Snart er det oss på Tante Ingers tehus (med video).

Tante Ingers tehus er Tromsøs eneste skikkelige tehus, og et sted hvor de virkelig har peiling på te. Jeg har blogga om tehuset før, og kan derfor bekrefte at det er mange som ønsker å vite mer om stedet. Faktisk så mange, at søkeordstatistikken på denne bloggen (fra jeg begynte å blogge, til nå) toppes av mennesker som vil vite mer om tehuset, mens navnet mitt kommer på en god tredjeplass:

Bloggstatistikk: Søkeord

Og om jeg kan være med på å spre ordet om dette tilbudet i Tromsø, er jeg glad til: Dra dit for stemninga, for kjolene som selges, for bakverket og interiøret, men først og fremst: Dra dit for teen. Tante Ingers tehus kan te.

«Tante» Inger

Fordi jeg har vært en del innom, har «tante» Inger også fått med meg at jeg har kommet med bok. Her om dagen avtalte vi en litteraturkveld med høytlesning, og arrangementet var i går. Vanligvis er tehuset åpent fra 11-17, men i går holdt de kveldsåpent til kl 21, med grønnsakssuppe på menyen. Været var ikke helt på lag med oss, men ti-tolv mennesker hadde likevel møtt opp for å høre på.

Bokpresentasjon på Tante Ingers tehus

Tante Inger introduserte meg, før jeg snakka litt om boka og leste høyt fra den. I videoene nedenunder kan de av dere som ikke fikk det med seg «live» høre og se meg lese, først ei hel novelle, med tittelen «Hoppe sveve flyte fly», og i video nummer to leser jeg et kort utdrag fra den siste novella i boka, «Aurora Juliussen (eller: Det er ikke noe galt med meg)»:

Det er samboeren min som står for filminga, så han må få en liten takk her. Jeg ser at jeg har lagt meg til vanen å kremte rett før jeg skal lese, men skylder på høstvær (i november!) og kaldt regn ute. Det går nok over. Tida framover blir spennende med mye som skjer. For de som ønsker å følge ekstra godt med, her er datoene dere må huske:

Ok, det så ikke så mye ut i ei sånn liste, men innimellom der har jeg studiesamling på forfatterstudiet (24.-27.11), med tekstverksted og poetikkseminar, rundt 150 sider tekst å lese, samt noen romaner å pløye gjennom. Jeg er i Oslo 28.11-03.12, før jeg tar juleferie og (forhåpentligvis) får noen rolige lese- og skrivedager. På nyåret skal jeg til Gran Canaria med familien, før neste samling i februar. Og bare så det er sagt: Om noen andre (kaféer, bibliotek, bokhandler) vil at jeg skal komme og lese fra boka mi, takker jeg gladelig ja, så fremt det passer med timeplanen! Kontakt meg på idazsagberg at gmail dot com.

For de som vil lese mer om Tante Ingers tehus, finner dere min blogganmeldelse av stedet her. Du kan også like henne på Facebook. Jeg har ingen økonomisk gevinst av å anbefale henne, men er rett og slett svært begeistra for te, og derfor glad for at stedet fins her i verden (les mer av min tebabling her). For de ekstra observante som er veldig nysgjerrige på søkeordet som ligger på fjerdeplass på statistikken – C8H10N4O2 – er dette formelen for koffein, og også navnet på studentkaffebaren ved universitetet i Tromsø. Den har jeg også blogga om før.

Mange spør meg hvor de kan kjøpe boka. «Kommer den til en bokhandel nært meg?» spør de. Eller: «Har de den på biblioteket?» Alle bokhandler kan ta inn boka mi hvis dere spør etter den, og mange har den inne og kan finne den fram til dere om dere spør. Jeg har jobba i bokhandel og vet av erfaring at kunder ofte ikke er klar over at bøker enkelt (og uforpliktende) kan bestilles inn. Mine foreldre var på ferie i Trondheim for noen uker siden og pappa dro visstnok innom alle bokhandlene han så og spurte etter boka mi (Snille pappa! ♥).

