Finfin festivalfredag

Både i år og i fjor dro jeg uten følge på Bukta, noe som egentlig er veldig greit. Jeg har ikke noe imot å tasse rundt aleine på festival, det har faktisk flere fordeler:

  • Du trenger ikke si ifra til noen når du skal tisse/spise/drikke
  • Du trenger ikke avtale strategier for å finne igjen de du er sammen med
  • Du trenger ikke vente på noen, eller sjekke mobilen for å finne ut at noen sendte deg melding for to timer siden
  • Du kan stå og gå hvor du vil og høre på det du vil
  • Du kan stå helt fremst uten å måtte holde av plass til noen
  • Du kan stoppe og prate med kjentfolk og gå fra gjeng til gjeng hvis du vil være sosial
  • Du kan gå hjem når du vil
Nå høres jeg nok forferdelig asosial ut, men festival for meg handler om musikk, god mat og god drikke (i den rekkefølgen). Misforstå meg rett, det er ikke sånn at jeg ikke vil henge med folk på festival, men heller sånn at jeg langt fra føler meg hjelpesløs og trist når jeg er aleine. Det er utrolig koselig de gangene man har selskap og det hadde jeg både lørdag og fredag. Det er tross alt også en fin ting å kunne:
  • be noen holde veska/jakken/ølglasset
  • få hjelp til å filme/knipse bilder av noen som rekker en halvmeter høyere med armene sine
  • dele musikk-, mat- og ølopplevelsen med noen

Siste punkt er nok det viktigste her 🙂 På fredag dro jeg tidlig til Bukta, med avtale om å møte ei venninne som også ville få med seg Doctor Midnight & The Mercy Cult! Dette er ei såkalt «supergruppe», forma av artister med tidligere erfaring fra andre band, i dette tilfellet Hank von Helvete fra Turboneger, bassisten fra Marilyn Manson, trommisen fra Extol og gitarister fra Satyricon og Apoptygma Berzerk.

DMTMC: Hank von Helvete og Tim Skold

Og joda, dette er dyktige musikere som i tillegg så ut til å kose seg på scenen (noe jeg tror er litt av poenget med å spille i ei supergruppe), men det var ikke de beste låtene jeg har hørt. Direkte dårlig var det heller ikke, og låtene Glorious og (Don’t) Waste It skilte seg ut i positiv retning. Hank von Helvete var ikke rakettshowet man er vant til fra Turboneger, men var kledt i vanlige, mørke klær og kledte som vanlig på seg sin nordnorske språkdrakt for anledninga:

Han åpna greit, som dere ser i videoen ovenfor, men ble rørete og teit seinere, med ei utredning om hvordan alt som var galt her i verden egentlig skyldtes «ei stor, støgg hora som e full av bæsj», og ei lang anekdote om hvordan han hadde reist til alle verdens hjørner for å finne henne og «ta ho», og hvordan han til slutt dro mot vest og fant henne der.

Slik introduserte han sangen The Whore In The West, og jeg må innrømme at jeg ikke helt ser humoren, uten at jeg heller lot meg provosere nevneverdig. Det er sånt som blir gjort for å provosere, men det virka lite gjennomtenkt og målretta. Låta var forøvrig helt åkei, men jeg merker at en liten del av meg syns Hank godt kunne holdt seg til Turboneger, med gode låtskrivere og et tøffere image.

Badger

Neste punkt på programmet var Badger, og da kom naturlig nok sola fram! Solskinn og happypop for alle penga! Jeg kjøpte meg ei øl på Måsen bar og en Ishavsburger nedmed havet, og sto nært scenen med både mat, musikk og drikke. Et høydepunkt på årets festival. Koselig var det også å høre gamle låter som One Hit Wonders of the World Unite og andre man kunne kjenne igjen.

Two Door Cinema Club

Etterpå spilte Two Door Cinema Club, og det var helt okay, men ikke nok til å fenge voldsomt. Jeg hadde gleda meg til denne konserten, men innså at jeg nok burde hørt mer på sangene på forhånd, da tror jeg at jeg ville fått mye mer ut av konserten. Dessuten irriterte det meg at de klagde over hvor kaldt det var! kaldt var det da ikke? Men det er klart, man trenger å ha finmotorikken i behold når man skal stå på en scene å spille. Foreslår at Bukta stiller med fingerløse sorte ullhansker til artistene neste år!

