer uten mål og mening» til å ta på meg joggeskoene tre ganger i uka og springe med et smil om munnen. Kontrasten mellom hvordan jeg har det nå og hvordan jeg hadde det for omtrent ett år siden er enorm.

Mononukleose, eller kyssesyka som det også kalles, er en sykdom som vanligvis rammer tenåringer og som vanligvis går over relativt fort om man tar det med ro. Fordi immunforsvaret svekkes og fordi de indre organene kan hovne litt opp, får man ikke trene hardt og ikke drikke alkohol når man har kyssesyka. Ofte blir man slapp og trøtt i noen måneder. Det er ikke farlig, og det er som oftest ukomplisert og kortvarig.

Som oftest. For min del varte det i godt over ett år. Det blir man naturlig nok ganske nedfor av, og når man i tillegg er inaktiv og slapp er det lett å både bli i dårlig form og å legge på seg. I desember 2010 ble jeg friskmeldt, med beskjed om å rolig øke aktiviteta i hverdagen. Jeg begynte sakte, redd for å bli dårlig igjen, og har trent forsiktig hele vårhalvåret.

For åtte uker siden begynte jeg med et joggeprogram for utrente. Jeg kjøpte meg gode joggesko (Asics Gel Nimbus 12 og Nike Vomero+ 6), og siden da har jeg vært ute og sprunget tre ganger i uka og hatt en dag med alternativ trening (svømming, sykling, yoga, etc). Jeg har løpt over 100 km siden mars og har gått ned snart åtte kilo. Det føles fantastisk. FANTASTISK.

Jogging ble treningsformen jeg valgte av flere grunner. For det første er det enkelt og greit, man trenger bare å kle på seg skoene og komme seg utfor døra. Jeg trenger ikke betale i dyre dommer for å gå på et treningssenter (Vel, kanskje til vinteren, vi får se), så lenge jeg har gode sko. For det andre er det en treningsform som lett kan varieres, med ulike former for intervalltrening, ulikt underlag, etc. Som skrivende menneske med en ganske stillesittende hverdag, trenger jeg noe som holder meg i aktivitet og i god fysisk form.

Jeg føler meg på ingen måte som noe sprekt og sporty treningsmenneske ennå, mer tilbake til normalen, tilbake til der jeg var før kyssesyka. For å markere at jeg hadde gjennomført de åtte ukene i treningsprogrammet, meldte jeg meg på Midnight Sun Marathon, et løp som arrangeres årlig i Tromsø i juni.

Neida, slapp av, jeg sprang ikke maratonet. Jeg meldte meg på minimaratonet på 4,2 kilometer, en avstand jeg var sikker på jeg kunne klare og gjøre det greit på. Mitt (ikke altfor ambisiøse) mål var å fullføre på under tredve minutter. Det gikk kjempebra!

Da vi starta må jeg innrømme at jeg tok for hardt i. Jeg har ikke sprunget konkurranseløp siden jeg var 13-14 år og jeg lot meg rive med av musikken, menneskene som heia og alle de andre som sprang. Etter omtrent ti minutter kjente jeg at jeg hadde løpt mye raskere enn jeg hadde planlagt, men at det heldigvis gikk helt fint.

Jeg fikk sting rett før vi var halvveis, men jogga videre og det gikk over. Da vi var halvveis, sprang vi først forbi sjonglører fra Kulta og så forbi en høytaler der de spilte «Eye of the Tiger» på full guffe. Motiverende! Til sammen hadde jeg to gåpauser, den ene for å ta av meg ermene på vindjakka (som hendig nok kan fjernes om man blir varm), og den andre rett før den siste kilometeren.

Sliten, men fornøyd.

Jeg sprang på 00:24:45.61, altså godt under halvtimen og til og med under 25 minutter! Det må man si seg godt fornøyd med. Nå er neste utfordring å finne et godt treningsprogram jeg kan følge videre, for å bli litt raskere og kanskje også springe litt lenger. Kanskje jeg melder meg på noen andre korte løp til høsten? Forslag mottas med takk!

Er forresten Murakamis What I Talk About When I Talk About Running verdt tida mi? Hører flere sier den er god!

Reklamer

9 tanker om “Do the Loco-Motion!

  1. Gratulera med fullført mål! Det må kjendes herleg ut. Stå på vidare med jogginga. Eg skjønar at du vert gira av å springe det løpet, særs når du klarar det så bra!

    Måtte le litt og, fordi eg var nett som deg, nemleg rakka ned på jogging for så å byrje med det sjølv. Det som fekk meg i gong var ei kombinasjon av overvekt , og det å ha ein overaktiv hund som treng springe fleire gonger i veka for å vere nøgd. Var overaskande morosamt å springe med hunden, og ikkje minst kjendes det fritt å kunne ta på seg nokre skor og berre springe i veg, fri som fuglen 😉

    • Takk! Det er godt det er flere av oss «konverterte» 🙂 For min del var det struktur på løpinga som gjorde det moro – Det øyeblikket jeg begynte med intervalltrening var det plutselig kjempegøy 😀

  2. Wow, så flink du har vært! Kan herved komme med et lite tips. Æ trene på Exolo, og dem har no bynt me løpetrening opp mot Malangsløpet som e i August. D e gratis å være me sjøl om man ikke e medlem på Exolo. D står litt om katti på http://www.exolo.no

    Har vurdert å joine, og kommer nok til å gjøre d etterkvert. Kanskje vi sees!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s