Sporadisk oppdatering: Vente, skrive, tenke.

Sporadiske oppdateringer har blitt mer regelen enn unntaket på bloggen i det siste. Det har sin naturlige forklaring. Jeg skriver. Forsøker å skrive. Jeg har fått kontorplass på fine Stabburet, et skrivekollektiv i nordbyen, og jeg sitter noen ganger der, noen ganger hjemme. I dag frister det lite å gå ut. Det renner sørpe og vann i gatene, det drypper fra trær og takrenner, det rauser snø og is fra hustak. (Det er ikke våren. Det kommer mer snø. Snart fryser det til igjen. Det går bra. Jeg har valgt å bo her oppe.)

Det er vanskelig å konsentrere seg når man ikke vet hvordan hverdagen blir om noen få måneder. Jeg har søkt på flere jobber, 50%-stillinger, og vært på flere jobbintervju. Jeg har søkt på master i engelsk litteratur, PPU; bachelor i psykologi, fysioterapi og pedagogikk; skrivekunst- og forfatterstudier i Bergen, Bø, Tromsø og Göteborg. Sistnevnte er nok sjansene smale for å komme inn på, men det virker nesten dumt ikke å søke. Likevel, hva skal jeg gjøre dersom jeg kommer inn i Göteborg? Hva gjør jeg om jeg kommer inn i Tromsø og Göteborg? Eller om jeg ikke kommer inn på noen av skrivestudiene?

Jeg har ikke lyst til å undervise, men med skolefagene fransk og engelsk, samt PPU (eller psykologi/pedagogikk), har jeg grunnlag for å søke master i logopedi. Master i engelsk litteratur appellerer til meg på grunn av det faglige, alt jeg vil lære, masteroppgaven jeg har lyst til å skrive. Samtidig er det ikke ei utdanning som leder mot et konkret yrke. Jeg vet at jeg er flink nok til å gjøre det bra. Bra nok til å kanskje kunne fortsette med doktorgrad og lignende. Det hadde vært fint å undervise på universitetsnivå, men jeg er litt bakvendt i så måte. Å arbeide på universitetet appellerer mer til meg på grunn av faste 8-15 dager og det å få undervise et fag man brenner for til noen som er interessert i det, enn på grunn av muligheten til å forske. Det kan hende jeg endrer mening om det hvis jeg skriver en mastergrad. Hvem vet.

Og hva skal jeg nå egentlig med mer utdanning, mer studielån? Sistnevnte er iallfall et problem. Jeg har ennå tre år igjen med støtte, men det skal jo betales tilbake igjen også. Jeg ville vært lykkelig student resten av livet om det ikke var for studielånet — Tenk å bare kunne fortsette å lære! Men det kan (og bør) man jo gjøre på egenhånd.

I forrige uke var jeg på et jobbintervju der de spurte meg hva min drømmejobb var. Å leve av skrivinga, sa jeg. Og la til at det var langt fra realistisk, men det var mer realistisk nå enn det var for fem år siden. Samtidig tenker jeg mer og mer at drømmejobben er nettopp ei 50%-stilling i en jobb der man har fri når man har fri, har klare oppgaver, får ekspedere, hjelpe og veilede kunder uten å være redusert til en bipper i kassa på OBS (der har jeg jobba før, det er helt greit, men ikke akkurat givende eller intellektuelt utfordrende). I bokhandel, som hotellresepsjonist, på et sentralbord … En jobb der man ikke bruker opp den delen man trenger til skrivinga, men likevel trives og får brukt det man kan til noen som har nytte av det. Jeg kunne levd og skrevet lenge og godt med en sånn jobb. Kanskje jeg får én. Da trenger jeg ikke studere til høsten. Og får jeg jobben, og kommer inn på forfatterstudiet her i Tromsø, lar det seg til og med kombinere. Det er så ideelt at det er skummelt å kjenne at jeg håper, håper, håper på akkurat det.

Dette var en digresjon, tro det eller ei. Kort sagt: Jeg venter på svar på jobb- og studiesøknader, jeg redigerer tekst til forfatterstudiesamling, jeg planlegger uke for uke, og er urolig og spent på hva som venter om ei uke, tre uker, to måneder, til høsten. Og så jobber jeg med et romanprosjekt. Det går framover, men det går ikke fort. Jeg skal ikke skrive så mye om det her, det er ennå så mye igjen. Jeg er på kladdestadiet, råutkastet er ikke ferdig engang, men det blir bra og jeg koser meg når jeg skriver. Når jeg får til å skrive. Som dere skjønner er konsentrasjon en mangelvare akkurat nå, men det er naturlig, omstendighetene tatt i betraktning. Nå har jeg endelig kommet i gang med trening igjen, så da går det forhåpentligvis lettere utover våren. Jeg har etter hvert skjønt at fysisk aktivitet (styrketrening, yoga og jogging, i mitt tilfelle) er et verktøy som gjør at jeg konsentrerer meg og skriver bedre. Ei nødvendighet for å leve dette livet jeg vil ha.

