Et brev som måtte skrives: Det er på tide å SNU.

Klimaantologien SNU er nå ute i butikkene. Da prosjektet starta opp, fikk vi vite at SNU står for «senk norske utslipp», og ordet forkortelsen skaper er det gjort mye av i utforminga av boka, som er et Norsk klimanettverk-prosjekt. Antologien har fått undertittelen «Brev til klimagenerasjonen».

Gjennom tegneserier, noveller, foto- og billedkunst, dikt, satire, essays og samfunnskritikk, oppfordrer boka til en klimavennlig snuoperasjon i olje- og energipolitikken. Bøkene er trykket på avkapp fra andre bøker, så alle omslagene er unike, men med den samme fiffige klistrelappen rundt med tittel, strekkode og bidragsytere. Slik blir boka i seg sjøl også en helt konkret snuoperasjon:

SNU! Men hvilken vei?

Baksida av boka som ligner ei forside

Og snur man den rett vei kommer man hit, til forsida som ligner ei bakside.

Mitt bidrag: «Guida tur»

Boka er blitt skikkelig fin, og har mange betraktelig mer oppegående tekster i seg enn min noe framtidsdystre science fiction-novelle. Håpet er å kunne spre et viktig budskap, uttrykt på svært ulike vis, med humor, alvor og provokasjoner, og på den måten bidra til økt debatt og engasjement rundt klimaspørsmålet.

Boka koster bare 100 kroner. De dårlige mobilbildene mine yter den ikke rettferdighet, den er nemlig ikke bare viktig, men også skikkelig pen å se på. Har de den ikke i bokhandelen din? Spør etter den. De hundre kronene er med på å støtte Norsk klimanettverk. Her er det på sin plass å sitere gode gamle Blekk-Ulf: «Bruk hodet. Vi har bare én klode.»

*

Dagsavisen skriver om antologien her.

Artikler og blogginnlegg i etterkant av 22.juli 2011

Det har blitt sagt og sies mye i etterkant av terroren som ramma landet 22.juli 2011. Sjøl har jeg tenkt mye, men ikke klart å formulere noe vettig. Én ting vet jeg, og det er at det er viktig å ha en åpen debatt i tida framover. Jeg tror ikke man bør fortie eller hysje ned meninger og tankegods som ligner på terroristens ideer. Snarere bør de diskuteres slik at de kan plukkes fra hverandre og argumenteres i stykker. Holdninger sitter dypt, og vi kan dessverre ikke forvente at de skal endre seg automatisk i etterkant av disse hendelsene.

Det er mange som tar avstand fra gjerningsmannens handlinger nå, men som likevel deler mange av hans tanker om islam og det multikulturelle samfunnet. Det betyr ikke at skal klandres og gis skyld for det som har skjedd, men det er viktig å finne ut hvor disse holdningene kommer fra, hva de bunner i, og hvorfor de har hatt grohold i enkelte deler av det norske samfunnet. Om vi ikke snakker om disse meningene, får de florere uten å settes på prøve.

Dette er et forsøk på å samle artikler med ulike innfallsvinkler og tanker om det som har skjedd. Det er ikke utelukkende tekster som fokuserer på høyreekstremisme, men også tekster om sorgen og samholdet, om ordene våre, om demokratiet, om debatten videre, og om hvordan hendelsene har blitt håndtert.

Beklager at det ikke er noe bedre system i denne lista, jeg har bare samla ned linker til artikler, kronikker, blogginnlegg og kommentarer som jeg har lest, fått anbefalt og sett blitt retvitret mye. Jeg er ikke nødvendigvis enig med alle artikkelforfatterne jeg linker til. Link gjerne til andre artikler som bør være med i kommentarfeltet!

«Når masken blir et fjes» av Frank Rossavik

«Når spillet starter igjen» av Frank Rossavik

«Æren og demokratiet» av Cornelius Jakhelln

«Så mye død så nær hjemme» av Vidar Kvalshaug. (Engelsk versjon: «So Much Death So Close To Home«)

«Det gir ingen ro» av Lars Saabye Christensen

«The Past is a Foreign Country» av Jo Nesbø

«Kven er terroristen» av Øyvind Strømmen (Engelsk versjon: «Who is the terrorist?«)

«Om den videre debatten» av Christian Skaug/Document.no

«Ett öppet samhälle kräver ansvar för det egna ordet» av Torbjörn Tännsjö

«A Blogosphere of Bigots» av Jostein Gaarder og Thomas Hylland Eriksen

«THE og Jostein Gaarder skriver i NYTimes» av Hans Rustad (svar til artikkelen ovenfor)

«Bildet av terroristen» av Iskwew

«Under radaren» av Vox populi / Knut Johannessen

«De beste blir aldri vår fremtid» av Anders Giæver

«Oslo-tonen» av Anders Giæver

«Galskap og ondskap» av Avil / Kristine Tofte

«etterdønningene» av vaarloek / Hanne Gideonsen

«Ein meir menneskleg debatt» av Hjorthen / Arne Hjorth Johansen

«Frilansoppdrag man sier nei til: Studio Skeie» av Sesselja Bigseth

«Vi lar oss ikke oppløse» av Kristin Oudmayer

«Kjære alle sammen» av Pedro Carmona-Alvaréz

«Arbeiderbevegelsens blodvitner» av Åshild Mathisen

«Falskt Obama-sitat» av Gunnar Roland Tjomlid

«Når konspirasjonstenking og fremmedfrykt blir dødelig» av Gunnar Roland Tjomlid

«Vår forakt for svakheit» av Arnhild Skre

«Mer debatt, ikke mindre» av Knut Olav Åmås

«Twitters verdi i krisen» av Stjernesand

«Gode nordmenn» av Ivar Bakke

«Alt henger sammen med alt» av Christin Kristoffersen

«Vennlighetens tid» av Marte Michelet

«Virksomme ord» av Karianne Bjellås Gilje

«Et tapt paradis?» av Martine Aurdal

«Ting vi liker med dette samfunnet» av Are Kalvø

«Åpent brev til mine medborgere i Fremskrittspartiet» av Jonas Bals

«Hat kan læres» av Stian Trogstad

«Anonyme nettdebatter» av Olav Torvund

«Å holde ut det uutholdelige» av Dagfinn Nordbø

«Hvem skal stenges ute?» av Ida Børresen

«– Tvil er fundamentalistens fiende» (Thorvald Steen intervjuet) av Mette Karlsvik

