Å pynte et pepperkakehus (Pepperkakehus, pepperkakeknus).

Det var flere år siden sist jeg lagde pepperkakehus, men i år følte jeg meg inspirert. Pappa kom innom på lille julaften med tre bokser ferdig pepperkakedeig, og jeg hadde liggende former som stikker ut et enkelt hus (fire rektangel til langvegger og tak, to kortsider og ei pipe).

Når man skal sette sammen et pepperkakehus, er det best å bruke smelta sukker, men dette krever god planlegging og koordinasjon: Smelta sukker kan gi alvorlige brannskader, så selve monteringa må gjøres av en voksen, så kan heller barna hjelpe til når huset skal pyntes.

Pepperkakerønne

Sjøl om huset ble noe vaklevorent, gikk monteringa greit for seg, uten brannskader eller store vanskeligheter. Det er jo også fordelen med et såpass enkelt og lite hus. Å lage et større arkitektonisk byggverk er nok litt av ei utfordring når man skal lime alt ihop. I år kunne man alltids skylde på Dagmar, men om huset skal holde seg oppe hele jula og er mer komplisert enn dette, må man planlegge godt og være nøye. Dette skriver SINTEF Byggforsk tenkt på, og man kan lese om og laste ned deres pepperkakebyggeregler og -forskrifter her.

Husk å bruke tre- eller metallredskaper om du må røre i sukkeret (ispinner er kjekt, de kan du kaste). Metall kan bli veldig varmt, plast kan smelte (temmelig raskt også). Om du har fått stivna sukker på f.eks en kniv, kan du sette den i kaldt vann i noen timer, så løsner det. Det lønner seg forresten å ta vare på det sukkeret som blir til overs. La det stivne i panna og bruk det som base til en karamellpudding (nam!).

Base til karamellpudding

Når huset har fått stått ei stund og sukkeret er helt kaldt og alt henger sammen, er det på tide å pynte huset. Det fins mange kreative måter å gjøre det på, og om man googler litt rundt er det lett å finne inspirasjon. Men en ting er helt sikkert: Du trenger melisglasur. Jeg brukte tre eggehviter, en boks melis og noen dæsjer sitronsaft. Visp eggehvitene stive med håndmikser, bland inn melisen og så sitrondråpene. Med det blandingsforholdet blir glasuren tjukk og seig nok til at den holder godteriet på plass uten å renne mye.

Om du er forsiktig, kan du bruke en brødpose til å sprøyte melis med, men det kan være lurt å ha flere framme, og ikke ha all melisen i én pose. De kan fort rakne, eller så utvider hullet du klipper til seg, og så må du lage ny. Det er kanskje greiere med ferdige kakedekoreringsposer med munnstykker av ulike fasonger til å få det skikkelig fint, men siden jeg ikke har sånt fylte jeg brødposen, knyttet knute øverst og klippa et lite hull i det ene hjørnet. Fungerte veldig bra, men nå var det jo ikke noe mesterverk jeg lagde, heller.

En annen viktig ting man trenger er så klart godteri:

Paljetten er klar

Jeg syntes det var nyttig å sortere smågodtet etter farger. Da kan man fargekoordinere takstein når man limer dem på, og se hvilke farger som passer sammen og hva man kan gjøre med godteriet. Det kan bli skikkelig stilig om man velger å begrense seg til bare noen få farger (f.eks så jeg noen fine hus som var dekorert i kun rødt og hvitt), men i entusiasmens ånd ble mitt hus noe mer fargerikt. Jeg leita lenge etter tips til pynting, men fant ikke så mange konkrete råd, bare en hel del bilder av fine hus, så jeg tenkte jeg skulle lage ei liste over pyntetips sjøl:

Tips til å pynte pepperkakehus (se også bildene lenger ned):

