Minibuss, mørketid, Nordnorsk bokdag og Blixprisen 2011.

Nordnorsk bokdag 2011

Nordnorsk bokdag arrangeres årlig av Norsk Forfattersentrum Nord-Norge, og arrangementet ambulerer mellom de tre nordligste fylkene. I år var opplegget lagt til Narvik, og jeg fikk invitasjon til å være med. Jeg hadde ikke gjort meg opp så mange forventninger til det hele på forhånd, bortsett fra at jeg grua meg litt til den fire timer lange bussturen. Det viste det seg imidlertid at jeg ikke hadde noen grunn til!

Vi kjørte fra Tromsø i en blå minibuss grytidlig på lørdag 19. november (kl 07:30), og den første timen var det ennå helt mørkt rundt oss. Jeg blir lett kvalm og reisesjuk i bil, buss og båt, men jeg satt sånn at jeg så veien godt og sjåføren kjørte jevnt og fint hele veien. På øret hadde jeg Eline Grønvoll, og mens lyset og dagen gradvis kom og forsvant i det snøkledde vinterlandskapet sang hun blant annet om den merkelige mørketida: Der mørket rår / har lyset ei stille makt.

Narvik, med biblioteket i bakgrunnen.

Vel framme i Narvik, hadde vi en liten halvtime på oss til å sjekke inn på hotellet og gjøre oss klare til formiddagsprogrammet. Det var ikke obligatorisk, men jeg tenkte at når vi først var der var det dumt å ikke få med seg så mye som mulig av arrangementet. På biblioteket hadde de satt opp utstilling i anledning arrangementet, der mange av de tilreisende forfatterene kunne se sine bøker utstilt. De hadde ikke fått inn Snart er det oss, men Løsrivelse sto i hylla, så det var da noe:

Utstilling, Narvik bibliotek.

Formiddagsprogrammet starta med at kultursjefen ønska velkommen og erklærte to utstillinger for åpna: Vandreutstillinga Elias Blix 175 år, samt ei utstilling av elevarbeid basert på Endre Lund Eriksens Alvin Pang-bøker, der barna har sett for seg hva foreldrene finner på etter barna har lagt seg, og tegna tegninger ut ifra dette.

Neste programpost var ei dame som framførte en bit av Eva Erikssons Bare en liten uke, ei bildebok jeg husker utrolig godt (og har blogga om før), der Bella kjeder vettet av seg og ikke kan leke med lillebroren (som er så liten at han ikke skjønner noenting), så hun begynner å ringe tilfeldige telefonnummer. Til slutt tar Gustav telefonen, og han vet akkurat hva hun snakker om. Han har nemlig ei lillesøster! Han inviterer Bella i bursdagsselskap, men det er jo ei hel uke til! Boka anbefales. Er litt usikker på hvem som sto for dette på programmet i Narvik, men ifølge plakaten skal det være innslaget der Catharina Fors forteller om vennskap, selv om Eriksson ikke er nevnt.

Asbjørn Gildberg

Asbjørn Gildberg var nestemann, og han leste høyt fra si bildebok Børre Bever og vannverket. Til tross for teknologisvikt som gjorde at kun forsideillustrasjonen vistes (istedenfor en ny Powerpointslide for hver bokside), fulgte ungene godt med, og så ut til å like historien om bevrene, demninga og vannet i byen. Utrolig synd at vi ikke fikk sett resten av tegningene, som er veldig flotte. Det er Charlotte Helgeland som har illustrert boka.

Jan Tore Noreng lagde stemmer og gestikulerte

Det var ganske dårlig oppmøte på formiddagen, og det gjorde det litt vanskelig for barne- og ungdomsbokforfatterne som skulle lese. De få barna som var der, var ca 3-8 år, og et stykke unna målgruppa til Jan Tore Noreng og hans bok Dødens skole. Istedenfor å lese om smeltende ansikt og øyer som detter ut av øyehula, måtte han velge noen av de snillere partiene fra boka. Det var imidlertid tydelig at Noreng er en dyktig formidler. Han forklarte, gestikulerte, lagde stemmer og ungene hang med.

Ingeborg Arvola

Etterpå leste Ingeborg Arvola fra boka Ingen dager uten regn. Den handler om sjetteklassingen Silja som flytter fra Tromsø til Narvik og blir bestevenninne med Tove. Det hun leste tok for seg begynnelsen på dette vennskapet, og den noe hensynsløse væremåten til Siljas nye venninne. Sigrid Merethe Hanssen som også står på programmet, måtte dessverre avlyse, så hun var ikke der.