«Naiv og super – supernaiv?» av Maria Gjerpe

«Det sosiale mediebildet, på ondt, vondt og på godt» av Morten Myrstad

«Pressedebatten etter Utøya-tragedien» av Eivind Ljøstad

«Den perverterte idealismen» av Bernt Hagtvet

«Debatt etter Utøya» av Martin Grüner

«Til ungdommen» av Eskil Pedersen, leder, AUF; Johannes Rindal, leder, Senterungdommen; Sveinung Rotevatn, leder, Unge Venstre; Henrik Asheim, leder, Unge Høyre; Elisabeth Løland, leder, KrFU; Ove Vanebo, leder, Fremskrittspartiets Ungdom; Olav Magnus Linge, leder, Sosialistisk Ungdom; Iver Aastebøl, leder, Rød Ungdom.

*

«Helvete på Utøya» av Prableen Kaur, overlevende AUF-er

«Den verste dagen i mitt liv» av Khamshajiny Gunaratnam, overlevende AUF-er

«utoyahelvette» en blogg viet til bearbeiding av det som skjedde, skrevet av Emma Martinovic, overlevende AUF-er

«marerittet på utøya – min historie» av Madeleine Svendsen, overlevende AUF-er

Sorgen er enkel

En stor, nummen, kvalm og overveldende følelse sitter i kroppen. Der har den vært siden fredags ettermiddag. Jeg satte meg foran Twitter rett etter det smalt, 22.juli. Slo på NRK mens de ennå viste Derrick. Twitter var først med de fleste opplysningene de første timene, også når det gjaldt Utøya.

Jeg har ingen kjente på Utøya eller i Regjeringskvartalet. Likevel kjenner jeg på sorg og sjokk. En av de jeg følger på Twitter sier det godt:

«Jeg har bilder på netthinnen av syn jeg aldri har sett, ungdommer som blir skutt ned. De går ikke vekk, dukker opp når jeg minst venter det.»

Midt i det hele skammer jeg meg over å være så sterkt påvirket av dette, fordi jeg vet at det fins så mange som har det verre. Skammer meg over å føle meg tom og aleine i et fakkeltog som skal vise samhold og medmenneskelighet.

Skammer meg over å savne kjæresten min, som tross alt bare er på ferie. Som jeg er så heldig å få hjem igjen om noen uker. Skammer meg over at jeg er letta og takknemlig fordi  ingen jeg kjenner er direkte ramma. Sjokket og sorgen over det som har skjedd føles på sett og vis ikke helt legitim.

Midt i det hele er jeg stolt av en statsminister jeg aldri har stemt på, stolt av de reflekterte ungdommene som uttaler seg og holder fast i engasjementet sitt. Bekymra for dem. Når jeg syns det er vanskelig å sove, hvordan har de det da?

Jeg er stolt av hjelpemannskapet, de lokale heltene i båt, politiets håndtering av vanskelige journalister. Stolt av å bo i demokratiet Norge, der det fins mennesker som Geir Lippestad, som gjør jobben sin som forsvarsadvokat nettopp for demokratiets skyld.

Jeg finner, i likhet med VGs Anders Giæver, ny mening og trøst i gamle ord (og spør meg selv hva dette gjør med ordene som vil komme, poesien og tekstene som ennå venter på å bli skapt).  Jeg er rørt over folkehavet, rosene, talene, ordene. Det er ei glede der, et sted.

Glede og sorg i all sin jævlige enkelhet. Vi kan kalle det håp, fortvilelse og mye annet, og opphavet til følelsene er for all del komplisert. Situasjonen Norge er i nå er langt fra enkel. Men følelsene må vi ta som de er.

Jeg slår av tv-en oftere, leser dikt og jogger. Forsøker å bearbeide alle inntrykkene. Det er så mye vi ikke får igjen, så mye som er borte, så lite man kan gjøre eller si. Jeg tenker på de rammede, de pårørende. «Jeg finner ikke ord» blir bare en klisjé; hjertet stammer.

Sorgen er enkel
og gleden det samme.
Men hver gang mitt hjerte
begynner å stamme,
prøver det løfte
en stakket stund
det sunkne Atlantis
fra sjelens bunn.

Fra Inger Hagerups Samlede dikt (1976), s. 190.

Røde Kors’ informerer og gir råd om reaksjoner i katastrofen.

Noen har googla «dikt om å ikke forstå verdens grusomhet» og havna på bloggen min. På Twitter oppfordrer jeg til å dele slike dikt og andre ord som lindrer og passer i denne tida, under hashtaggen #oslovedikt (trykk for å se søkeresultat).

NB! Bildefeil på bloggen!

Jeg har nylig flytta bloggen min fra Blogspot til WordPress. For å beholde alt jeg har skrevet før, importerte jeg alle de gamle blogginnleggene og i prosessen har det skjedd noe med bildene og videoene som var med:

  • Noen bilder er lagt ut flere ganger i samme innlegg
  • Noen bilder har feil bildetekst og står på feil sted i innlegget
  • Noen bilder mangler
  • Samtlige YouTube-videoer er borte

Foreløpig må jeg bare beklage. Det gjør at mange ellers gode innlegg framstår som rotete og uoversiktlige. Jeg jobber med å fikse det, men det må gjøres manuelt for hvert innlegg og kan ta litt tid.

NB! Dette gjelder bare innlegg lagt ut før mars 2011.

Oppdatering: Dette skal nå være fiksa. Jeg har gått igjennom alle blogginnleggene fra 2008 fram til i dag. Dersom du finner feil eller mangler på bloggen, bilder som har feil bildetekst eller innlegg som skryter av videoklipp uten å levere, blir jeg glad om du sier ifra 😉

Universitetet i Tromsø skuffer.

Da høgskolen i Tromsø og universitetet i Tromsø fusjonerte ble HSL-fakultetet (fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning) til, et resultat av ei sammenslåing av flere mindre fakulteter. Det er ingen hemmelighet at HSL-fakultetet ved universitetet i Tromsø har dårlig økonomi, eller «økonomiske utfordringer» som de så optimistisk velger å kalle det i et notat vedrørende den økonomiske situasjonen ved fakultetet.