Sa jeg virkelig «kort sagt» i forrige avsnitt? Akk. Vel, nå har dere fått ei lita oppdatering fra meg, for de som følger med. Jeg har det bra, og jeg har mye å se fram til, uansett hvordan høsten blir.

Advertisements

17 thoughts on “Sporadisk oppdatering: Vente, skrive, tenke.

  1. Framtiden er spennende, hundre prosent potensiale! Du sitter ikke fast i noen ting, du kan velge hvilken vei du skal gå. For en frihet! Og kanskje dukker det opp muligheter du ikke engang har tenkt på.

    Master i engelsk litteratur er fantastisk bra. Selv om jeg ikke enda har «brukt den» til noe, er jeg glad for at jeg tok den. Men en PhD er nok ute av verden for min del. Jeg elsker fortsatt å analysere litteratur, men mer på et «kose»-nivå. Hva kunne du tenke deg å skrive masteroppgave om?

    Lykke til med jobbsøkingen. Om du får jobben blir du nok å stortrives (om jeg har rett i hvilken du refererer til). Verdens hyggeligste sjefer og et kjempekoselig miljø!

    • Ja, misforstå meg rett! Det er nettopp alle mulighetene som gjør meg urolig, men ikke trist, nedbrutt eller lamslått. Jeg bruser over av alt som kan bli, alt som kan skje, og det gjør det periodevis litt vanskelig å sitte i ro og gjøre vettige ting 😀

      Jeg er usikker på hva jeg skulle skrevet masteren om, men jeg har flere alternativer. Det gode og det onde i barnelitteratur, eventyr og fantasy; kjærligheten som opphøyd fenomen i young adult literature, og mange mange andre ting. Det er mer ideen om å skrive en master, og om alt jeg vil lære av det arbeidet som appellerer til meg. Og jeg er overbevist om at jeg vil trives, men jeg vet ikke om det er veien for meg likevel. Har allerede to bachelorgrader og burde nok bruke studielånet mitt til noe mer økonomisk vettig. Vi får se. Krysser fingrene for den jobben, altså 😀

    • Takk skal du ha! 🙂 Jeg tror nok det blir bra uansett hva som skjer, men jeg gleder meg til å ha litt mer visshet rundt tida framover 🙂

  2. Hei, godt med en oppdatering igjen! har lurt litt på hva du holdt på med, faktisk:)
    Jeg trodde du hadde gått på forfatterstudiet i Tromsø, jeg? Kan man søke fordypning?
    Jeg sysler også med søknader for tiden, har sendt til Tromsø, skal sende av gårde til Skrivekunstakademiet og Bø etterhvert. (Gøteborg venter jeg med, tror jeg, det virker så uoppnåelig)
    De har jo en forfatterskole i København også, har du søkt på den?
    Jeg har søkt før, og både kommet inn og ikke kommet inn. Sist jeg søkte en skriveskole, kom jeg ikke inn. Det gav meg et hardt tupp i ræva. Jeg ble så kritisk til alt jeg hadde laget til da, men skrev masse nytt. Hvordan har dette vært for deg? Har du fått avslag før, og hvordan påvirka det skrivinga di? Manner du deg opp til å eventuelt få negativt svar?

    • Hei Ingeborg! Så hyggelig at noen følger med. Forfatterstudiet i Tromsø er toårig, med et grunnkurs og et fordypningsemne. Jeg har kun tatt fordypningemnet, og vil gjerne gå grunnkurset også. Har ikke søkt i København, men Bø, Bergen, Göteborg og Tromsø 🙂 Jeg har søkt flere ganger på forfatterstudiet i Tromsø og fått avslag to ganger før. Første gangen kom det samtidig som en refusjon fra et forlag (pluss at jeg bare var 18-19 år gammel), og da var jeg ganske så nedfor ei lang stund. Sist gang jeg fikk avslag hadde jeg akkurat fått antatt novellesamlinga mi, så da var det enklere å takle 😉 Uansett må man jo bare jobbe videre og skrive mer. Iallfall hvis man vil satse på skrivinga. Samtidig er et avslag også ei mulighet til å gjøre noe annet, og de fleste som skriver må jo jobbe med noe ved siden av, man blir ikke akkurat rik av det. Lykke til med søknadene dine!

  3. Takk for svar! Jeg håper jeg kommer inn i Tromsø, det er genialt med deltids-studier. Jeg har allerede en jobb jeg liker. På sikt håper jeg å kunne kombinere jobben med flere og lengre skriveperioder.
    Lykke til du også!

  4. Jeg kom ikke inn i Tromsø. Og ikke i Bø heller. Den siste søknaden, den til Bø, var jeg veldig fornøyd med selv. Det føles ikke bra.

    • Det var leit å høre, men du må bare stå på. Fortsett å jobbe med skrivinga. Jeg kom heller ikke inn de første gangene jeg søkte, så jeg vet hvordan det kan føles. Ikke gikk opp skrivinga! 🙂 I år kom jeg inn i Tromsø og Bergen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s