På biblioteket kan du også ønske deg bøker og be om at de bestiller inn. Boka heter Snart er det oss, og om det skulle oppstå forvirring er etternavnet mitt Sagberg (Zachariassen er mellomnavnet). Men mange skal altså ha den fra før. Om du vil være supermoderne og bestille den på nett, kan du kjøpe den her, eller i andre nettbokhandler. Sådär, det var dagens dose reklame, men jeg tenkte det var greit å informere om, siden jeg har fått en del spørsmål om nettopp disse tingene.

Advertisements

Lesemaraton: Styrketrening og stemmer i hodet

Når jeg nå sitter og leser, tar jeg meg ikke tid til å gjøre så mye annet. Lesemaraton er likevel ikke en fullstendig stillesittende aktivitet, og det er mye man kan gjøre mens man leser, spesielt hvis man har ei lydbok på øret. Og når det tross alt er snakk om et maraton, hva passer ikke bedre enn Haruki Murakamis What I Talk About When I Talk About Running? Den har jeg hørt på når jeg har hatt behov for å røre litt på meg, og da har jeg blant annet…

  • …strikka
  • …lagd middag
  • …gått en lang tur
  • …trent styrketrening
  • …tegna
  • …slappa av med ei kald øyemaske over øynene
  • …smurt beina inn med fotkrem og hendene med håndkrem

Boka var ganske fin, selv om jeg må innrømme at jeg kanskje lytta med et halvt øre når forfatteren oppsummerer hvor mange miles han springer per uke da-og-da, og hvor lang tid han bruker per mile fra måned til måned. Kanskje fordi jeg ennå ikke klarer å tenke i miles? Jeg tror jeg ville fulgt mer med dersom det var kilometer som ble brukt som måleenhet, men det er jo mitt valg å høre boka på engelsk, så jeg har meg sjøl å skylde der.

Det var spennende å høre om maratonerfaringer, viljestyrke, framgang og runner’s blues, men jeg må innrømme at jeg satte spesielt pris på de delene der Murakami trekker parallellene mellom løping og skriving. Selv skriver jeg på fulltid nå i juli, og har det siste halve året blitt glad i å jogge. Det var mye interessant og vettig her, og mye jeg kjente meg igjen i, blant annet motivasjonen for å løpe:

Skriving er et stillesittende og psykisk krevende arbeid. Om man skal kunne leve av det, er det viktig å holde resten av kroppen i form, så man kan takle alt det innebærer.

Sånn har jeg også tenkt på dette lesemaratonet, og derfor lagt inn avbrekk med mye bevegelse og aktivitet. Det var fint å ha en stemme på øret mens jeg gikk tur, mens jeg trente styrke. I utgangspunktet trodde jeg at det ville ta fokus vekk fra treninga, men det føltes faktisk helt motsatt!

Jeg har ellers forsøkt å ikke sitte mer enn nødvendig foran skjermen, og jeg har tatt et par små pauser i lesinga/lyttinga, blant annet for å lage lunsjmat tidligere i dag, og for å ta en kjapp dusj etter den lange (og svært varme) gåturen min.

Nå nærmer vi oss midnatt og det er ti timer igjen med lesing. Jeg føler meg foreløpig både opplagt og våken, men har tatt forhåndsregler: Jeg drakk en kopp svart kaffe i halv elleve-tida, og har hatt ei kanne Darjeeling stående ved min side ei god stund. Når jeg kommer over et sitat jeg liker i boka jeg leser, tar jeg bilde av det med telefonen, sånn at jeg raskt kan blogge om boka etterpå.  Hittil har jeg lest tre og ei halv bok.

Målet mitt med lesemaratonet er ikke å ha lest så-og-så mange bøker eller sider, men rett og slett bare å kose meg skikkelig med å lese, å la meg sjøl få forsvinne litt inn i gode historier. Det er lenge siden sist jeg leste ei bok som jeg ikke måtte mene noe profesjonelt eller faglig om, enten fordi den var på pensum eller fordi jeg skulle uttale meg om den som konsulent, så det er deilig å bare nyte ei bok uten å nødvendigvis måtte lese den med fagbrillene på.