Høsten 2010 ble ei arbeidsgruppe satt sammen. Deres jobb var å ta for seg de ulike fagtilbudene ved HSL-fakultetet og vurdere hva de kunne kutte ned på. Resultatet foreligger i en rapport på nettet, og flere studieprogram er nå foreslått nedlagt, blant dem master i allmenn litteraturvitenskap. En av hovedgrunnene er at det er få studenter, få ansatte og dårlig studentmiljø (!).

Jeg er selv i ferd med å avslutte en bachelorgrad i allmenn litteraturvitenskap og hadde planlagt å starte på mastergraden våren 2012. Nå er studieprogrammet foreslått nedlagt fra og med høsten 2012. Fakultetsstyret har godkjent forslaget, mot studentrepresentantenes stemmer. Det er heldigvis ikke for seint ennå. Saken må fortsatt opp i universitetsstyret som må si seg enige for at nedleggelsen skal være et faktum. Den avgjørelsen blir tatt i juni.

Da jeg fikk mail fra en av mine forelesere med informasjon om dette, reagerte jeg på to grunnlag. Aller først personlig, jeg hadde jo planlagt å søke på dette studieprogrammet! Og at det er dårlig studiemiljø?! Både studenter og ansatte tror jeg vil si seg uenig i dette. Hvordan har de vurdert det? Jeg har studert siden 2004, ulike fag på både fransk, engelsk og spansk, og det var først da jeg begynte på allmenn litteraturvitenskap jeg opplevde et virkelig godt studiemiljø med sosiale og faglige aktiviteter der både forelesere og studenter var involverte.

Videre begynte jeg å tenke igjennom hva dette betyr for universitetet i Tromsø som institusjon. Dette påvirker ikke bare oss som ønsker å studere litteratur, men også universitetets ansikt utad. Ja, litteraturvitenskap er et lite fag, men så er også forlagsbransjen en smal bransje. Litteraturvitere vil nok aldri bli utdanna i fleng, men det betyr ikke at det ikke bør være et utdanningstilbud for oss. Master i dokumentasjonsvitenskap er et annet studieprogram som er foreslått nedlagt. Hva sier dette om universitetets prioriteringer? Hvilke signaler sender det?

Universitetet i Tromsø med sitt store universitetsbibliotek skal ikke lenger utdanne bibliotekarer. Universitetet i Tromsø, med den største fagbokhandelen i Nord-Norge skal ikke lenger utdanne litteraturvitere på masternivå. Skal ikke kultur- og litteraturbyen Tromsø ha utdanningsmuligheter for de som ønsker å fordype seg i litteratur? Og hva med de ansatte? Mange studenter vet jeg planlegger å flytte til Oslo for å studere der, til tross for at de helst ville blitt i Tromsø dersom studietilbudet vedvarte. Er det en måte å få bedre økonomi på?

Jeg har sendt en e-post med mine meninger til instituttleder Cathrine Theodorsen, jeg har tipsa Nordlys og iTromsø. Det kan du også gjøre. I tillegg kan du bli med i Facebook-gruppa mot nedleggelsen for å vise din motstand, skrive leserinnlegg til avisene, blogge om saken, eller rett og slett søke på mastergradsprogrammet i litteratur (studiekode 5045) mens det ennå er mulig. Hvis vi får flere studenter interesserte og engasjerte, er det større sjanse for å beholde studieprogrammet.

An open letter to Amazon.com

Dear Amazon.com,

Buying a Kindle has been a long and tiresome process and it was not at all how I expected it to be. I am one of the many people who also ordered a leather cover that made my Kindle malfunction. It froze, it became unresponsive, needed a hard reboot and would forget how far I had gotten in my reading. After a while it also started rebooting spontaneously while I was reading.

Long story short, I have had to deal with several Kindle Customer Service Employees during the past two months, and the communication has been rather erratic, all in all. With my first Kindle it was relatively simple. After many emails where Amazon told me I had to call them (I’m a student with a cell phone and a tight budget), or use the Call back-feature (I live in Norway and can’t use this feature), I asked for Amazon to call me, which they did. I talked to a woman from ireland who sent me a new Kindle, I sent the old one back and asked for a refund for the shipping costs. I got it as a gift card, which was frustrating, but I didn’t discover it until after I had spent a little bit of the gift card, so I didn’t bother complaining. No one told me that I should stop using the leather cover.

The second Kindle arrived and worked well for a few days, before starting to behave like the first one. This time, I spoke to another Amazon employee who said that he would send a new Kindle and personally make sure that everything worked out well. I didn’t have to do anything, he would fix it all, and he was so sorry about all the trouble. However, he charged my VISA card for the replacement Kindle, and I woke up broke on a Monday, not able to get to work. It took a week for Amazon to get my money back, and I lost 10$ because of it all due to currency changes. When I complained I got emails from employees who didn’t understand what had happened and told me I couldn’t get the money back until the order had been shipped from Amazon.

After this, I was lucky enough to get a call from an employee who had actually read about my previous problems. His name is Akos, and he promised to follow up on my case. We reset the second malfunctioning Kindle to the factory defaults and upgraded the software, and he said that I should avoid using the leather cover in case that was what was causing the problems. After that, the Kindle worked fine, but a replacement was already on it’s way, so I sent the second Kindle back as well, and Akos followed up as he was supposed to.

He was going to call me yesterday, but another Amazon employee (Jurika from South Africa) called me sever hours earlier. She took the tracking and shipping cost information for the second Kindle that is on it’s way back to you, and issued a refund. I also asked Jurika for a refund on the leather cover that seems to have caused all my problems, and she arranged for this to be done, and I think that’s on it’s way. She also said she would get me a gift card for a value of 10$ since I lost money due to currency changes when you mistakenly charged my card for the replacement Kindle, but I haven’t received that either. Another person, who I hadn’t spoken to before emailed me and said that he wouldn’t issue the refund because there was a note on my case that someone else was responsible. I am now really tired and frustrated about this whole affair.

