Et brev som måtte skrives: Det er på tide å SNU.

Klimaantologien SNU er nå ute i butikkene. Da prosjektet starta opp, fikk vi vite at SNU står for «senk norske utslipp», og ordet forkortelsen skaper er det gjort mye av i utforminga av boka, som er et Norsk klimanettverk-prosjekt. Antologien har fått undertittelen «Brev til klimagenerasjonen».

Gjennom tegneserier, noveller, foto- og billedkunst, dikt, satire, essays og samfunnskritikk, oppfordrer boka til en klimavennlig snuoperasjon i olje- og energipolitikken. Bøkene er trykket på avkapp fra andre bøker, så alle omslagene er unike, men med den samme fiffige klistrelappen rundt med tittel, strekkode og bidragsytere. Slik blir boka i seg sjøl også en helt konkret snuoperasjon:

SNU! Men hvilken vei?

Baksida av boka som ligner ei forside

Og snur man den rett vei kommer man hit, til forsida som ligner ei bakside.

Mitt bidrag: «Guida tur»

Boka er blitt skikkelig fin, og har mange betraktelig mer oppegående tekster i seg enn min noe framtidsdystre science fiction-novelle. Håpet er å kunne spre et viktig budskap, uttrykt på svært ulike vis, med humor, alvor og provokasjoner, og på den måten bidra til økt debatt og engasjement rundt klimaspørsmålet.

Boka koster bare 100 kroner. De dårlige mobilbildene mine yter den ikke rettferdighet, den er nemlig ikke bare viktig, men også skikkelig pen å se på. Har de den ikke i bokhandelen din? Spør etter den. De hundre kronene er med på å støtte Norsk klimanettverk. Her er det på sin plass å sitere gode gamle Blekk-Ulf: «Bruk hodet. Vi har bare én klode.»

*

Dagsavisen skriver om antologien her.

Artikler og blogginnlegg i etterkant av 22.juli 2011

Det har blitt sagt og sies mye i etterkant av terroren som ramma landet 22.juli 2011. Sjøl har jeg tenkt mye, men ikke klart å formulere noe vettig. Én ting vet jeg, og det er at det er viktig å ha en åpen debatt i tida framover. Jeg tror ikke man bør fortie eller hysje ned meninger og tankegods som ligner på terroristens ideer. Snarere bør de diskuteres slik at de kan plukkes fra hverandre og argumenteres i stykker. Holdninger sitter dypt, og vi kan dessverre ikke forvente at de skal endre seg automatisk i etterkant av disse hendelsene.

Det er mange som tar avstand fra gjerningsmannens handlinger nå, men som likevel deler mange av hans tanker om islam og det multikulturelle samfunnet. Det betyr ikke at skal klandres og gis skyld for det som har skjedd, men det er viktig å finne ut hvor disse holdningene kommer fra, hva de bunner i, og hvorfor de har hatt grohold i enkelte deler av det norske samfunnet. Om vi ikke snakker om disse meningene, får de florere uten å settes på prøve.

Dette er et forsøk på å samle artikler med ulike innfallsvinkler og tanker om det som har skjedd. Det er ikke utelukkende tekster som fokuserer på høyreekstremisme, men også tekster om sorgen og samholdet, om ordene våre, om demokratiet, om debatten videre, og om hvordan hendelsene har blitt håndtert.

Beklager at det ikke er noe bedre system i denne lista, jeg har bare samla ned linker til artikler, kronikker, blogginnlegg og kommentarer som jeg har lest, fått anbefalt og sett blitt retvitret mye. Jeg er ikke nødvendigvis enig med alle artikkelforfatterne jeg linker til. Link gjerne til andre artikler som bør være med i kommentarfeltet!

«Når masken blir et fjes» av Frank Rossavik

«Når spillet starter igjen» av Frank Rossavik

«Æren og demokratiet» av Cornelius Jakhelln

«Så mye død så nær hjemme» av Vidar Kvalshaug. (Engelsk versjon: «So Much Death So Close To Home«)

«Det gir ingen ro» av Lars Saabye Christensen

«The Past is a Foreign Country» av Jo Nesbø

«Kven er terroristen» av Øyvind Strømmen (Engelsk versjon: «Who is the terrorist?«)