  • Du kan lage troverdige «glassvinduer» ved å lime stive gelatinplater bak vindusåpningene med melis. Disse er lurt å feste før du limer platene sammen, men på en såpass enkel konstruksjon som mitt hus, gikk det helt fint å feste dem på et ferdigmontert hus.
  • En annen måte å lage vinduer på, er å knuse kamferdrops eller lignende inni vinduene når man steker veggene. Dette har jeg ikke prøvd, men hører flere snakke om at det blir pent.
  • Grønne Non-Stop kan limes sammen til snøkledde juletrær om man har tålmodighet til å vente på at melisen stivner litt mens man limer sammen, lag for lag. Jeg hadde ikke så veldig mye tålmodighet, så mitt tre ble ganske lite…
  • Såkalte «viskelær» fra smågodthyllene kan settes over hverandre for å bygge snømenn, og om man får tak i hvite karamellkuler (som de hadde i smågodtdisken på Spar der jeg handla), kan disse brukes som hoder. Marshmallows fungerer sikkert også som de nederste kulene i snømannen, men smågodtviskelær er stivere, og jeg innbiller meg at de står stødigere.
  • Om man finner stjerneforma smågodt er dette fint å feste i juletrær man lager (enten de er av pepperkaker, eller Non-Stop). Jeg fant også ut at man med hell kan skjære av «armene» til sånne stjerner og bruke dem som nese til snømenn.
  • Det finnes tusjer man kan bruke til å tegne på mat og kaker med. Jeg kjøpte mine på Sweet Heart i Tromsø, men jeg ser at man også finner slikt på nett. Jeg brukte dem til å tegne øyne, munn og knapper på snømennene og til å skrive et 12-tall på husveggen (siden vi bor i gatenummer 12 her jeg bor. Huset ligner ellers ikke noe særlig på huset vårt).
  • Lakrisstenger kan brukes til takrenne. Om du finner sånne fylte stenger med hvitt fyll, kan dette se ut som snø. Jeg fant røde jordbærstenger med hvitt pulverfyll. Det ser muligens mer troverdig ut om man fjerner fyllet og har melis i takrenna. Denne må festes godt langsmed taket for å ikke falle ned, spesielt hvis du også vil lage istapper.
  • Istapper kan du lage ved å feste ei rund kule melis og la den «dryppe» til den henger som en istapp langs taket.
  • Vinduslemmer kan du lage ved å bruke lakrisfirkanter, eller lignende firkantet, flatt godteri. Det går sikkert an å skjære til andre typer godteri så det passer også. En skarp og liten kniv er viktig om man vil skjære i smågodt, fordi det kan være ganske seigt.
  • «Skolekritt» kan deles på midten og brukes som snøballer i f.eks ei snølykt. Jeg forsøkte å fylle snølykta jeg lagde med gule Non-Stop, så det skulle se ut som at det lyste fra dem, men det vistes ikke gjennom melisen. Her går det sikkert an å finne på noe annet lurt.
  • Om man vil ha lys i pepperkakehuset, anbefales sånne elektriske telys med batteri framfor ordentlige telys. Sistnevnte kan nemlig bli veldig veldig varme og det kan være brannfarlig å sette dem inne i et tett pepperkakehus. Telys skal alltid ha skikkelig underlag som er lagd for telys (om man bruker fat som er beregna på andre lys, kan fatet faktisk sprekke). Jeg kjøpte ei sekspakning telys med batteri fra Elkjøp som var ferdige til bruk med en gang man tok dem ut av pakken, og det ble ganske fint.
  • Seigmenn, skumnisser og marsipangriser kan brukes som pepperkakehusbeboere. Jeg brukte svarte lakrisseigmenn.
  • Om huset står på et brett, kan man fylle brettet med kokosmasse eller bomull for å lage snø. Helt til slutt, når man er ferdig å pynte, kan man dekke alt sammen med et lite dryss melis, så det ser ut som om det nettopp har snødd.

Her noen bilder av huset slik det ble etter jeg hadde pynta meg ferdig:

Pynta pepperkakehus. Uten lys inni.

To seigmenn har nettopp bygd en snømann og begynt på nummer to.

Vinduer av gelatinplater, med vinduslemmer og mursteinsdekor rundt og istapper langs taket.

Kortside, med svarte juletrær langs husveggen.

Juletre av Non-Stop, med "supersur" stjerne på toppen. Kokosmassesnø.

Vindusdetalj

Snølykt, snølyktbygger og takrennedetalj.

Med elektriske telys inne i huset

Frontbilde, med lys.