I have

  1. lost a whole work day worth of money because you charged my card for money I was not supposed to pay, and thus I was not able to get to work the following day.
  2. lost 10$ because the currency had changed when you paid me back the money you owed me.
  3. spent a lot of time being frustrated over the bad communication from Amazon’s part, about the Kindle not working and about the time it has taken to fix things.
  4. been delayed in my work as a free lance consultant after having said that I was able to work with PDFs instead of paper because the Kindle kept malfunctioning and freezing. This has also cost me money because I haven’t been able to take as many assignments as I would have wished.
  5. been dealing with at least ten different people from Amazon and none of them has read up on my case and most of them said they would help, and then didn’t. This seems to be the main problem with your customer service, the fact that so many people reply and try to help without checking the account or what other people have done previously (thus asking me to use the call back-feature even though I live in Norway, asking me why I have two Kindles, or thinking I should pay for the replacement because they don’t understand that it’s a replacement, etc, etc)

Fortunately Akos has now called me and I have been reassured that this case now is closed and that the refund for the shipping costs I’ve had and for the leather cover is now on its way to my account.

However:

It is not my fault that a product I paid for didn’t work as it was supposed to. It is not my fault that the replacement Kindle also was malfunctioning. It is not my fault that you accidentally charged my VISA card for the second replacement Kindle. It is not my fault that you have been erratic and extremely bad at communicating. I have blogged about this and I’ve made sure not to recommend Amazon to my Norwegian friends who were considering buying Kindles, mainly due to the terrible customer service and all the faults you have made on my case. I have lost valuable time and money because of the whole affair, and I would like some compensation for all the trouble I’ve been through. This is not exactly what I expected when I ordered a reading device from you.

You sign your emails saying that the customers’ feedback helps you build «Earth’s Most Customer-Centric Company». I’m sorry to say this, but you have a long way to go, Amazon.

Ida Zachariassen Sagberg
idadah at gmail dot com

Update: Shortly after I wrote this, Akos from Amazon contacted me and told me that I would be given a 20$ gift card to make up for the inconvenience they have caused over the past few months.

Enkelte av læromslagene til Kindle 3 forårsaker Kindlekrasj!

Noen av dere har kanskje allerede lest mine innlegg om Kindle (en tvetydig anmeldelse og et langt innlegg om dårlig kundeservice). Her følger ei lita oppdatering om min situasjon, og ei mulig løsning på problemet.

Jeg har blitt litt bedre tatt vare på av Amazon den siste uka. Samme kundebehandler har gjentatte ganger ringt meg for å holde meg oppdatert om hva som skjer videre. Først ringte han for å fortelle meg at pengene de hadde belasta kortet mitt med ved en feil nå skulle være på vei tilbake på kontoen min. Det tok noen dager før beløpet tikka inn, men her opplevde jeg å bli svindla for rundt femti kroner (!). Det er dessverre ikke noe de kan gjøre med saken, det har nemlig med dollarkursen å gjøre. De har satt inn samme beløp som de belasta kortet med, men dollaren har endra verdi. Dermed ble kortet mitt i første omgang belasta for 1082,80 kroner og jeg fikk tilbake 1029,40 kroner. Kanskje bare småpenger, men jeg har likevel tapt penger på noe som er helt og holdent Amazons feil. Jeg skulle jo ikke bli belasta for pengene i utgangspunktet! Men, som kundebehandleren sa, de kan jo ikke bare gi meg penger (men å ta pengene mine har de tydeligvis ikke noen problemer med!)

Over til saken. Etter å ha gått igjennom noen rutiner på lesebrett nummer to som ikke fungerte, fortalte kundebehandleren meg at jeg burde unngå å bruke omslaget jeg hadde kjøpt. De hadde nemlig en teori om at det var dette omslaget som fikk lesebrettet til å låse seg. Jeg syntes det hørtes veldig søkt ut, men lot likevel være å bruke det. Lesebrettet har oppført seg eksemplarisk siden. Det viser seg at det er omslagets  metallkroker, som man hekter brettet fast i, som skaper problemer. Nå er det jo likevel sendt meg et nytt, og jeg har også blitt anbefalt å sende det gamle i retur selv om det nå oppfører seg fint – det har jo tross alt ikke fungert som det skal tidligere.

Læromslaget jeg har brukt på mine lesebrett. Bildet er henta fra Amazons produktbeskrivelse.

Det er likevel svært betenkelig at Amazon råder meg til å ikke bruke et produkt de fortsatt selger til andre kunder. Gizmodo skriver nå at man kan få pengene tilbake dersom man har opplevd Kindlekrasj i forbindelse med bruk av dette omslaget, og stadig flere kundeanmeldelser av produktet på Amazons nettsider rapporterer at de har opplevd nettopp dette, at lesebrettet begynte å restarte spontant, låse seg i hvilemodus og glemme hvor langt de hadde lest. For de av dere som har en Kindle og trenger omslag: Se dere rundt etter noe annet! Ikke kjøp læromslagene de selger. Det er jo utrolig at de vet at omslaget kan forårsake alle disse problemene og likevel selger dem!! Jeg sitter nå på Etsy og leter etter nytt omslag, helst ett i ull, siden flere nordmenn også kan rapportere om at Kindle tåler kulde svært dårlig. Har sett mange fine allerede. Hvis noen har lyst til å kjøpe meg en forsinka julegave er dette et godt tips (Se, jeg har ønskeliste!)

Metallkrokene i omslaget skaper problemer. Bildet er henta fra Amazons produktbeskrivelse.

Fredag mottok jeg lesebrett nummer tre, og det har foreløpig fungert utmerket. I dag skal jeg sende det andre tilbake til Amazon og på onsdag ringer kundebehandleren igjen for å få sporingsnummeret til retursendinga og høre hvordan det går med min nye Kindle. Da kommer jeg til å fortelle ham at jeg ikke har brukt læromslaget og at brettet fungerer godt, og jeg skal også be om å få pengene igjen på omslaget som jeg nå ikke tør bruke. Forhåpentligvis er dette slutten på en lang og slitsom historie.

Oppdatering: En kundebehandler fra Amazon har nå bekrefta (per telefon) at det ser ut til å være kun ett parti av læromslag som forårsaker denne feilen. De av dere som har læromslag der lesebrettet fungerer utmerka trenger med andre ord ikke bekymre dere for at den plutselig en dag skal slutte å virke. Dersom du har opplevd lignende problemer og har læromslag, kan du kontakte Amazon og få nytt lesebrett. Omslaget kan du gjøre hva du vil med, det gamle lesebrettet må sendes i retur når du mottar det nye. Du kan bestemme om du vil ha pengene igjen på læromslaget eller om du vil ha et 60$ gavekort til å kjøpe deg nytt omslag med på Amazons nettsider. Når du kontakter Amazon må du huske å legge igjen telefonnummeret ditt og be dem ringe deg, de er litt dårlige på kommunikasjon ellers.