Lesemaraton: Skape noe og redde verden

Stup av Kjersti Scheen er ei nydelig bok om angst, kunst og kjærlighet. Hovedpersonen, Fie (Sofie), er 17 år når 60-tallet begynner og har akkurat kommet inn på  Kunst- og håndverkskolen. Hun er yngst i familien og med en bror i militæret og ei søster som flytter til England blir hun plutselig tett på sine foreldre, og samtidig tett på seg selv. Hun opplever stadig å bli svimmel og redd…

Fra Stup, av Kjersti Scheen, 2005.

Boka er strukturert nesten kronologisk, med unntak av en analepse i første kapittel som foregriper det som skal skje og skaper nysgjerrighet hos leseren. Den er delt inn i kapitler med tidsangivelse og en kort beskrivelse av det kapittelet tar for seg, som «Juni 1960. Varmt, hettemåkene skriker og skriker på Sjølyst» eller «Først i mai 1963. Husene velter i byen og bjørka blir irr grønn». Tidvis får vi tilbakeblikk, både gjennom at Fie leser sin egen dagbok og gjennom sekvenser der hun selv ser tilbake og reflekterer over det som har skjedd tidligere.

Fie går fra forelskelse til forelskelse og må stadig kjenne på angsten, med panikkanfall som opptrer stadig hyppigere. Hun vet at mora en gang var innlagt, men det er ikke sånt man snakker om. Vi følger henne gjennom tre år (med tilbakeblikk til da hun var yngre), tre forelskelser, tre leger, og på vei mot en forståelse av hvordan hun selv fungerer, hva/hvem hun vil bli og hvem hun vil være med.

Den fjerne, distanserte følelsen man – spesielt i tenårene – kan oppleve til sitt eget liv og til omgivelsene er noe Scheen skildrer svært godt, hvordan det å spille en rolle og å være seg selv ofte er noe som ikke er så lett å skille fra hverandre. Kunstnermyten tas også opp, og idéen om at dersom man ikke er skjør og kjenner livet litt for nært hjerteslagene, kan man heller ikke skape noe eller redde verden.

Fint er det også å lese om den skjøre gleden, og hvordan lykken Fie opplever også kan trigge angsten. Vi kommer nært innpå hovedpersonen iløpet av denne korte romanen på 203 sider, som etter min mening gir et realistisk bilde av angsten, i tillegg til å skildre en tenåring som går igjennom mye av det samme som tenåringer flest.

"Når jeg er midt oppe i det, glipper det"

Jeg er midt i et lesemaraton akkurat nå, så jeg skal ikke bruke all verdens tid på å blogge, men jeg ville bare skrive noen ord mens jeg ennå hadde boka ferskt i minnet.  Det ble dermed ikke den grundigste omtalen, men bare noen tanker.

Flere sitater fra boka.

Les mer om lesemaraton.

Lesemaraton: Nå begynner vi!

Klar for langdistanselesing!

Hva skal du lese? Her er et utvalg av bøker jeg har funnet fram og vurderer å lese i døgnet som kommer, pluss litt påfyll, ei klokke (så jeg kan lese uten å miste meg helt i litteraturen og dermed unngå å gå glipp av bloggutfordringene), digitale hjelpemidler og – i bakgrunnen – en veldig behagelig sofakrok (som jeg må passe meg for å ikke duppe av i etterhvert…).

Da er det bare å sitere Andre Bjerke («Nå begynner vi!» fra Morovers, 2000):

Nå har vi allting nesten
som er å få
av godt – så nå
kan vi begynne festen!

Er du klar? Jeg spiste (ved et uhell) opp alle morellene mine i går kveld, men planlegger en tur ut i sola og på butikken iløpet av dagen. Hvordan jeg skal få det til midt i lesinga, spør du? Med ei lydbok på øret, vel! What I Talk About When I Talk About Running av Haruki Murakami bør inspirere til aktivitet innimellom sofastundene!

Mer om lesemaratonet finner du her.

Kan du lese i 24 timer?

Den 9. juli 2011 inviteres alle bokelskere i landet til å dra på en 24 timers reise sammen med sine favorittforfattere, eller nye bekjentskap. Du kan dra på korte reiser til fjerne steder, lange reiser til hjemlige trakter eller en hvilkensomhelst kombinasjon du måtte ønske. Tar DU utfordringen? Klarer du å lese i 24 timer i strekk?
—Sakset fra lesemaratonets nettside.

