Bye Bye Bukta: Siste festivaldag oppsummert.

Det var med stor tristesse jeg våkna og konstaterte at jeg hadde sovet mye lenger enn planlagt på lørdag, den siste dagen av Buktafestivalen her i Tromsø. Jeg hadde nemlig store planer om å få med meg formiddagsprogrammet og sitte i sola mens Kråkesølv og Steinar Albrigtsen klimpra og sjarmerte fra scenen. Den gang ei! Jeg våkna klokka halv tolv og var rimelig stiv og støl i hele kroppen, så jeg prioriterte litt trening, en dusj og en solid frokost. Da jeg var ferdig med det, var det jeg ville få med meg av Bukta For Alle allerede over, så jeg tok turen innom De 4 Roser og drakk kaffe med Siri i stedet.

Melissa Horn

Når klokka nærma seg halv fem, hoppa jeg på en buss og kom fram til festivalområdet i god tid før svenske Melissa Horn gikk på scenen. Det var flott, for da rakk jeg både en kvalburger og en eplemost før kvelden var i gang. Melissa Horn spilte koselig og skjør musikk; fine viser på svensk om den vanskelige kjærleiken og de nære relasjonene.

Nordlys kaller konserten et verksted for sjela. Anmelderen fokuserer kanskje litt i meste laget på hans opplevelse av svenske syngedamer som en guilty pleasure, og på artistens utseende, men pytt! Fint var det uansett, og jeg må si meg enig i at låtene er «lavmælte, neddempa og såre, [og] styrer heldigvis unna klisjeene.»

Square

Lavmælt, ja… Da var kontrasten stor mellom henne og Square! De halvnakne ska-rockerne med matchende denimantrekk, blåserinstrumenter og ekstrem sceneenergi var kanskje et av festivalens største høydepunkt for min del. De var uhøytidelige, spreke og gærne, og det var flott å endelig se noen artister som ikke klagde over temperaturen! Square  åpna for både latter, moro og overraskelse.

Square leverte!

Tida gikk fort, og etter moroa var over, passa det fint med en kaffe&vaffel-pause mens Nekromantix spilte i bakgrunnen. Fikk ikke egentlig med meg så mye av denne konserten, jeg var rett og slett en smule distrahert av alle måsene. Vanligvis [på Bukta] er de ganske greie å ha med å gjøre, men om folk mater dem, tar de av og til helt av. De var absolutt på hugget i nærheten av matserveringa ved Telegrafbukta scene! (Ikkje mat måsn, folkens!)

The birds. Ondskapen sjøl

Kaffe&vaffel ♥

Etter det nødvendige påfyllet av sukker og koffein, var det tid for enda en av de konsertene jeg virkelig hadde gleda meg til, nemlig supergruppa The Northern Lies. De spilte på Little Henrik scene, og det ble en kjempefin opplevelse. At det var mange som så fram til å høre dem spille, var åpenbart: Det var faktisk ikke plass til alle som ville inn til intimscena og se! Kanskje de hadde egna seg bedre i Paradisbukta?

The Northern Lies

Jeg var tidlig ute, og sto helt fremst i begynnelsen av konserten, før jeg etterhvert flytta meg til sittegruppa til høyre for scena. Det var godt å hvile beina litt, og fint å bare sitte der og se på menneskene og høre på musikken. Etterpå satte vi kursen mot storscenen igjen for å få med oss stonerrockerne i Kyuss Lives! Og jeg trodde Mudhoney var innadvendte! Det kunne nesten virke som om Kyuss Lives! gikk inn for å ha minst mulig kontakt med publikum. Vokalisten snudde seg ofte mellom låtene og sto med ryggen til publikum og drakk øl, og noen ganger gikk han bare rett av scenen. Det lille som skjedde av sosialt på scena, så ut til å være internt, mellom bandmedlemmene, og noen i publikum bemerka at det virka litt som om de trodde de var på bandøving, ikke på en konsertscene.

Bandet morer seg. Over hva?

Likevel er jeg enig med Nordlys som mente bandet leverte varene. Jeg er imidlertid glad for at jeg ikke hadde fulgt så altfor nøye med på media i forkant av festivalen. Jeg rakk ikke å lese om konevold og ladde våpen, men ble fortalt om oppstyret rett før konserten begynte. Hadde sett fram til konserten, og ble stående med en lett indre konflikt. Burde jeg boikotte bandet? Det ble til at jeg fikk med meg hele konserten.

Etter Kyuss Lives! var det på tide med øl, kvalburger og Honningbarna i Paradisbukta. Energiske, unge og flinke, må vel være ei god oppsummering? Har egentlig ikke hørt noe på dem før, men konserten ga mersmak. Det gjorde forsåvidt kvalburgeren også… Sukk. Må bare si at Ricas kvalbiffburger er hundre tusen ganger bedre enn kvalburgeren de har i de andre matbodene (som ser ut til å være en burger av kvalkjøttdeig med løk og krydder?). Da er det bedre med ordentlig kjøtt!

Biffy Clyro

Biffy Clyro traff jeg gamle kjente fra ungdomsskolen, og så visst ganske sjokkert ut da vedkommende kunne fortelle meg at hun leser bloggen min (Hei Arja!). «Det er vel lov, er det ikke?» spurte hun, nesten nervøs, som reaksjon på ansiktsuttrykket mitt. Kanskje jeg så streng ut? Jeg ble bare overraska, jeg!

Dette er jo en relativt liten blogg, når det gjelder lesertall og statistikk, og jeg blir derfor alltid litt satt ut når jeg støter på folk som forteller meg at de følger med her 🙂 Det er kjempehyggelig å vite at dere leser! (Arja syns forresten den rødhårete bassisten var HOT! Selv har jeg en svakhet for bassister, jevnt over… Kjæresten min spiller også bass :)) Jeg sto sammen med Gøril og Camilla, og vi ble stående ei god stund, men etterhvert som det lukta mer og mer hasj i området rundt oss, bevegde vi oss litt lenger bak og etterhvert videre til tissepause og ølhenting! Godt å røre litt på seg innimellom, man blir kald av å stå i ro!

«Vi e ikkje kald i det _hele_ tatt! (Brrrrr)»

Etter nødvendige ærend var unnagjort, bevegde vi oss mot Paradisbukta og Vishnu, eller Tromsøs Madrugada som mange har begynt å kalle dem nå. Det var fint, og jeg ser parallellene mellom de to, men jeg syns det skurra litt på lyden under Vishnus konsert? Det var en grei konsert, men ikke et av de store høydepunktene, slik jeg kanskje hadde trodd det ville være.

Vishnu

Da det var fem-seks minutter igjen av Vishnus konsert, bevegde vi oss mot storscenen for å se The Pussycats. Selv om de virka litt rustne på første låta, tok det seg opp, og det var gøy å se dem kose seg på scenen. Publikum kosa seg også, og det var både allsang og dans i Telegrafbukta når Kjelsberg, Graff og gjengen avslutta festivalen for i år.

Nå er det bare å begynne å glede seg til neste år 😀

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s