In other news, jeg må finne et navn til min nye Kindle. Jeg fikk noen forslag på Twitter, f.eks Ayreon fra Den uendelige historien (Michael Ende), Thrindle, (Third time’s a) Charm eller C3PO. Jeg har tenkt litt på det, og egentlig vil jeg ikke ha et navn som minner meg om hele denne ubehagelige prosessen. Den forrige het Lykkeliten, men navnet beskytta den dårlig. Den første glemte jeg å gi navn, så den het Ida’s Kindle, fram til den slutta å virke og ble omdøpt til Tulletingen. Blir glad for gode forslag i kommentarfeltet, gjerne noe litterært.

Om Amazons dårlige kundeservice.

Noen av dere har kanskje allerede lest min tvetydige anmeldelse av Kindle 3, og lurt på hva som har skjedd videre. Jeg vil gjerne skrive litt om prosessen rundt det å klage på et lesebrett som ikke virker som det skal, og måten jeg har blitt behandla av Amazons kundeservice. Amazon har ei egen kundeserviceavdeling som tar for seg problemer som har med Kindle å gjøre, Kindle Customer Service. Hit må man henvende seg hvis lesebrettet ikke fungerer, og de skal da bidra med hjelp.

Kontakter man dem per mail, via skjemaet på kundeservicesidene, vil man få mail tilbake om at det er best om man ringer dem. De viser til en Call back-funksjon på sine nettsider, men for norske kunder er ikke dette like enkelt. Funksjonen gjelder kun for USA, Guam, Puerto Rico og Virgin Islands. Da jeg først kontakta dem angående min Kindle fikk jeg gjentatte ganger beskjed om å bruke denne funksjonen, til tross for at jeg bor i Norge, noe som bør gå tydelig fram av min kundekonto hos Amazon. Etter jeg hadde sagt i fra om dette noen ganger, fikk jeg beskjed om at da måtte jeg ringe dem. Som student uten fasttelefon og med stramt budsjett var dette ikke et alternativ for meg, noe jeg forklarte dem, og da jeg også ga dem mitt mobilnummer fikk jeg en telefon fra en hyggelig britisk dame. Samtalen var ganske enkel: Jeg forklarte henne hva som var galt, og at jeg hadde forsøkt alle tingene de foreslo under Troubleshooting på nettsidene. Hun sa at i så tilfelle skulle hun sende meg en ny Kindle og at jeg måtte sende den gamle i retur. Amazon skulle dekke alle kostnadene med shipping, og hun ville ordne den nye bestillingen slik at den ble betalt med et gavekort fra Amazon som hun satte inn på min konto (Hvorfor dette ikke kunne blitt avtalt per e-post forstår jeg ikke helt, men pytt, de ringte iallfall, etter mye frem og tilbake).

Som sagt, så gjort. Dama sendte meg en ny Kindle, bestillinga ble oppretta og betalt for av Amazon. Når jeg mottok det nye lesebrettet sendte jeg det gamle i retur, forsikra og med sporingsnummer, slik de hadde bedt meg om. Deretter sendte jeg alle opplysningene om retursendinga til Amazon i et eget skjema de hadde sendt meg link til. Jeg fikk en mail om at jeg skulle få pengene igjen, satt inn på min bankkonto som avtalt, iløpet av de nærmeste dagene. Jeg ventet, men istedet for å få penger inn på kontoen, fikk jeg en ny mail, fra en annen kundebehandler, som hadde satt inn pengene som et gavekort jeg kunne (måtte) bruke i Amazon sin nettbutikk. Her viser jeg igjen til mitt stramme studentbudsjett. Problemet var bare at før jeg så at jeg hadde fått gavekortet, hadde jeg allerede kjøpt ei billig e-bok direkte fra lesebrettet. Dette hadde blitt trekt (automatisk) fra det nye gavekortet, og jeg tenkte dermed at det ikke var noen vits å klage, siden jeg allerede hadde brukt av pengene de hadde satt inn. Jeg slo meg til ro med at jeg nå ikke trengte å kontakte Amazon mer, at jeg kunne fokusere på å kose meg med lesinga på det nye lesebrettet mitt, erstatninga for det jeg hadde sendt fra meg.

Den gang ei. Etter to dager begynte lesebrettet å fungere dårlig, på samme måte som det gamle. Det lot seg ikke slå på i hvilemodus, og jeg måtte stadig restarte dingsen for at den i det hele tatt skulle slå seg på. Når man restarter på den måten (hard reboot, man holder powerknappen inne i ett minutt), glemmer lesebrettet hvor langt du har lest. Det krever i tillegg veldig mye strøm. Det hele gjentok seg flere ganger, og etter ei stund skjedde det så ofte at det å lese på brettet var mer frustrerende enn givende. Når jeg i tillegg bruker brettet i jobbsammenheng til å vurdere manus som konsulent er det ikke spesielt praktisk å måtte starte om igjen gjentatte ganger. Det hele toppet seg da brettet rett og slett ikke slo seg på, ikke en gang når jeg brukte denne såkalte «hard reboot»-metoden. Det var låst i hvilemodus. Jeg forsøkte å koble det til pc-en min, for i det minste å hente ut notatene mine. Datamaskinen klarte ikke å kjenne igjen lesebrettet. Etter gjentatte forsøk, prøvde jeg en hard reboot mens brettet var kobla til, og da fikk jeg endelig kontakt. Slik fikk jeg berga notatene mine, og jeg klagde deretter til Amazon. Klok av skade la jeg igjen mobilnummeret mitt ved første henvendelse og ba dem ringe meg.