«Om den videre debatten» av Christian Skaug/Document.no

«Ett öppet samhälle kräver ansvar för det egna ordet» av Torbjörn Tännsjö

«A Blogosphere of Bigots» av Jostein Gaarder og Thomas Hylland Eriksen

«THE og Jostein Gaarder skriver i NYTimes» av Hans Rustad (svar til artikkelen ovenfor)

«Bildet av terroristen» av Iskwew

«Under radaren» av Vox populi / Knut Johannessen

«De beste blir aldri vår fremtid» av Anders Giæver

«Oslo-tonen» av Anders Giæver

«Galskap og ondskap» av Avil / Kristine Tofte

«etterdønningene» av vaarloek / Hanne Gideonsen

«Ein meir menneskleg debatt» av Hjorthen / Arne Hjorth Johansen

«Frilansoppdrag man sier nei til: Studio Skeie» av Sesselja Bigseth

«Vi lar oss ikke oppløse» av Kristin Oudmayer

«Kjære alle sammen» av Pedro Carmona-Alvaréz

«Arbeiderbevegelsens blodvitner» av Åshild Mathisen

«Falskt Obama-sitat» av Gunnar Roland Tjomlid

«Når konspirasjonstenking og fremmedfrykt blir dødelig» av Gunnar Roland Tjomlid

«Vår forakt for svakheit» av Arnhild Skre

«Mer debatt, ikke mindre» av Knut Olav Åmås

«Twitters verdi i krisen» av Stjernesand

«Gode nordmenn» av Ivar Bakke

«Alt henger sammen med alt» av Christin Kristoffersen

«Vennlighetens tid» av Marte Michelet

«Virksomme ord» av Karianne Bjellås Gilje

«Et tapt paradis?» av Martine Aurdal

«Ting vi liker med dette samfunnet» av Are Kalvø

«Åpent brev til mine medborgere i Fremskrittspartiet» av Jonas Bals

«Hat kan læres» av Stian Trogstad

«Anonyme nettdebatter» av Olav Torvund

«Å holde ut det uutholdelige» av Dagfinn Nordbø

«Hvem skal stenges ute?» av Ida Børresen

«– Tvil er fundamentalistens fiende» (Thorvald Steen intervjuet) av Mette Karlsvik

«Naiv og super – supernaiv?» av Maria Gjerpe

«Det sosiale mediebildet, på ondt, vondt og på godt» av Morten Myrstad

«Pressedebatten etter Utøya-tragedien» av Eivind Ljøstad

«Den perverterte idealismen» av Bernt Hagtvet

«Debatt etter Utøya» av Martin Grüner

«Til ungdommen» av Eskil Pedersen, leder, AUF; Johannes Rindal, leder, Senterungdommen; Sveinung Rotevatn, leder, Unge Venstre; Henrik Asheim, leder, Unge Høyre; Elisabeth Løland, leder, KrFU; Ove Vanebo, leder, Fremskrittspartiets Ungdom; Olav Magnus Linge, leder, Sosialistisk Ungdom; Iver Aastebøl, leder, Rød Ungdom.

*

«Helvete på Utøya» av Prableen Kaur, overlevende AUF-er

«Den verste dagen i mitt liv» av Khamshajiny Gunaratnam, overlevende AUF-er

«utoyahelvette» en blogg viet til bearbeiding av det som skjedde, skrevet av Emma Martinovic, overlevende AUF-er

«marerittet på utøya – min historie» av Madeleine Svendsen, overlevende AUF-er

Sorgen er enkel

En stor, nummen, kvalm og overveldende følelse sitter i kroppen. Der har den vært siden fredags ettermiddag. Jeg satte meg foran Twitter rett etter det smalt, 22.juli. Slo på NRK mens de ennå viste Derrick. Twitter var først med de fleste opplysningene de første timene, også når det gjaldt Utøya.

Jeg har ingen kjente på Utøya eller i Regjeringskvartalet. Likevel kjenner jeg på sorg og sjokk. En av de jeg følger på Twitter sier det godt:

«Jeg har bilder på netthinnen av syn jeg aldri har sett, ungdommer som blir skutt ned. De går ikke vekk, dukker opp når jeg minst venter det.»

Midt i det hele skammer jeg meg over å være så sterkt påvirket av dette, fordi jeg vet at det fins så mange som har det verre. Skammer meg over å føle meg tom og aleine i et fakkeltog som skal vise samhold og medmenneskelighet.

