Torsdagen på Bukta i ord og (relativt dårlige mobil)bilder

Da jeg våkna i dag vurderte jeg nesten å bli hjemme. Det hølja ned, såpass kraftig at jeg våkna av regnet som slo mot bakken, og jeg sover vanligvis tungt. Det var kaldt, og vind, og værmeldinga lovde ingen bedring iløpet av dagen. Men, jeg dro likevel, og det er jeg glad for nå. Jeg må bare beklage på forhånd for kvaliteta på bildene. Jeg har valgt ut de beste, og det sier litt. Turte ikke ta med kameraet på grunn av regnet, men hadde mobilen i en brødpose og den holdt seg tørr og det gikk greit å ta bilder med den gjennom posen.

Klar for festival - med ullundertøy, softshell, goretex, lue og votter!

Bukta Open Air Festival arrangeres hvert år i juli, og i år flytta de festivalen ei helg lenger ut i måneden, med håp om bedre sommervær… Foreløpig har vi altså ikke fått det, men sånn er sommeren i Nord-Norge: Uforutsigbar. Temperaturene her i Tromsø går fra rundt fem grader til varmerekorden vår på 30,4 grader (registrert en gang på 60-tallet). Gjennomsnittlig døgntemperatur i juli er tolv grader.

Jeg rakk ikke Ida Maria (Spotify), som åpna festivalen kl 17, men jeg var der til Death by Unga Bunga (Spotify) skulle spille. De var flinke, og jeg likte musikken godt. Vokalisten gjorde seg til en del, og tok blant annet en liten tur ut blant publikum mot slutten av konserten, før han klatra opp på scenen igjen og la seg overskrevs en forsterker ei lita stund. Den andre gitaristen var dessuten mye flinkere til å synge enn han som var hovedvokalist!

Bassisten gikk i høyhælte sko som så for små ut, og han tråkka stadig vekk halvveis over med dem, uten at han så ustødig eller snublende ut, men mine tanker går til de stakkars anklene hans som sikkert ikke har det så godt i morra… De andre to så mer avslappa ut 😀 Men hør meg være usaklig! Musikken virka inspirert av sekstitallsrock og jeg likte gitarsoloene og rytmen.

Death by Unga Bunga

Etterpå hørte jeg litt på Kitchie Kitchie Ki Me O (Spotify) som spilte på storscenen. Det virka bra, men jeg var sulten, så jeg måtte prioritere mat: Årets første kvalburger! Den var god, men skuffende nok var stykket jeg fikk ganske trevlete, så det ble en del søl å få den i seg. Akkurat dette har jeg blitt fortalt at handler om måten kjøttet skjæres på, så jeg håper det bare var akkurat denne gangen det ble sånn, og at neste blir bedre. Kvalkjøtt er nemlig utrolig godt når det tilberedes riktig!

Kvalburger

Etter jeg hadde fått i meg litt mat, tok jeg først turen til Paradisbukta og hørte litt på Bodøbandet Cold Mailman (Spotify), før jeg gikk opp til Little Henrik og hørte slutten av Petter Carlsens konsert. Begge deler virka helt ok, men kanskje litt tamt? Petter Carlsen (Spotify) hadde jeg mer sansen for enn Cold Mailman. Little Henrik er forøvrig ei ny scene i år, der det blir litt mer lavmælt visesang.

Cold Mailman

Petter Carlsen

På dette tidspunktet var jeg blitt ganske kald av å stå i ro i regnet, så jeg fant ut at det var på tide å røre seg litt. Siden jeg var godt kledt, holdt jeg meg tørr, både på beina og ellers, og etter å ha gått litt rundt, en tur innom festivaltoalettene og en tur innom kaffe- og vaffelboden, var jeg igjen klar for mer!