Ikke lenge etter ble jeg oppringt av en amerikansk kundebehandler. Han var svært overfladisk høflig og brukte navnet mitt i annenhver setning, men forsikret meg om at han personlig skulle følge med min konto og sørge for at jeg fikk en erstatningskindle tilsendt. Jeg skulle ikke bli belastet for dette, og det hele skulle foregå som det hadde gjort med den første erstatningen. Han beklagde også at jeg hadde fått de forrige returkostnadene refundert som gavekort, og forsikret meg om at dette ikke skulle skje igjen, det var helt uvanlig å gjøre nettopp dette, med internasjonale kunder. Ti minutter etter samtalen vår fikk jeg mail om at en ny bestilling var lagt inn. Da jeg seinere på dagen sjekka nettbanken min oppdaget jeg til min store forbauselse at jeg hadde blitt belastet for bestillinga! Nesten ellevehundre kroner var trekt fra kortet mitt, og jeg var plutselig svært blakk. Såpass blakk at jeg ikke hadde penger til bussen, brød og melk. Jeg klagde selvfølgelig umiddelbart, og fikk svar ganske raskt (fra en annen kundebehandler) om at de ikke kunne refundere meg noen penger før det nye lesebrettet var sendt. Jeg klagde enda en gang og forklarte at jeg i utgangspunktet ikke skulle betale for denne forsendelsen, at jeg var blakk og ikke kom meg på jobb, og at jeg hadde satt pris på om de sletta bestillinga umiddelbart, og oppretta ei ny ei, slik den skulle ha vært oppretta.

Heldigvis fikk jeg lånt meg penger hos en venn, for jeg fikk ikke svar før dagen etterpå, mandag 13. desember. Svaret var mye det samme jeg hadde fått fra før, pengene ville bli refundert iløpet av de nærmeste dagene. Mandags kveld ble jeg imidlertid ringt opp, av en hyggelig og forvirra ungarsk kundebehandler, som nå hadde lest seg bakover i min kundehistorie og ikke helt forsto hva som hadde skjedd. Han stilte en rekke spørsmål og etter ei stund fikk vi avklart hva som hadde skjedd slik at han forsto det. Han beklagde på vegne av Amazon, og sa at han skulle forsøke å ordne det slik at jeg fikk en eller annen form for «recompensation». Han sa at pengene de hadde belastet var på vei tilbake på kontoen min og at jeg burde ha dem iløpet av de nærmeste dagene. I tillegg gikk han igjennom en rekke troubleshooting-triks med meg, for at det lesebrettet jeg allerede har kanskje skulle være litt mer stabilt til jeg mottar det nye. Han lovde meg at han personlig skulle følge opp saken, men da jeg spurte ham om et navn og en epostadresse å forholde seg til, kunne han kun gi meg fornavnet sitt, og forklarte at det var strengt forbudt for ham å gi meg hans amazon-epost. Gjorde han det, risikerte han å få sparken! Vi avtalte imidlertid at han skulle ringe meg igjen på et avtalt tidspunkt etter at det nye lesebrettet var ankommet. Pengene kunne jeg forvente overført til min bankkonto iløpet av de nærmeste par dagene.

I dag fikk jeg riktignok en mail fra enda en kundebehandler som nå forteller meg at pengene skal bli refundert til meg iløpet av de nærmeste ti dagene. Jeg smører meg med tålmodighet (og låner penger fra gavmilde og rike venner) og håper bare denne mannen jeg nå har snakka med faktisk ringer tilbake til det avtalte tidspunktet i neste uke, slik at jeg i det minste kan forholde meg til noen jeg allerede har snakka med fra før, som kjenner til kundehistorien.

Ett av de store problemene med Amazons kundeservice er at man ikke kan forholde seg til samme person når man kontakter dem, selv om det gjelder samme problem eller produkt. Det er veldig vanskelig å oppnå en faktisk dialog mellom kunde og kundebehandler når den personen som forsøker å gjøre noe med problemene du har, ikke sjekker hva som har blitt gjort tidligere og ikke leser nøye igjennom henvendelsen for å se hva man faktisk klager på. Det at de enkelte kundebehandlerne ikke en gang har lov til å gi fra seg mailadressa si, og det at all kommunikasjon angående feilvarer må foregå per telefon er også noe som gjør situasjonen vanskeligere. At en kunde belastes for et produkt som ikke fungerer, ikke bare én, men to ganger, og i tillegg får refundert enkelte av sine kostnader i forbindelse med feilvaren i form av et gavekort, altså penger som etterhvert går tilbake til Amazon igjen, er utrolig frustrerende.

Ironisk nok signerer Amazon alle sine kundeservicemailer, uavhengig av innhold, med følgende beskjed:

We look forward to seeing you again soon.

Sincerely,

Amazon.com
We’re Building Earth’s Most Customer-Centric Company

Jeg kan med handa på hjertet si at jeg angrer på hele innkjøpet mitt. Den enkleste måten å skaffe seg e-bøker på til Kindle er via Amazon, og det er med stor bitterhet jeg innser at jeg sannsynligvis vil måtte bruke penger hos dem igjen. Selv om jeg elsker å lese på Kindle (når den fungerer), vil jeg ikke anbefale lesebrettet til noen jeg kjenner. Oppfølginga jeg har fått fra Amazon har vært utrolig dårlig, og jeg sitter nå igjen med a) et lesebrett som ikke fungerer, b) uleste konsulentoppdrag, og kanskje mest frustrerende av alt: c) ingen penger til de siste julegaveinnkjøpene eller til tannlegetimen jeg har på fredag. Customer-Centric, sa de?


Oppdatering, 14.12, kl: 16:20: Ble nettopp oppringt av den hyggelige ungareren igjen. Han ringte for å spørre om hvordan lesebrettet tedde seg etter vår troubleshooting per telefon, og for å forsikre meg om at han hadde alt under kontroll og at både pengene mine og den nye Kindle-en var på vei. Da jeg fortalte ham om mailen svarte han «Skreiv de det?!?» og sa han skulle undersøke det, før jeg kort tid etterpå fikk beskjed om at det tok inntil ti dager fordi jeg var internasjonal kunde. Han bekrefta at han skulle ringe meg på det avtalte tidspunktet og at han skulle sjekke med sjefene sine angående «recompensation» for hele situasjonen. Han snakker nok ikke norsk, men jeg må bare rette en liten takk i hans retning likevel: Takk skal du ha, Akos – Endelig noen som gjør jobben sin! Det skulle jo egentlig bare mangle, men akkurat nå fremstår han i sterk kontrast til alt det andre tullet og gjør derfor en bedre figur.

Min Kindleskuffelse.