Skammer meg over å savne kjæresten min, som tross alt bare er på ferie. Som jeg er så heldig å få hjem igjen om noen uker. Skammer meg over at jeg er letta og takknemlig fordi  ingen jeg kjenner er direkte ramma. Sjokket og sorgen over det som har skjedd føles på sett og vis ikke helt legitim.

Midt i det hele er jeg stolt av en statsminister jeg aldri har stemt på, stolt av de reflekterte ungdommene som uttaler seg og holder fast i engasjementet sitt. Bekymra for dem. Når jeg syns det er vanskelig å sove, hvordan har de det da?

Jeg er stolt av hjelpemannskapet, de lokale heltene i båt, politiets håndtering av vanskelige journalister. Stolt av å bo i demokratiet Norge, der det fins mennesker som Geir Lippestad, som gjør jobben sin som forsvarsadvokat nettopp for demokratiets skyld.

Jeg finner, i likhet med VGs Anders Giæver, ny mening og trøst i gamle ord (og spør meg selv hva dette gjør med ordene som vil komme, poesien og tekstene som ennå venter på å bli skapt).  Jeg er rørt over folkehavet, rosene, talene, ordene. Det er ei glede der, et sted.

Glede og sorg i all sin jævlige enkelhet. Vi kan kalle det håp, fortvilelse og mye annet, og opphavet til følelsene er for all del komplisert. Situasjonen Norge er i nå er langt fra enkel. Men følelsene må vi ta som de er.

Jeg slår av tv-en oftere, leser dikt og jogger. Forsøker å bearbeide alle inntrykkene. Det er så mye vi ikke får igjen, så mye som er borte, så lite man kan gjøre eller si. Jeg tenker på de rammede, de pårørende. «Jeg finner ikke ord» blir bare en klisjé; hjertet stammer.

Sorgen er enkel
og gleden det samme.
Men hver gang mitt hjerte
begynner å stamme,
prøver det løfte
en stakket stund
det sunkne Atlantis
fra sjelens bunn.

Fra Inger Hagerups Samlede dikt (1976), s. 190.

Røde Kors’ informerer og gir råd om reaksjoner i katastrofen.

Noen har googla «dikt om å ikke forstå verdens grusomhet» og havna på bloggen min. På Twitter oppfordrer jeg til å dele slike dikt og andre ord som lindrer og passer i denne tida, under hashtaggen #oslovedikt (trykk for å se søkeresultat).

NB! Bildefeil på bloggen!

Jeg har nylig flytta bloggen min fra Blogspot til WordPress. For å beholde alt jeg har skrevet før, importerte jeg alle de gamle blogginnleggene og i prosessen har det skjedd noe med bildene og videoene som var med:

  • Noen bilder er lagt ut flere ganger i samme innlegg
  • Noen bilder har feil bildetekst og står på feil sted i innlegget
  • Noen bilder mangler
  • Samtlige YouTube-videoer er borte

Foreløpig må jeg bare beklage. Det gjør at mange ellers gode innlegg framstår som rotete og uoversiktlige. Jeg jobber med å fikse det, men det må gjøres manuelt for hvert innlegg og kan ta litt tid.

NB! Dette gjelder bare innlegg lagt ut før mars 2011.

Oppdatering: Dette skal nå være fiksa. Jeg har gått igjennom alle blogginnleggene fra 2008 fram til i dag. Dersom du finner feil eller mangler på bloggen, bilder som har feil bildetekst eller innlegg som skryter av videoklipp uten å levere, blir jeg glad om du sier ifra 😉

Universitetet i Tromsø skuffer.

Da høgskolen i Tromsø og universitetet i Tromsø fusjonerte ble HSL-fakultetet (fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning) til, et resultat av ei sammenslåing av flere mindre fakulteter. Det er ingen hemmelighet at HSL-fakultetet ved universitetet i Tromsø har dårlig økonomi, eller «økonomiske utfordringer» som de så optimistisk velger å kalle det i et notat vedrørende den økonomiske situasjonen ved fakultetet.

Høsten 2010 ble ei arbeidsgruppe satt sammen. Deres jobb var å ta for seg de ulike fagtilbudene ved HSL-fakultetet og vurdere hva de kunne kutte ned på. Resultatet foreligger i en rapport på nettet, og flere studieprogram er nå foreslått nedlagt, blant dem master i allmenn litteraturvitenskap. En av hovedgrunnene er at det er få studenter, få ansatte og dårlig studentmiljø (!).