Aslaug Eidsvik og Pedro Carmona-Alvarez

Aslaug Eidsvik fra Norsk forfattersentrum Nord-Norge introduserte Pedro Carmona-Alvarez, som framførte sitt essay Til ungdommen: 22.juli, skrevet til boka Respons 22/7. Det var virkelig en skam at ikke flere var og hørte på! At ikke ungdom var der, at ikke flere fikk det med seg. Han har klart å formidle den utrolige ordløsheta etter tragedien, uten å ty til floskler eller klisjéer. Det reiv opp i sorgen og traff der det skulle treffe.

Pedro Carmona-Alvarez

Etter dette var det bokbad med Helge Stangnes som sto for tur. Han har jeg hørt lese før, og jeg visste at han også skulle lese seinere på kvelden, så jeg tillot meg ei brødskive og noen timers søvn på hotellrommet før de av oss som deltok på arrangementet møttes til middag på Rallaren kro. Sjøl om det tok litt tid, var maten absolutt verdt å vente på. Jeg spiste elg, og det var nydelig! Hyggelig selskap hadde jeg også:

Middag på Rallaren

Etter maten dro vi ned til Mørkholla, som er Narvik kulturhus sin Black Box. Konferansier for kvelden var Jan Erik Teigen, som snakka litt mellom hver opplesning, og introduserte alle. De musikalske innslagene sto Moonpedro and the Odd for. De åpna det hele med en cover av The Magnetic Fields’ The Book of Love. Her er et lite utdrag:

Etterpå kom Caroline Kaspara Palonen på scenen og leste fra sin debutroman Xeroxdager. Du kan høre henne lese her:

Da Caroline var ferdig, ble Henning Howlid Wærp introdusert. Han leste fra sin diktsamling En avhandling kanskje, om noe vakkert. Gyldenlær. Etter ham leste fribyforfatter Easterine Kire og Inga Ravna Eira. Begge leste dikt, og sistnevnte joika også, mora hennes sin joik.

Henning Howlid Wærp

Easterine Kire

Inga Ravna Eira

Og så var det min tur. Jeg leste tittelnovella, som jeg har lest før (på Ordkalotten), og fikk god tilbakemelding på den også denne gangen. Det var til og med ei dame som kom og fortalte meg at hun hadde grått litt, og det er jo alltid hyggelig å høre (?). Høytlesninga fra Ordkalotten ligger på YouTube, for de som vil høre det jeg leste. Når jeg leser den, tenker jeg ofte på rockeband som gir ut sin beste og mest catchy singel først. Dette er nok den novella i boka som egner seg best til høytlesning. Den er slående og trist. Skulle ønske jeg kunne lese den på Litteraturhuset i Oslo også, men der har vi bare tre minutter på oss, så da må jeg finne på noe annet. Uansett, on with the show!

Jeg leser

Etter meg leste Ingeborg Arvola fra sin nyeste roman Grisehjerter, og Olava Bidtnes fra si nyeste diktsamling tenke på kva havet heiter ein regnfull dag. Olava er forøvrig også en dyktig fotograf, og står blant annet for bildet på plakaten for arrangementet.

Olava Bidtnes

Ingeborg Arvola

Moonpedro and the Odd avslutta første bolk med litt musikk, og etter pausen var det Ingvild Solstad-Nøis som sto for tur. Hun leste fra sin debutroman Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit:

Neste ut var Lene E. Westerås som leste fra diktsamlinga Elefantenes sorgdepot, etterfulgt av Øystein Olsen som har skrevet boka Livet på vidda om sin sagnomsuste bestefar og Kine Hellebust, som snakka om den fotodokumentariske praktboka som har blitt lagd i forbindelse med Divisjonsmusikken i Harstad sitt hundreårsjubileum.

Lene E. Westerås

Øystein Olsen

Kine Hellebust

Helge Stangnes var nest siste ut og deklamerte dikt etter hukommelsen fra den nyeste diktsamlinga, Vintersang:

Før kvelden var over, skulle imidlertid Blixprisen 2011 deles ut. Petter Kjærnes og Kine Hellebust sto for utdelinga, og du kan se sistnevnte lese opp juryens begrunnelse og Ingvild Holvik motta prisen her:

Ingvild Holvik

Ingvild Holvik fikk avslutte kvelden med å lese fra romanen hun ble tildelt prisen for, Lykkefeltet. Den er jeg forøvrig halvveis ferdig med sjøl nå, og jeg skjønner så godt at hun har fått den. Anbefales!

Bussturen hjem gikk faktisk bra den også (ingen antydning til kvalme og knallvakkert vær), og alle var enige om at det hadde vært en fin tur …

Ferske bøker på Ordkalotten, en videoblogg med høytlesning.