Dette skulle egentlig handle om hvordan jeg trodde at jeg ikke trengte et lesebrett, men oppdaga at jeg gjorde det og at det var fantastisk å ha et. Jeg skulle ønske jeg kunne anbefale Kindle av hele mitt hjerte, men jeg kan dessverre ikke det. I skrivende øyeblikk er jeg sint, skuffa og lei. Jeg skal begynne med begynnelsen.

Ei venninne av meg fikk seg Kindle i tidlig julegave. Jeg trakk på skuldrene og tenkte at det sikkert var fint, hvis man leste mye på engelsk og sånn, men at jeg ikke ville tilbringe mer tid foran en skjerm enn det jeg allerede gjør. Noen dager seinere fikk jeg se lesebrettet, og jeg ombestemte meg raskt. Det var så lett å lese på, og det kjentes ikke som en skjerm i det hele tatt! I tillegg var dollaren lav, så jeg bestemte meg for å slå til.

Min Kindle 3 ble levert 10. november, fem dager etter jeg bestilte den fra Amazon.com. En mann fra Bring leverte den på døra mi, og jeg lada den straks opp etter bruksanvisninga. Siden da har jeg lest masse og blitt utrolig glad i dingsen. Skuffelsen kommer jeg tilbake til, da denne ikke gjelder for alle Kindle 3-brett. Jeg vil først fortelle deg litt om min brukeropplevelse og de tingene jeg setter pris på ved lesebrettet. Sånn ser det ut:

Her er den i hvilemodus, da kommer vilkårlige forfatterportretter opp som bakgrunn.

Dette er det hendige lærcoveret jeg bestilte til min Kindle, som gjør den lettere å ha med i veska.

Å lese på Kindle føles mer behagelig enn å lese på papir. Jeg blir mindre sliten og anstrenger både øyne og nakke mindre enn jeg gjør når jeg leser papirbøker. Jeg har også lest fortere enn jeg vanligvisgjør, og mer. Du kan tilpasse tekststørrelsen, linjeavstanden og avstanden mellom ordene ved noen få enkle tastetrykk. Dette påvirker hvor mye man anstrenger øynene og du kan tilpasse disse innstillingene som du selv vil og dermed for eksempel gjøre det lettere å lese i dårlig leselys ved å øke skriftstørrelsen:

Justering av tekststørrelse. Her leser jeg A Christmas Carol av Charles Dickens.

Du trenger faktisk leselys for å lese fra en Kindle, akkurat som med ei bok. Det er lite til ingenting gjenskinn i lesebrettet, og det skal kunne brukes i ute om sommeren, i sterkt sollys uten problemer. Faktisk har ei av mine pensumbøker, Verdenslitteraturen, mer gjenskinn enn Kindle:

Ser du den hvite flekken? Godt leselys gjør dette med blanke papirsider, men ikke med Kindle.

Når vi snakker om pensumbøker! Ok, så er det ikke så greit å få tak i norske bøker på Kindle, men en hvilken som helst bok eller dokument i .PDF kan overføres til lesebrettet. Det beste er å bruke et konverteringsprogram som for eksempel Calibre, til å konvertere fila fra .PDF, .DOC, .EPUB eller lignende til det formatet Kindle bruker, nemlig .MOBI. Dette høres kanskje vanskelig ut, men Calibre er både gratis og lett å bruke, og du trenger ikke kunne så mye om data for å få det til: Det eneste du trenger å vite er at du legger til dokumentet i Calibre med den store Legg til-knappen, konverterer til .MOBI og sender fila til Kindle. Slik kan man kjøpe ei bok på for eksempel Cappelen Damms nye ebokhandel Digitalbok.no og enkelt konvertere den fra .ePub til et format Kindle kan lese ved hjelp av Calibre. (NB! Grande informerer meg om at det slett ikke er så uproblematisk å konvertere de .ePub-filene kjøpt på Digitalbok til .mobi, da akkurat disse filene skal være beskytta. Har selv konvertert .ePub fra andre kilder, men ikke fra denne bokhandelen.)

Det fins mange steder der bøker er tilgjengelige gratis og lovlig på nett. Ett av dem er bokhylla.no og et annet er prosjekt Gutenberg. Her gjelder det samme, det er lurt å konvertere til .MOBI før du overfører til din Kindle. Den leser også .PDF, men det kan bli litt kronglete og ikke like enkelt å bla seg fram og tilbake. Noen dokumenter egner seg i .PDF, for eksempel tabeller du trenger å forstørre litt av og til. Bussrutene mine har jeg lagra i .PDF-format på lesebrettet, slik at jeg enkelt kan zoome inn på dem og se når neste buss går.

Alt dette høres kanskje veldig komplisert ut? Det enkleste er å handle bøker hos Amazon, og da bruker man deres Kindle Store. Om jeg kjøper ei bok der – enten direkte fra lesebrettet, eller på pc-en min – sendes den direkte til lesebrettet og jeg har den tilgjengelig 60 sekund etter jeg har kjøpt den. Det fins mange rimelige bøker der, og spesielt nå som dollaren er lav. Dersom du leser på engelsk er det derfor spesielt fint med Kindle. Om du er usikker på om du vil ha boka, kan du velge «Try a sample» og få tilsendt første kapittel eller begynnelsen på boka. Det er plass til 3500 bøker på lesebrettet.

Til våren skal jeg ta et engelsk litteraturfag og kan da ha alle pensumbøkene mine på den lille dingsen som veier mindre enn en paperback. Du kan markere sitater i teksten og seinere laste dem over på pc, og du kan enkelt legge til notater om det du leser. I tillegg er det innebygd ordbok (både engelsk og amerikansk, du velger selv hvilken du vil ha som primærordbok og flere kan legges til). Det betyr at jeg kan slå opp et hvilket som helst ord, raskt og enkelt, uten å legge fra meg boka, før jeg fortsetter å lese igjen:

Hva betyr "corroborate" tro?

Ordboka har svar! Dersom jeg vil ha detaljer kan jeg trykke på "more".