Et ferdig pepperkakehus skal selvfølgelig også knuses, og mitt tantebarn på tre og et halvt år hadde sett seg ut en rosa Non-Stop hun ville spise lenge før vi skulle ta knekken på byggverket. Om huset har stått lenge, smaker det ikke nødvendigvis så godt (mitt ble satt sammen tredje juledag og hadde bare stått i fire dager), men det er uansett morsomt å få slå løs med hammer på en sirlig sammensatt sukkerdekt søtsak. Jeg gjorde krav på en snømann (karamellkulene smaker fantastisk), og lot ellers tantebarna ta seg av knusinga:

Eeeen... toooo.... TRE!

Snølykta

Huset ble utsatt for omfattende ødeleggelse, men det var ingen personskader å rapportere.

"Kan æ få ødelegge det litt mere nu?"

Har du noen gode tips og råd til pynting av pepperkakehus? Noe smågodt som egner seg spesielt godt, for eksempel?

Advertisements

Ting man kan gjøre når man er forkjøla (og ikke bør gå ut, og ikke klarer å konsentrere seg lenge om gangen):

  • Henge opp julegardiner (medberegn pause, kaldsvette og selvmedlidende sofasyt etter hver gardinlengde).
  • Vanne blomster (gråte når man oppdager at orkidéen er i ferd med å avblomstre).
  • Pakke inn én og én julegave.
  • Smøre inn nesa med mentholatum gjentatte ganger så den ikke faller av.
  • Vaske hendene skummelt ofte.
  • Drikke litervis med te.
  • Akke og uffe seg på gammelmannsvis hver gang man må reise seg.
  • Spise mandariner (og klage over at det ikke lukter jul, fordi man er tett i nesa).
  • Få kjæresten til å lage middag.
  • Stappe ett papirlommetørkle i hvert nesebor og late som man er julenissen.
  • Foddøke å kommudisede med sabboedded. Iddse at had bare ler av lydede du laged.
  • Lese litt. Bli sliten i øya. Sove litt. Se litt på tv. Bli sliten i øya. Sove litt. Kope foran datamaskinen. Bli sliten i øya. Sove.

Minibuss, mørketid, Nordnorsk bokdag og Blixprisen 2011.

Nordnorsk bokdag 2011

Nordnorsk bokdag arrangeres årlig av Norsk Forfattersentrum Nord-Norge, og arrangementet ambulerer mellom de tre nordligste fylkene. I år var opplegget lagt til Narvik, og jeg fikk invitasjon til å være med. Jeg hadde ikke gjort meg opp så mange forventninger til det hele på forhånd, bortsett fra at jeg grua meg litt til den fire timer lange bussturen. Det viste det seg imidlertid at jeg ikke hadde noen grunn til!

Vi kjørte fra Tromsø i en blå minibuss grytidlig på lørdag 19. november (kl 07:30), og den første timen var det ennå helt mørkt rundt oss. Jeg blir lett kvalm og reisesjuk i bil, buss og båt, men jeg satt sånn at jeg så veien godt og sjåføren kjørte jevnt og fint hele veien. På øret hadde jeg Eline Grønvoll, og mens lyset og dagen gradvis kom og forsvant i det snøkledde vinterlandskapet sang hun blant annet om den merkelige mørketida: Der mørket rår / har lyset ei stille makt.

Narvik, med biblioteket i bakgrunnen.

Vel framme i Narvik, hadde vi en liten halvtime på oss til å sjekke inn på hotellet og gjøre oss klare til formiddagsprogrammet. Det var ikke obligatorisk, men jeg tenkte at når vi først var der var det dumt å ikke få med seg så mye som mulig av arrangementet. På biblioteket hadde de satt opp utstilling i anledning arrangementet, der mange av de tilreisende forfatterene kunne se sine bøker utstilt. De hadde ikke fått inn Snart er det oss, men Løsrivelse sto i hylla, så det var da noe:

Utstilling, Narvik bibliotek.

Formiddagsprogrammet starta med at kultursjefen ønska velkommen og erklærte to utstillinger for åpna: Vandreutstillinga Elias Blix 175 år, samt ei utstilling av elevarbeid basert på Endre Lund Eriksens Alvin Pang-bøker, der barna har sett for seg hva foreldrene finner på etter barna har lagt seg, og tegna tegninger ut ifra dette.