Hver dag kl 12 under Ordkalotten kan du høre forfattere lese fra sine nypubliserte bøker på Tromsø bibliotek. Det er Norsk forfattersentrum som er arrangøren, og programserien Ferske bøker er gratis og åpent for alle. I går var det min tur, sammen med Caroline Kaspara Palonen, Ingvild Solstad-Nøis, Åshild Thune og Helge Stangnes. Ingrid Kongsvik var konferansier og flettet det hele sammen til et fint arrangement. Her kan dere høre meg lese:

Jeg leste som nummer to, og før den tid var jeg dessverre såpass stressa at jeg ikke rakk å ta bilde av hun som leste før meg, nemlig Caroline Kaspara Palonen. Hun lanserte boka Xeroxdager tirsdag denne uka, ei bok forlaget, Cappelen Damm, beskriver som «en liten og skeiv roman med en svært sjarmerende iboende komikk og sprøhet». Jeg ser fram til å lese den!

Åshild Thune

Åshild Thune leste som nummer tre, fra boka Skulpturen som er gitt ut på Margbok forlag. Når jeg leser høyt blir jeg som regel utrolig skjelven etterpå, så jeg fikk ikke med meg så mye av det hun leste, dessverre, men det blir sikkert flere anledninger. Margbok er et tromsøbasert forlag. Forlaget skriver at boka handler om billedhuggeren Andreas Frank som drømmer om å forme Den Perfekte Kvinnen.

Ingvild Solstad-Nøis

Ingvild Solstad-Nøis lanserte boka si, Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit, på dobbeltlansering sammen med Caroline Kaspara Palonen tirsdag som var. Forlaget Oktober skriver om boka at det «er en roman om tilforlatelige ritualer og sterke spenninger. Om hverdagsspråkets makt og stivnede relasjoner. Om lengselen etter å starte på nytt – og frykten for at det ikke er mulig.» Hun har forøvrig blitt intervjua i NRKs debutantintervjuserie, og du kan lese intervjuet her.

Helge Stangnes

Sist ut var Helge Stangnes, som leste fra sin nylanserte bok Vintersang. De tre første bøkene hans er så langt trykt opp i 27000 eksemplarer, skriver Nordkalottforlaget, og det sier litt om hvor populær dikteren er. Han påpekte at han vanligvis leste for et eldre publikum enn han gjorde nå, men jeg understreker at det ikke så ut til å påvirke responsen han fikk. Publikum var så absolutt med!

*

Det er hektiske dager nå, med samling på forfatterstudiet samtidig som jeg forsøker å få med meg litt av litteraturfestivalen, men etter torsdagen var over kunne jeg puste litt ut. Det gikk jo faktisk fint, og jeg fikk god tilbakemelding etterpå. Tusen takk til alle som kom og hørte på!

Nå er det bare dagens opplesning sammen med forfatterstudentene igjen, så går resten av helga litt mindre stressprega for seg. De som vil høre på oss i dag kan komme på Verdensteatret kl 16. Det er gratis og åpent for alle!

Så varm poesi er du

Jeg har nettfri uke, som noen av dere fra Twitter har fått med dere, og da er det veldig greit å kunne programmere blogginnlegg til å poppe opp til avtalt tid. Dette, for eksempel, håper jeg skal publiseres på tirsdag som kommer, slik at tirsdagstankekonseptet går sin vante gang. Selv har jeg en rekke ting jeg trenger å få unnagjort, blant annet:

  • Å få orden på døgnrytmen før forelesningene er i gang
  • Å få rydda ned julepynten, kjøpt nye gardiner og vaska rundt
  • Å lese et par bøker som har venta på meg ei stund

Selv om jeg har bøker som venter, har jeg lest en god del dikt i det siste, spesielt i juleferien, og da måtte jeg låne meg Helge Stangnes sine diktsamlinger, selv om jeg allerede har lest dem før. Hans dikt kan jeg nemlig lese om og om igjen og fortsatt ta glede av dem. Tenk på alle menneskene du ikke kan «lese» om igjen, alle de som tar turen innom hjertet ditt og drar videre. Jeg lar Helge Stangnes ta ordet, i sitt dikt fra diktsamlinga Frø i vind (2003):

Du ber om en sang

Du ber om en sang
som berre skal være din eien,
ei visa til følge på veien
når dagen og marsjen blir lang.

Tre strofe på rim,
små ord som du ikkje skal glømme,
men love å verne og gjømme
som skatt i et hemmelig skrin.

Du ønske en sang,
en sang som eg aldri kan skrive,
førr sjøl e du sangen om livet,
med ungdommens solfylte klang.

Ved natt som ved dag
spinn livet ditt teksten og tonen,
og hjertet ditt driv perkusjonen,
til blodrytmens taktfaste slag.

Så varm poesi
som ingen mann hittil har skreve,
e du når du står der og leve,
så vakker, så ung og så fri.

Du ber om en sang,
men verden e full utav vise
som aldri blir sendt i reprise,
men spelles en einaste gang.