En annen ting jeg setter stor pris på med Kindle er at den ikke er en datamaskin. Den er selvsagt drevet som en datamaskin med lagringskapasitet og hardware og det er selvfølgelig en teknisk duppeditt på linje med iPad, iPhone, mobiltelefonen din og laptopen, men Kindle er ikke lagd for å være en multifunksjonsdings. Den har mulighet for å bruke nett under «experimental»-innstillinga, men alt er i sort-hvitt og det er vanskelig å navigere rundt. Jeg får sjekka mail uten problemer, men bruker den stort sett ikke til noe annet enn å lese. Og det er det som er så fint! Jeg trenger ikke enda en sak som er full av funksjoner som distraherer meg fra lesinga. Med Kindle blir jeg sittende å lese, jeg lar meg ikke distrahere til å fjase rundt på nett istedet. Det er jeg glad for.

Så hva er det som har skuffa meg? Jo, en vanlig bug som rammer Kindle 3 er nemlig at den stadig låser seg. La meg beskrive det som skjer. Etter noen dager opplevde jeg for første gang at lesebrettet ikke reagerte når jeg forsøkte å vekke det fra hvilemodus. Jeg trykket på på-knappen akkurat slik man skal, men ingenting skjedde. Ved hjelp av Amazons nettsider fant jeg ut at dersom jeg holdt knappen inne i 15-30 sekunder restartet lesebrettet, men dette gjorde også at det glemte hvor langt jeg var kommet i boka jeg holdt på med. Det var imidlertid den eneste måten å få den til å virke igjen, og jeg håpa at det ikke skulle gjenta seg. Det gjorde det dessverre, og omtrent annenhver dag måtte jeg restarte for å få Kindlen min til å fungere igjen. Jeg forsøkte å laste ned ny software og oppdatere den, slik Amazons nettsider foreslo, men det hjalp ikke. Nå skjer det stadig oftere, og i dag har den også begynt  å spontant restarte seg selv, gjerne mens jeg sitter og leser.

Jeg har kontakta Amazon og forklart problemet, forklart at jeg har fulgt alle tips og råd på nettsidene deres og bedt om hjelp. De har bedt meg kontakte dem per telefon, fordi det vil være mye lettere for dem å hjelpe meg da. De refererer til deres Call back-feature og sier at det ikke vil koste meg noe, til tross for at Norge ikke er et av landene som kan benytte seg av denne funksjonen og til tross for at jeg allerede har fortalt dem at jeg bor i Norge.

Jeg kontakter dem på nytt og forteller dem dette, og at det vil være svært dyrt for meg å ringe dem fra mobiltelefon, på studentbudsjett. Jeg skriver også at jeg ikke forstår hvorfor de må snakke med meg på telefon, og spør om vi kan ordne det hele via e-post. Forklarer at engelsk ikke er mitt morsmål og at det å diskutere tekniske duppeditter kanskje vil være lettere skriftlig, i tillegg til at det vil være svært dyrt for meg å ringe dem. Åtte timer seinere får jeg en ny mail der de på nytt informerer meg om at jeg bare kan bruke deres Call back-feature, og at de må snakke med meg på telefon for å eventuelt kunne erstatte lesebrettet. De foreslår at jeg kan få et familiemedlem (!) til å ringe hvis jeg synes det er vanskelig å kommunisere på engelsk.

Jeg skriver tilbake og forteller dem at jeg ikke har muligheten til å bruke denne funksjonen på hjemmesidene deres, og understreker at jeg allerede har fortalt dem dette. Jeg understreker igjen at jeg ikke forstår hvorfor de ikke kan kommunisere med meg via mail, men gir dem mobilnummeret mitt og informasjon om tidssonen jeg befinner meg i. Jeg forklarer at jeg allerede har betalt for produktet som nå ikke fungerer som det skal, og at jeg ikke vil betale dyrt for å ringe et amerikansk nummer fra min mobiltelefon (som er den eneste muligheten jeg har for å kontakte dem). I skrivende stund har jeg ikke hørt noe mer, men jeg er lei og sliten og det hele er så trist, nettopp fordi jeg var så fornøyd med min Kindle på alle mulige måter ellers.

Avslutningsvis må det nevnes at jeg har venner som har samme generasjon Kindle og som ikke har hatt antydninger til problemer med sine lesebrett. De fleste jeg snakker med er overbegeistra og fornøyde med produktet de har betalt for, og hadde det ikke vært for denne feilen ville jeg anbefalt Kindle 3 med varme og entusiasme. Dessverre kan jeg ikke gjøre det.

Oppdatering: I dag, lørdag 27.11, ringte Amazon meg for å fortelle at de vil sende meg en ny Kindle. De ordner alt, jeg trenger bare å vente på at den kommer og så sende den jeg har i retur. Alle bøkene jeg har kjøpt vil automatisk lastes inn på den nye. Jeg må selv legge ut for retur, men de refunderer kostnadene etterpå. Krysser fingrene for at det nye lesebrettet er bedre enn det jeg har nå!

Oppdatering: Mandag 6.12 henta jeg min nye Kindle. Jeg lada den i seks timer, som anbefalt for å unngå krasj. Jeg sendte den gamle i retur, med løfte fra Amazon om å få kostnadene dekt. De ga meg et gavekort jeg kunne bruke i Kindle Store på beløpet jeg hadde betalt for frakt, forsikring og sporing. Der og da var jeg så sliten av hele greia at jeg ikke orka å klage, men rett og slett brukte pengene på vårens pensumbøker, selv om jeg egentlig ikke har råd til det akkurat nå. Onsdag 8.12 begynte lesebrettet å låse seg igjen, og det har gjort det fem ganger siden. Jeg har bruk brettet i arbeidet mitt som konsulent og for å få forberedt meg til vårsemesteret. Føler meg utrolig oppgitt. Om det vedvarer må jeg vel gjennom en ny runde med klaging og retur.


Oppdatering: Forsettelse på saken får dere her, et blogginnlegg om Amazons dårlige kundeservice.

Andre bloggere som blogger om lesebrett:
frem fra skyggene: Erfaringer med Kindle
Eiriks forfatterblogg: Hvor god er Kindles byggekvalitet?
Eiriks forfatterblogg: iPad som lesebrett: noen refleksjoner (no pun intended)
Av en annen verden tester ulike lesebrett, under taggen lesebrett og e-bøker
Lesekaninen skriver om sine erfaringer med Kindle 3 under taggen lesebrett.

Noen tips for å sørge for at krasj og restart ikke skjer så ofte finner du her.