Jeg er selv i ferd med å avslutte en bachelorgrad i allmenn litteraturvitenskap og hadde planlagt å starte på mastergraden våren 2012. Nå er studieprogrammet foreslått nedlagt fra og med høsten 2012. Fakultetsstyret har godkjent forslaget, mot studentrepresentantenes stemmer. Det er heldigvis ikke for seint ennå. Saken må fortsatt opp i universitetsstyret som må si seg enige for at nedleggelsen skal være et faktum. Den avgjørelsen blir tatt i juni.

Da jeg fikk mail fra en av mine forelesere med informasjon om dette, reagerte jeg på to grunnlag. Aller først personlig, jeg hadde jo planlagt å søke på dette studieprogrammet! Og at det er dårlig studiemiljø?! Både studenter og ansatte tror jeg vil si seg uenig i dette. Hvordan har de vurdert det? Jeg har studert siden 2004, ulike fag på både fransk, engelsk og spansk, og det var først da jeg begynte på allmenn litteraturvitenskap jeg opplevde et virkelig godt studiemiljø med sosiale og faglige aktiviteter der både forelesere og studenter var involverte.

Videre begynte jeg å tenke igjennom hva dette betyr for universitetet i Tromsø som institusjon. Dette påvirker ikke bare oss som ønsker å studere litteratur, men også universitetets ansikt utad. Ja, litteraturvitenskap er et lite fag, men så er også forlagsbransjen en smal bransje. Litteraturvitere vil nok aldri bli utdanna i fleng, men det betyr ikke at det ikke bør være et utdanningstilbud for oss. Master i dokumentasjonsvitenskap er et annet studieprogram som er foreslått nedlagt. Hva sier dette om universitetets prioriteringer? Hvilke signaler sender det?

Universitetet i Tromsø med sitt store universitetsbibliotek skal ikke lenger utdanne bibliotekarer. Universitetet i Tromsø, med den største fagbokhandelen i Nord-Norge skal ikke lenger utdanne litteraturvitere på masternivå. Skal ikke kultur- og litteraturbyen Tromsø ha utdanningsmuligheter for de som ønsker å fordype seg i litteratur? Og hva med de ansatte? Mange studenter vet jeg planlegger å flytte til Oslo for å studere der, til tross for at de helst ville blitt i Tromsø dersom studietilbudet vedvarte. Er det en måte å få bedre økonomi på?

Jeg har sendt en e-post med mine meninger til instituttleder Cathrine Theodorsen, jeg har tipsa Nordlys og iTromsø. Det kan du også gjøre. I tillegg kan du bli med i Facebook-gruppa mot nedleggelsen for å vise din motstand, skrive leserinnlegg til avisene, blogge om saken, eller rett og slett søke på mastergradsprogrammet i litteratur (studiekode 5045) mens det ennå er mulig. Hvis vi får flere studenter interesserte og engasjerte, er det større sjanse for å beholde studieprogrammet.

An open letter to Amazon.com

Dear Amazon.com,

Buying a Kindle has been a long and tiresome process and it was not at all how I expected it to be. I am one of the many people who also ordered a leather cover that made my Kindle malfunction. It froze, it became unresponsive, needed a hard reboot and would forget how far I had gotten in my reading. After a while it also started rebooting spontaneously while I was reading.

Long story short, I have had to deal with several Kindle Customer Service Employees during the past two months, and the communication has been rather erratic, all in all. With my first Kindle it was relatively simple. After many emails where Amazon told me I had to call them (I’m a student with a cell phone and a tight budget), or use the Call back-feature (I live in Norway and can’t use this feature), I asked for Amazon to call me, which they did. I talked to a woman from ireland who sent me a new Kindle, I sent the old one back and asked for a refund for the shipping costs. I got it as a gift card, which was frustrating, but I didn’t discover it until after I had spent a little bit of the gift card, so I didn’t bother complaining. No one told me that I should stop using the leather cover.

The second Kindle arrived and worked well for a few days, before starting to behave like the first one. This time, I spoke to another Amazon employee who said that he would send a new Kindle and personally make sure that everything worked out well. I didn’t have to do anything, he would fix it all, and he was so sorry about all the trouble. However, he charged my VISA card for the replacement Kindle, and I woke up broke on a Monday, not able to get to work. It took a week for Amazon to get my money back, and I lost 10$ because of it all due to currency changes. When I complained I got emails from employees who didn’t understand what had happened and told me I couldn’t get the money back until the order had been shipped from Amazon.