Ikke spesielt imponert over Monster Magnet

Kaffen drakk jeg opp mens jeg så på Monster Magnet på storscenen. Det ble en skuffelse! Dette var et av de bandene jeg etter å ha hørt bittelitt på på Spotify, tenkte kom til å være kjempebra, men de var temmelig kjedelige og monotone live, og siden jeg ikke hadde hørt nok på sangene deres hørtes det meste likt ut. Ikke var de spesielt karismatiske heller.  Ser imidlertid at andre synes konserten var knall. På dette tidspunktet ble det kaldere og litt mer vind, mens regnet fortsatt pøste ned. Da var det bare å holde seg i bevegelse, så man ikke ble for kald på tærne!

Festivalområdet

Uslåelig optimisme. Det finnes ikke dårlig vær?

Monster Magnet på Telegrafbukta

Men japanske Guitar Wolf (Spotify) da? Kunne de løfte stemninga litt? Jeg hadde forventningene på plass, og det samme hadde han som introduserte dem, som mente at dette kunne være festivalens største overraskelse. Overraskende dårlig var det iallfall. Vel, jeg skal ikke uttale meg om helhetsinntrykket, for jeg så faktisk ikke hele konserten, men jeg sto helt fremst da de kom på scenen. Og der ble de stående. Lenge.

Guitar Wolf

Først poserte de ei stund. Så stilte de på forsterkerne og peiva med armene. Deretter drakk vokalisten et glass appelsinjuice og kasta det tomme (plast)glasset fra scenen, før han harka litt og spytta utover publikum på den ene sida. Snakker om manerer! Heldigvis sto jeg på motsatt side! Jeg er kanskje fordomsfull, men på dette tidspunktet var jeg bare provosert, så jeg gikk min vei før de begynte å spille. Det gikk nesten et kvarter før de kom i gang, og da hadde jeg allerede ordna meg enda en omgang kaffe&vaffel. Der traff jeg Therese med følge, og ble stående sammen med dem til Grinderman begynte.

Jeg har hørt litt på Grinderman på Spotify i forkant av festivalen, men har egentlig ikke noe forhold til bandet. Nick Cave and the Bad Seeds hørte jeg imidlertid mye på før i tida, så jeg gleda meg til å høre dem spille. Det ble en knallbra konsert! Bassisten så ut som han frøys på hendene, noe jeg godt kunne skjønne – jeg var kald sjøl! – men det merka man ikke på spillinga hans. Han ligna forøvrig litt på Petter Schjerven, men jeg fikk ikke tatt noen bilder som demonstrerer likheta! Både musikken og sceneshowet var flott, og Nick Cave sjøl gikk mye ut blant publikum.

Nick Cave / Grinderman

Det var bygd opp slik at han lettest kunne gå ut på høyre side av scenen, og jeg sto på venstre, noe som etterhvert førte til at folk ble utålmodige og temmelig hensynsløse. Jeg sto helt fremme, slik jeg pleier og det går vanligvis greit, men denne gangen fikk jeg både en albue mellom skulderbladene og et voldsomt press fra menneskene bak meg, slik at jeg ble klemt inn mot gjerdet og fikk pusten slått ut av meg. Ikke spesielt hyggelig! Ei vakt la merke til at jeg hosta og hiksta og fikk løfta meg over og til venstre side av scenen (tusen takk!), der jeg også hadde ganske god utsikt.

Før det tok helt av, fikk jeg imidlertid noen fine bilder av mannen sjøl den ene gangen han kom ut på høyre side, der han blant annet fikk TUIL-skjerfet kasta opp til seg, slik headlinerne ofte får på Bukta.

Nick Cave / Grinderman

Nick Cave med TUIL-skjerfet

Jeg gikk de tre små kilometrene hjemover, og det var godt å gå seg varm etter å ha stått i ro såpass lenge. I morra er det meldt oppholdsvær og da håper jeg at jeg får tatt noen bedre bilder med det ordentlige kameraet mitt og kanskje til og med filma litt! 🙂

Har du blogga om Bukta i år? Lagt ut bilder på Flickr? Kommentér gjerne med link til bloggen din eller bildene!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s