Neste programpost var ei dame som framførte en bit av Eva Erikssons Bare en liten uke, ei bildebok jeg husker utrolig godt (og har blogga om før), der Bella kjeder vettet av seg og ikke kan leke med lillebroren (som er så liten at han ikke skjønner noenting), så hun begynner å ringe tilfeldige telefonnummer. Til slutt tar Gustav telefonen, og han vet akkurat hva hun snakker om. Han har nemlig ei lillesøster! Han inviterer Bella i bursdagsselskap, men det er jo ei hel uke til! Boka anbefales. Er litt usikker på hvem som sto for dette på programmet i Narvik, men ifølge plakaten skal det være innslaget der Catharina Fors forteller om vennskap, selv om Eriksson ikke er nevnt.

Asbjørn Gildberg

Asbjørn Gildberg var nestemann, og han leste høyt fra si bildebok Børre Bever og vannverket. Til tross for teknologisvikt som gjorde at kun forsideillustrasjonen vistes (istedenfor en ny Powerpointslide for hver bokside), fulgte ungene godt med, og så ut til å like historien om bevrene, demninga og vannet i byen. Utrolig synd at vi ikke fikk sett resten av tegningene, som er veldig flotte. Det er Charlotte Helgeland som har illustrert boka.

Jan Tore Noreng lagde stemmer og gestikulerte

Det var ganske dårlig oppmøte på formiddagen, og det gjorde det litt vanskelig for barne- og ungdomsbokforfatterne som skulle lese. De få barna som var der, var ca 3-8 år, og et stykke unna målgruppa til Jan Tore Noreng og hans bok Dødens skole. Istedenfor å lese om smeltende ansikt og øyer som detter ut av øyehula, måtte han velge noen av de snillere partiene fra boka. Det var imidlertid tydelig at Noreng er en dyktig formidler. Han forklarte, gestikulerte, lagde stemmer og ungene hang med.

Ingeborg Arvola

Etterpå leste Ingeborg Arvola fra boka Ingen dager uten regn. Den handler om sjetteklassingen Silja som flytter fra Tromsø til Narvik og blir bestevenninne med Tove. Det hun leste tok for seg begynnelsen på dette vennskapet, og den noe hensynsløse væremåten til Siljas nye venninne. Sigrid Merethe Hanssen som også står på programmet, måtte dessverre avlyse, så hun var ikke der.

Aslaug Eidsvik og Pedro Carmona-Alvarez

Aslaug Eidsvik fra Norsk forfattersentrum Nord-Norge introduserte Pedro Carmona-Alvarez, som framførte sitt essay Til ungdommen: 22.juli, skrevet til boka Respons 22/7. Det var virkelig en skam at ikke flere var og hørte på! At ikke ungdom var der, at ikke flere fikk det med seg. Han har klart å formidle den utrolige ordløsheta etter tragedien, uten å ty til floskler eller klisjéer. Det reiv opp i sorgen og traff der det skulle treffe.

Pedro Carmona-Alvarez

Etter dette var det bokbad med Helge Stangnes som sto for tur. Han har jeg hørt lese før, og jeg visste at han også skulle lese seinere på kvelden, så jeg tillot meg ei brødskive og noen timers søvn på hotellrommet før de av oss som deltok på arrangementet møttes til middag på Rallaren kro. Sjøl om det tok litt tid, var maten absolutt verdt å vente på. Jeg spiste elg, og det var nydelig! Hyggelig selskap hadde jeg også:

Middag på Rallaren

Etter maten dro vi ned til Mørkholla, som er Narvik kulturhus sin Black Box. Konferansier for kvelden var Jan Erik Teigen, som snakka litt mellom hver opplesning, og introduserte alle. De musikalske innslagene sto Moonpedro and the Odd for. De åpna det hele med en cover av The Magnetic Fields’ The Book of Love. Her er et lite utdrag:

Etterpå kom Caroline Kaspara Palonen på scenen og leste fra sin debutroman Xeroxdager. Du kan høre henne lese her:

Da Caroline var ferdig, ble Henning Howlid Wærp introdusert. Han leste fra sin diktsamling En avhandling kanskje, om noe vakkert. Gyldenlær. Etter ham leste fribyforfatter Easterine Kire og Inga Ravna Eira. Begge leste dikt, og sistnevnte joika også, mora hennes sin joik.