Two Door Cinema Club

Etter jeg hadde stått der ei stund, ble jeg lei og prioriterte tissepause, kaffe&vaffel og en tur innom merchandise for å se om de hadde noe spennende.  Etterpå, fordi jeg er glad i bluegrass, gikk vi opp til Little Henrik for å få med oss Neograss, men det holdt ikke på oppmerksomheta, så da ble det Surfers Lingo i Paradisbukta i stedet. Sistnevnte var unge, flinke og sjarmerende på scenen, så de må jeg helt klart følge med på!

Surfers Lingo

Neste konsert jeg hadde sett fram til var The Black Lips, fordi jeg forventa meg et skikkelig liveshow. De er kjent for, og jeg siterer Wikipedia: «provocative theatrics – including vomiting (Cole’s medical condition), urination, nudity, electric R.C. car races, fireworks, a chicken, and flaming guitars».

The Black Lips

Naturlig nok sto jeg et godt stykke fra scenen, men det var det ingen grunn til. Bortsett fra litt ølspytting fra vokalisten i begynnelsen, var Black Lips overraskende veloppdragne og lite utadvendte. Litt skuffa, med andre ord – de kunne vel i det minste kledd av seg litt? – men musikken var helt grei!

Jeg vurderte lenge hvorvidt jeg skulle se Daniel Norgren eller The UK Subs, og tenkte «punk vs koselig», «punk vs koselig» til jeg til slutt endte på koselig, og gikk opp til Little Henrik scene:

Og joda, det var koselig, men det ble litt monotont for min del, sangene var lange og lignet hverandre, selv om det var ingen tvil om at dette var dyktige musikere. Her igjen ville jeg nok fått mer ut av konserten dersom jeg hadde hørt mer på bandets sanger på forhånd (noe jeg tidligere har gjort, men ikke rakk i år fordi min bestemor døde og jeg naturlig nok valgte å bruke tida mi noe annerledes).

Daniel Norgren

Vi gikk fra konserten etter et par sanger, og sto på haugen ovenfor Paradisbukta og så på The UK Subs spille en sang der refrenget var «Hell is other people»x3. Det var fint å ta referansen og jeg angra litt på at jeg ikke hadde stilt meg fremst på denne konserten i stedet, men nå fikk vi jo med oss litt av begge deler, så det var ikke så aller verst.

The UK Subs

Jeg tror jeg hørte nesten hele Mudhoney-konserten, og det var mye å like der. Vokalisten minna meg om Jahn Teigen, både i utseende og tidvis i gester. Musikken var grei, men kanskje litt monoton i lengden, og selv om musikerne var energiske på scenen var det lite direkte kommunikasjon med publikum, noe jeg lett savner på konsert dersom det mangler. Det er jo noe av det man ser fram til med å se et band live! Småpraten mellom låtene, en anerkjennelse av publikum eller stedet de spiller på, etc. Men det var altså en god konsert, med musikk man kunne like.

Mudhoney

Sjøl om jeg var forskriftsmessig utstyrt med ullundertøy og allværsjakke, ble det litt småkaldt, så da passa det med nok et besøk til kaffe&vaffel, før jeg gikk ned til Paradisbukta og hørte Kvelertak spille:

Jeg er egentlig glad i metal, og liker når folk synger på norsk, men Kvelertak har jeg flere ganger forsøkt å høre på og aldri helt klart å konsentrere meg om musikken eller sette pris på det jeg hører på. I Paradisbukta fredags kveld kunne jeg endelig se hva greia var. Jeg hørte at det fungerte og jeg ble stående lenger enn jeg hadde planlagt der nede.

Kvelertak

Publikum var helt med og det var stappfullt foran den nest minste scena. Mange har påpekt at Kvelertak burde ha spilt på Telegrafbukta (storscenen), men jeg tror faktisk nettopp det at det var så fullt og trangt var med på å gjøre konsertopplevelsen bedre i dette tilfellet.

Kvelertak i Paradisbukta

Litt før Kvelertak var ferdige å spille, bevegde jeg meg mot storscenen og så fram til å høre The Dandy Warhols avslutte fredagskvelden. Jeg har hørt en del på dem før, og har sansen for mange av sangene. Jeg sto langt fremme og det var fint, selv om jeg i et anfall av omsorgsfølelse nesten kasta hanskene mine til keyboardistdama som tydelig frøys på hendene. Jeg lot imidlertid være, og hun klarte seg greit.

The Dandy Warhols

Selv om jeg sto glimrende plassert helt foran scenen, var dessverre det å se The Dandy Warhols live heller skuffende. De var litt monotone og kjedelige, rett og slett, og jeg syns ikke låtene fungerte like bra live. Det var likevel utrolig gøy å se dem spille We Used To Be Friends:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s