Hvor mange sier ikke at de gleder seg til ferien, for da skal de få tid til å lese litt mer? Dette er en gyllen anledning til å gjøre nettopp det, og med selskap på veien i tillegg. Hver time legges det ut pauseinnlegg og bloggutfordringer på nettsidene til lesemaratonet, der du også kan legge inn kommentar om hvor langt du har kommet, hva du leser og hvordan det går.

Du trenger ikke ha egen blogg for å være med på lesemaratonet, du må bare ha a) lyst til å lese, b) tid til å sette av 24 timer i helga og c) nettilgang. Selv er jeg rutinemenneske med ganske stabilt søvnmønster, så jeg er spent på om jeg klarer å holde meg våken, men forbereder meg godt med å ta tidlig kveld i dag og planlegger å ha både te, frukt og litt sjokolade lett tilgjengelig underveis. Motiverende blir det også å kunne oppdatere de andre deltakerne om hvordan det går:

Til deltakerne: Hver gang du begynner på en ny bok og fullfører en bok, skriv en kommentar her, helst på følgende måte:

Leser nå: forfatter – boktittel (Leser nå: Donna Tartt – The Secret History)
Fullført: forfatter – boktittel (Fullført: Nick Hornby – A Long Way Down)

På den måten kan vi enkelt og greit ha oversikt over alt som blir lest i løpet av døgnet.

Lydbøker er også lov, så for de som vet at de ikke klarer å sitte i ro så lenge, går det helt fint an å ta seg en spasertur, eller lignende, med ei god bok på øret. Om man ikke klarer å være våken så lenge, går det jo an å kjøre et halvmaraton, eller holde på så lenge man får til. Moro blir det nok, uansett!

Håper så mange som mulig har anledning til å delta! Mer informasjon finner du på nettsidene til lesemaratonet og på Facebookhendelsen. Meld deg på her, og del gjerne dine boktips for anledningen her.

Tankeløs blogg, og en hemmelighet som ikke er hemmelig lenger.

Neida, jeg skal ikke slutte å blogge, og jeg skal heller ikke bli rosablogger.

Tankeløs? Jeg snakker om tirsdagstankene. (Nesten) hver tirsdag deler jeg et dikt her på bloggen, sammen med noen tanker omkring det. Det er for min del et slags verktøy – Når jeg vet at jeg skal blogge om et dikt en gang i uka, oppsøker jeg ny poesi og leser nok mange flere dikt enn jeg ville gjort ellers.

Akkurat nå går jeg inn i en travel periode. Det er ikke noe å bekymre seg for, snarere tvert imot. At tida som kommer blir hektisk er bare på grunn av gode ting. For eksempel:

  • Kjæresten min, Simen Johnsen, debuterer skjønnlitterært i debutantantologien Signaler 2011. Vi reiser nedover på lanseringsfest.
  • Samme kjæresten er på god vei til å bli min samboer, og vi må derfor flytte, bære, rydde, vaske og organisere en hel del i tida som kommer.
  • Bestevenninna mi får seg valp, og jeg vil bli kjent med den! 😀
  • Jeg har noen konsulentoppdrag jeg må få unna – Det kan være tidskrevende, men det er heldigvis både givende og lærerikt arbeid!

Sist, men ikke minst: Jeg skal bruke sommeren på å gjøre ferdig novellesamlinga mi. Ja, for nå har jeg faktisk fått lov til å fortelle det. Til høsten debuterer jeg med novellesamling på Bokvennen forlag. Planen er at boka skal gå til korrektur i august og utgis før 1. november, men endelig lanseringsdato er ikke satt.

Akkurat nå minimerer jeg andre forpliktelser, og tirsdagstankene blir satt midlertidig på vent framover. Selv om bloggen blir tirsdagstankeløs ei stund, betyr ikke det at jeg skal slutte å blogge. Jeg har flere nesten ferdigkladda innlegg og jeg kommer sikkert til å dele dikt også, bare ikke etter et fast skjema. I tillegg får jeg sikkert mer å fortelle om novellesamlinga, for de som er nysgjerrige på den! 🙂

*

Om du vil lese dikt jeg har delt tidligere, og tankene omkring dem, kan du bla deg bakover i bloggens tirsdagstankekategori.