Henning Howlid Wærp

Easterine Kire

Inga Ravna Eira

Og så var det min tur. Jeg leste tittelnovella, som jeg har lest før (på Ordkalotten), og fikk god tilbakemelding på den også denne gangen. Det var til og med ei dame som kom og fortalte meg at hun hadde grått litt, og det er jo alltid hyggelig å høre (?). Høytlesninga fra Ordkalotten ligger på YouTube, for de som vil høre det jeg leste. Når jeg leser den, tenker jeg ofte på rockeband som gir ut sin beste og mest catchy singel først. Dette er nok den novella i boka som egner seg best til høytlesning. Den er slående og trist. Skulle ønske jeg kunne lese den på Litteraturhuset i Oslo også, men der har vi bare tre minutter på oss, så da må jeg finne på noe annet. Uansett, on with the show!

Jeg leser

Etter meg leste Ingeborg Arvola fra sin nyeste roman Grisehjerter, og Olava Bidtnes fra si nyeste diktsamling tenke på kva havet heiter ein regnfull dag. Olava er forøvrig også en dyktig fotograf, og står blant annet for bildet på plakaten for arrangementet.

Olava Bidtnes

Ingeborg Arvola

Moonpedro and the Odd avslutta første bolk med litt musikk, og etter pausen var det Ingvild Solstad-Nøis som sto for tur. Hun leste fra sin debutroman Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit:

Neste ut var Lene E. Westerås som leste fra diktsamlinga Elefantenes sorgdepot, etterfulgt av Øystein Olsen som har skrevet boka Livet på vidda om sin sagnomsuste bestefar og Kine Hellebust, som snakka om den fotodokumentariske praktboka som har blitt lagd i forbindelse med Divisjonsmusikken i Harstad sitt hundreårsjubileum.

Lene E. Westerås

Øystein Olsen

Kine Hellebust

Helge Stangnes var nest siste ut og deklamerte dikt etter hukommelsen fra den nyeste diktsamlinga, Vintersang:

Før kvelden var over, skulle imidlertid Blixprisen 2011 deles ut. Petter Kjærnes og Kine Hellebust sto for utdelinga, og du kan se sistnevnte lese opp juryens begrunnelse og Ingvild Holvik motta prisen her:

Ingvild Holvik

Ingvild Holvik fikk avslutte kvelden med å lese fra romanen hun ble tildelt prisen for, Lykkefeltet. Den er jeg forøvrig halvveis ferdig med sjøl nå, og jeg skjønner så godt at hun har fått den. Anbefales!

Bussturen hjem gikk faktisk bra den også (ingen antydning til kvalme og knallvakkert vær), og alle var enige om at det hadde vært en fin tur …

Jula i bilder og rim

Det er jul, med pynta leilighet og pledd og sofakrok

Favorittbiten er verna om, og kaffen står på kok

Julematen vel fordøyd; ribbe med sprø svor

Været er vakkert, det er snø her jeg bor.

Treet er pynta og gavene fordelt

Er det dét som utgjør jula? Nei, ikke helt!

Kaffefromasjen må også på bordet,

før jeg lar Timmi Gresshoppe få siste ordet!

Riktig god jul! ♥

Enkelte av læromslagene til Kindle 3 forårsaker Kindlekrasj!

Noen av dere har kanskje allerede lest mine innlegg om Kindle (en tvetydig anmeldelse og et langt innlegg om dårlig kundeservice). Her følger ei lita oppdatering om min situasjon, og ei mulig løsning på problemet.

Jeg har blitt litt bedre tatt vare på av Amazon den siste uka. Samme kundebehandler har gjentatte ganger ringt meg for å holde meg oppdatert om hva som skjer videre. Først ringte han for å fortelle meg at pengene de hadde belasta kortet mitt med ved en feil nå skulle være på vei tilbake på kontoen min. Det tok noen dager før beløpet tikka inn, men her opplevde jeg å bli svindla for rundt femti kroner (!). Det er dessverre ikke noe de kan gjøre med saken, det har nemlig med dollarkursen å gjøre. De har satt inn samme beløp som de belasta kortet med, men dollaren har endra verdi. Dermed ble kortet mitt i første omgang belasta for 1082,80 kroner og jeg fikk tilbake 1029,40 kroner. Kanskje bare småpenger, men jeg har likevel tapt penger på noe som er helt og holdent Amazons feil. Jeg skulle jo ikke bli belasta for pengene i utgangspunktet! Men, som kundebehandleren sa, de kan jo ikke bare gi meg penger (men å ta pengene mine har de tydeligvis ikke noen problemer med!)