After this, I was lucky enough to get a call from an employee who had actually read about my previous problems. His name is Akos, and he promised to follow up on my case. We reset the second malfunctioning Kindle to the factory defaults and upgraded the software, and he said that I should avoid using the leather cover in case that was what was causing the problems. After that, the Kindle worked fine, but a replacement was already on it’s way, so I sent the second Kindle back as well, and Akos followed up as he was supposed to.

He was going to call me yesterday, but another Amazon employee (Jurika from South Africa) called me sever hours earlier. She took the tracking and shipping cost information for the second Kindle that is on it’s way back to you, and issued a refund. I also asked Jurika for a refund on the leather cover that seems to have caused all my problems, and she arranged for this to be done, and I think that’s on it’s way. She also said she would get me a gift card for a value of 10$ since I lost money due to currency changes when you mistakenly charged my card for the replacement Kindle, but I haven’t received that either. Another person, who I hadn’t spoken to before emailed me and said that he wouldn’t issue the refund because there was a note on my case that someone else was responsible. I am now really tired and frustrated about this whole affair.

I have

  1. lost a whole work day worth of money because you charged my card for money I was not supposed to pay, and thus I was not able to get to work the following day.
  2. lost 10$ because the currency had changed when you paid me back the money you owed me.
  3. spent a lot of time being frustrated over the bad communication from Amazon’s part, about the Kindle not working and about the time it has taken to fix things.
  4. been delayed in my work as a free lance consultant after having said that I was able to work with PDFs instead of paper because the Kindle kept malfunctioning and freezing. This has also cost me money because I haven’t been able to take as many assignments as I would have wished.
  5. been dealing with at least ten different people from Amazon and none of them has read up on my case and most of them said they would help, and then didn’t. This seems to be the main problem with your customer service, the fact that so many people reply and try to help without checking the account or what other people have done previously (thus asking me to use the call back-feature even though I live in Norway, asking me why I have two Kindles, or thinking I should pay for the replacement because they don’t understand that it’s a replacement, etc, etc)

Fortunately Akos has now called me and I have been reassured that this case now is closed and that the refund for the shipping costs I’ve had and for the leather cover is now on its way to my account.

However:

It is not my fault that a product I paid for didn’t work as it was supposed to. It is not my fault that the replacement Kindle also was malfunctioning. It is not my fault that you accidentally charged my VISA card for the second replacement Kindle. It is not my fault that you have been erratic and extremely bad at communicating. I have blogged about this and I’ve made sure not to recommend Amazon to my Norwegian friends who were considering buying Kindles, mainly due to the terrible customer service and all the faults you have made on my case. I have lost valuable time and money because of the whole affair, and I would like some compensation for all the trouble I’ve been through. This is not exactly what I expected when I ordered a reading device from you.

You sign your emails saying that the customers’ feedback helps you build «Earth’s Most Customer-Centric Company». I’m sorry to say this, but you have a long way to go, Amazon.

Ida Zachariassen Sagberg
idadah at gmail dot com

Update: Shortly after I wrote this, Akos from Amazon contacted me and told me that I would be given a 20$ gift card to make up for the inconvenience they have caused over the past few months.

Enkelte av læromslagene til Kindle 3 forårsaker Kindlekrasj!

Noen av dere har kanskje allerede lest mine innlegg om Kindle (en tvetydig anmeldelse og et langt innlegg om dårlig kundeservice). Her følger ei lita oppdatering om min situasjon, og ei mulig løsning på problemet.

Jeg har blitt litt bedre tatt vare på av Amazon den siste uka. Samme kundebehandler har gjentatte ganger ringt meg for å holde meg oppdatert om hva som skjer videre. Først ringte han for å fortelle meg at pengene de hadde belasta kortet mitt med ved en feil nå skulle være på vei tilbake på kontoen min. Det tok noen dager før beløpet tikka inn, men her opplevde jeg å bli svindla for rundt femti kroner (!). Det er dessverre ikke noe de kan gjøre med saken, det har nemlig med dollarkursen å gjøre. De har satt inn samme beløp som de belasta kortet med, men dollaren har endra verdi. Dermed ble kortet mitt i første omgang belasta for 1082,80 kroner og jeg fikk tilbake 1029,40 kroner. Kanskje bare småpenger, men jeg har likevel tapt penger på noe som er helt og holdent Amazons feil. Jeg skulle jo ikke bli belasta for pengene i utgangspunktet! Men, som kundebehandleren sa, de kan jo ikke bare gi meg penger (men å ta pengene mine har de tydeligvis ikke noen problemer med!)

