Lesemaraton: Skape noe og redde verden

Stup av Kjersti Scheen er ei nydelig bok om angst, kunst og kjærlighet. Hovedpersonen, Fie (Sofie), er 17 år når 60-tallet begynner og har akkurat kommet inn på  Kunst- og håndverkskolen. Hun er yngst i familien og med en bror i militæret og ei søster som flytter til England blir hun plutselig tett på sine foreldre, og samtidig tett på seg selv. Hun opplever stadig å bli svimmel og redd…

Fra Stup, av Kjersti Scheen, 2005.

Boka er strukturert nesten kronologisk, med unntak av en analepse i første kapittel som foregriper det som skal skje og skaper nysgjerrighet hos leseren. Den er delt inn i kapitler med tidsangivelse og en kort beskrivelse av det kapittelet tar for seg, som «Juni 1960. Varmt, hettemåkene skriker og skriker på Sjølyst» eller «Først i mai 1963. Husene velter i byen og bjørka blir irr grønn». Tidvis får vi tilbakeblikk, både gjennom at Fie leser sin egen dagbok og gjennom sekvenser der hun selv ser tilbake og reflekterer over det som har skjedd tidligere.

Fie går fra forelskelse til forelskelse og må stadig kjenne på angsten, med panikkanfall som opptrer stadig hyppigere. Hun vet at mora en gang var innlagt, men det er ikke sånt man snakker om. Vi følger henne gjennom tre år (med tilbakeblikk til da hun var yngre), tre forelskelser, tre leger, og på vei mot en forståelse av hvordan hun selv fungerer, hva/hvem hun vil bli og hvem hun vil være med.

Den fjerne, distanserte følelsen man – spesielt i tenårene – kan oppleve til sitt eget liv og til omgivelsene er noe Scheen skildrer svært godt, hvordan det å spille en rolle og å være seg selv ofte er noe som ikke er så lett å skille fra hverandre. Kunstnermyten tas også opp, og idéen om at dersom man ikke er skjør og kjenner livet litt for nært hjerteslagene, kan man heller ikke skape noe eller redde verden.

Fint er det også å lese om den skjøre gleden, og hvordan lykken Fie opplever også kan trigge angsten. Vi kommer nært innpå hovedpersonen iløpet av denne korte romanen på 203 sider, som etter min mening gir et realistisk bilde av angsten, i tillegg til å skildre en tenåring som går igjennom mye av det samme som tenåringer flest.

"Når jeg er midt oppe i det, glipper det"

Jeg er midt i et lesemaraton akkurat nå, så jeg skal ikke bruke all verdens tid på å blogge, men jeg ville bare skrive noen ord mens jeg ennå hadde boka ferskt i minnet.  Det ble dermed ikke den grundigste omtalen, men bare noen tanker.

Flere sitater fra boka.

Les mer om lesemaraton.

Advertisements

3 thoughts on “Lesemaraton: Skape noe og redde verden

  1. Tilbaketråkk: Lesemaraton: Sitater fra Stup « ziarah sier:

    • Den var fin, og fikk meg til å gjenoppdage Kjersti Scheen litt igjen. Leste mye av henne da jeg var tenåring og husker spesielt godt Kaperøya og Masker i måneskinn 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s