Over til saken. Etter å ha gått igjennom noen rutiner på lesebrett nummer to som ikke fungerte, fortalte kundebehandleren meg at jeg burde unngå å bruke omslaget jeg hadde kjøpt. De hadde nemlig en teori om at det var dette omslaget som fikk lesebrettet til å låse seg. Jeg syntes det hørtes veldig søkt ut, men lot likevel være å bruke det. Lesebrettet har oppført seg eksemplarisk siden. Det viser seg at det er omslagets  metallkroker, som man hekter brettet fast i, som skaper problemer. Nå er det jo likevel sendt meg et nytt, og jeg har også blitt anbefalt å sende det gamle i retur selv om det nå oppfører seg fint – det har jo tross alt ikke fungert som det skal tidligere.

Læromslaget jeg har brukt på mine lesebrett. Bildet er henta fra Amazons produktbeskrivelse.

Det er likevel svært betenkelig at Amazon råder meg til å ikke bruke et produkt de fortsatt selger til andre kunder. Gizmodo skriver nå at man kan få pengene tilbake dersom man har opplevd Kindlekrasj i forbindelse med bruk av dette omslaget, og stadig flere kundeanmeldelser av produktet på Amazons nettsider rapporterer at de har opplevd nettopp dette, at lesebrettet begynte å restarte spontant, låse seg i hvilemodus og glemme hvor langt de hadde lest. For de av dere som har en Kindle og trenger omslag: Se dere rundt etter noe annet! Ikke kjøp læromslagene de selger. Det er jo utrolig at de vet at omslaget kan forårsake alle disse problemene og likevel selger dem!! Jeg sitter nå på Etsy og leter etter nytt omslag, helst ett i ull, siden flere nordmenn også kan rapportere om at Kindle tåler kulde svært dårlig. Har sett mange fine allerede. Hvis noen har lyst til å kjøpe meg en forsinka julegave er dette et godt tips (Se, jeg har ønskeliste!)

Metallkrokene i omslaget skaper problemer. Bildet er henta fra Amazons produktbeskrivelse.

Fredag mottok jeg lesebrett nummer tre, og det har foreløpig fungert utmerket. I dag skal jeg sende det andre tilbake til Amazon og på onsdag ringer kundebehandleren igjen for å få sporingsnummeret til retursendinga og høre hvordan det går med min nye Kindle. Da kommer jeg til å fortelle ham at jeg ikke har brukt læromslaget og at brettet fungerer godt, og jeg skal også be om å få pengene igjen på omslaget som jeg nå ikke tør bruke. Forhåpentligvis er dette slutten på en lang og slitsom historie.

Oppdatering: En kundebehandler fra Amazon har nå bekrefta (per telefon) at det ser ut til å være kun ett parti av læromslag som forårsaker denne feilen. De av dere som har læromslag der lesebrettet fungerer utmerka trenger med andre ord ikke bekymre dere for at den plutselig en dag skal slutte å virke. Dersom du har opplevd lignende problemer og har læromslag, kan du kontakte Amazon og få nytt lesebrett. Omslaget kan du gjøre hva du vil med, det gamle lesebrettet må sendes i retur når du mottar det nye. Du kan bestemme om du vil ha pengene igjen på læromslaget eller om du vil ha et 60$ gavekort til å kjøpe deg nytt omslag med på Amazons nettsider. Når du kontakter Amazon må du huske å legge igjen telefonnummeret ditt og be dem ringe deg, de er litt dårlige på kommunikasjon ellers.