Over til saken. Etter å ha gått igjennom noen rutiner på lesebrett nummer to som ikke fungerte, fortalte kundebehandleren meg at jeg burde unngå å bruke omslaget jeg hadde kjøpt. De hadde nemlig en teori om at det var dette omslaget som fikk lesebrettet til å låse seg. Jeg syntes det hørtes veldig søkt ut, men lot likevel være å bruke det. Lesebrettet har oppført seg eksemplarisk siden. Det viser seg at det er omslagets  metallkroker, som man hekter brettet fast i, som skaper problemer. Nå er det jo likevel sendt meg et nytt, og jeg har også blitt anbefalt å sende det gamle i retur selv om det nå oppfører seg fint – det har jo tross alt ikke fungert som det skal tidligere.

Læromslaget jeg har brukt på mine lesebrett. Bildet er henta fra Amazons produktbeskrivelse.

Det er likevel svært betenkelig at Amazon råder meg til å ikke bruke et produkt de fortsatt selger til andre kunder. Gizmodo skriver nå at man kan få pengene tilbake dersom man har opplevd Kindlekrasj i forbindelse med bruk av dette omslaget, og stadig flere kundeanmeldelser av produktet på Amazons nettsider rapporterer at de har opplevd nettopp dette, at lesebrettet begynte å restarte spontant, låse seg i hvilemodus og glemme hvor langt de hadde lest. For de av dere som har en Kindle og trenger omslag: Se dere rundt etter noe annet! Ikke kjøp læromslagene de selger. Det er jo utrolig at de vet at omslaget kan forårsake alle disse problemene og likevel selger dem!! Jeg sitter nå på Etsy og leter etter nytt omslag, helst ett i ull, siden flere nordmenn også kan rapportere om at Kindle tåler kulde svært dårlig. Har sett mange fine allerede. Hvis noen har lyst til å kjøpe meg en forsinka julegave er dette et godt tips (Se, jeg har ønskeliste!)

Metallkrokene i omslaget skaper problemer. Bildet er henta fra Amazons produktbeskrivelse.

Fredag mottok jeg lesebrett nummer tre, og det har foreløpig fungert utmerket. I dag skal jeg sende det andre tilbake til Amazon og på onsdag ringer kundebehandleren igjen for å få sporingsnummeret til retursendinga og høre hvordan det går med min nye Kindle. Da kommer jeg til å fortelle ham at jeg ikke har brukt læromslaget og at brettet fungerer godt, og jeg skal også be om å få pengene igjen på omslaget som jeg nå ikke tør bruke. Forhåpentligvis er dette slutten på en lang og slitsom historie.

Oppdatering: En kundebehandler fra Amazon har nå bekrefta (per telefon) at det ser ut til å være kun ett parti av læromslag som forårsaker denne feilen. De av dere som har læromslag der lesebrettet fungerer utmerka trenger med andre ord ikke bekymre dere for at den plutselig en dag skal slutte å virke. Dersom du har opplevd lignende problemer og har læromslag, kan du kontakte Amazon og få nytt lesebrett. Omslaget kan du gjøre hva du vil med, det gamle lesebrettet må sendes i retur når du mottar det nye. Du kan bestemme om du vil ha pengene igjen på læromslaget eller om du vil ha et 60$ gavekort til å kjøpe deg nytt omslag med på Amazons nettsider. Når du kontakter Amazon må du huske å legge igjen telefonnummeret ditt og be dem ringe deg, de er litt dårlige på kommunikasjon ellers.

In other news, jeg må finne et navn til min nye Kindle. Jeg fikk noen forslag på Twitter, f.eks Ayreon fra Den uendelige historien (Michael Ende), Thrindle, (Third time’s a) Charm eller C3PO. Jeg har tenkt litt på det, og egentlig vil jeg ikke ha et navn som minner meg om hele denne ubehagelige prosessen. Den forrige het Lykkeliten, men navnet beskytta den dårlig. Den første glemte jeg å gi navn, så den het Ida’s Kindle, fram til den slutta å virke og ble omdøpt til Tulletingen. Blir glad for gode forslag i kommentarfeltet, gjerne noe litterært.