In other news, jeg må finne et navn til min nye Kindle. Jeg fikk noen forslag på Twitter, f.eks Ayreon fra Den uendelige historien (Michael Ende), Thrindle, (Third time’s a) Charm eller C3PO. Jeg har tenkt litt på det, og egentlig vil jeg ikke ha et navn som minner meg om hele denne ubehagelige prosessen. Den forrige het Lykkeliten, men navnet beskytta den dårlig. Den første glemte jeg å gi navn, så den het Ida’s Kindle, fram til den slutta å virke og ble omdøpt til Tulletingen. Blir glad for gode forslag i kommentarfeltet, gjerne noe litterært.

Kyllingsuppe

Det er vinter, og nå begynner det for alvor å bli kjølig ute. Influensasesongen er i gang, og folk rundt meg blir sjuke en etter en. Jeg har heldigvis klart å holde meg frisk, og bruker energien på semesteroppgave og eksamenslesning. Det er godt å sitte inne i med varme i vedovnen og se ut på vind og vær. På sånne dager syns jeg det passer godt med suppe til middag.

Det gjør meg for det første Frankrikenostalgisk, for om vinteren det året jeg bodde i Frankrike, var kveldsmåltidet alltid suppe, og for det andre så varmer det så godt. I dag var det også en fordel med lettspiselig mat, siden mannfolket er på besøk og ennå har både feber og vondt i halsen. Suppa ble vellykka og vi spiste opp rubbel og bit, så jeg tenkte jeg skulle dele oppskrifta med dere her:

300 gram kyllingfilet skjæres i biter og steikes i meierismør til kjøttet er hvitt.
En rødløk og en halv løk grovhakkes og has i.
Blandinga røresteikes i et par minutter, før 1 dl hvitvin blandes i.
La småkoke i et par minutter, før 2 dl grønnsaksbuljong og én boks hakka tomat blandes i.
Kokes i fem-seks minutter.
Krydre med ca 1 ts sukker, 1/2 ts salt, 1/2 ts pepper og ingefær etter smak (jeg bruker 1-2 ts).
Ha i 1 dl melk og én boks kidneybønner og varm blandinga til rett før kokepunktet (tar et par minutter).

Serveres med godt brød.

Jeg har slikt å gjøre…

Det har vært stille her ei stund, og dere lurer kanskje på hva som foregår i livet mitt som gjør at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere regelmessig? Jeg kan svare på mange måter på det spørsmålet: a) jeg jobber med ei novellesamling og skriver som bare det, b) jeg prokrastinerer allerede med eksamenslesninga, det virka dermed naturlig å gjøre det samme med blogginga, og c) jeg er så forbanna forelska at jeg bare må ta meg tid til å nyte det.

Men, hva har jeg egentlig gjort siden sist?

Jeg har tatt bilder av ei vinterstrand...

Jeg har tatt bilder av ei vinterstrand...

...og dokumentert mannfolkets isbading. (Gale mannen!)

...og dokumentert mannfolkets isbading. (Gale mannen!)

Jeg har hilst på en fisk (på restaurant, ikke i havet)

Jeg har hilst på en fisk (på restaurant, ikke i havet)

Jeg har spist fisk (fortsatt på restaurant). Mmmm, sushi!

Jeg har spist fisk (fortsatt på restaurant). Mmmm, sushi!

Jeg har bakt muffins. Med basilikum og mozzarellaost. Nam!

Jeg har bakt muffins. Med basilikum og mozzarellaost. Nam!

Jeg har lært meg at kaffe både bobler og utvider seg når den er fersk og nybrent.

Jeg har lært meg at kaffe både bobler og utvider seg når den er fersk og nybrent.

Jeg har lurt på hvordan man trimmer en brannhydrant.

Jeg har lurt på hvordan man trimmer en brannhydrant.

Jeg har gått tur om natta.

Jeg har gått tur om natta.

Jeg har spilt sjakk og drukket kakao...

Jeg har spilt sjakk og drukket kakao...

...og vært forelska.

...og vært forelska.

Jeg har vært på teater (Ett drömspel, Velkommen og Et juleeventyr), jeg har sett Singin’ in the Rain og sunget med, jeg har sklidd på isen og slått hofta gul og blå, jeg har skrevet tre noveller, jeg har holdt liv i plantene mine (!), handla julegaver (nesten ferdig nå), skrevet semesteroppgave og lagd hjemmelaga pizza hver fredag. Livet er godt å leve.