NM i kaffekunst (Latte Art)

Heart048/365The one that got awayIMG_5692047/365Man with hat
042/365IMG_5552IMG_5447IMG_5446IMG028IMG_5335
Tools of the trade. Well, of the amateur experimenting, anyway.015/365Hot cocoaFishyFishier008/365
005/365Two friendsSmiling coffeeMore fishCodfishCocoa with marshmallows

Coffee, a set on Flickr.

Nå har NM i kaffekunst blitt avholdt, på det lille stedet Ulsteinvik[1]. Vinneren og norgesmesteren ble ingen andre enn kaffeansvarlig barista på stamstedet mitt, De 4 Roser Tromsø, Arne Risø Nilsen.

Da jeg oppdaga dette, ble jeg samtidig klar over at jeg har skrevet om både kaffebaren c8h10n402 og Tante Ingers tehus her på bloggen, men at jeg faktisk ikke har blogga om stamkaféen, kaféen over alle kaféer (selv om de staver kafé med c, men det er faktisk greit[2]).

Det er vanskelig for meg å skrive nøytralt og kritisk om et sted jeg har et så varmt forhold til, det føles litt som å skrive om en god venn. Eller som en jeg er nyforelska i. Jeg ser bare de gode tingene.

De 4 Roser ligger sentralt, i Grønnegata, sør for biblioteket, og ikke så langt fra Grand hotell. De lager byens beste kaffe, noe jeg stadig får bekrefta fra andre som jevnlig tester kaffen på ulike kaféer i Tromsø.

Det er egentlig et todelt konsept, med fancy restaurant i andre etasje og kafé med litt billigere husmannskost i første etasje. De har blant annet relativt billige frokostmenyer (til rundt hundrelappen) fram til kl 15 hver dag, nydelig tapas, og studentrabatt på dagens middag.

De 4 Roser starta egentlig i Harstad[3], og der har de det samme opplegget med kafé og restaurant.

Jeg har gått på De 4 Roser i Tromsø siden sommeren 2009, men begynte vel å være der ofte iløpet av 2010 en gang. Betjeninga er hyggelige og kunnskapsrike (spør dem om kaffe, de kan masse!), maten er god og kaffen er himmelsk.

At de er flinke har de nå fått bekrefta enda en gang, når kaffekunstnorgesmesteren Arne Risø Nilsen har fått fornya sin tittel i årets NM. På De 4 Rosers Facebookside kan du nå også se filmklipp fra NM.

De aller fleste av bildene du ser øverst i dette innlegget er tatt på De 4 Roser, med noen unntak. Håper dere setter pris på kaffekunsten, og at dere tar turen innom De 4 Roser dersom dere skulle være i Tromsø en dag.

*

1. der jeg en gang var på Ten Sing-leir som sangglad agnostisk tenåring

2. De 4 Roser er så bra at rettskrivningsentusiasten i meg overser både det, de store bokstavene der det skal være små og tallet som skulle vært skrevet i bokstaver. Og jeg vet at når jeg nå påpeker det så høres det ut som om jeg faktisk bryr meg om det, men det plager meg ikke. Jeg tenkte kanskje noen andre ville kommentere det (Hah, jadda, jeg tror det fins andre der ute som er like pirkete som meg), og da føltes det viktig å understreke at rettskrivninga drukner i alt det andre

3. noe jeg må bemerke og understreke her, for ikke å få harstadværingene på nakken. Jeg vet, jeg vet, vi har dere å takke for den fantastiske kaféen! All ære til Harstad.

Advertisements

c8h10n4o2, en kaffebar.

Studentsamskipnaden i Tromsø har endelig åpna kaffebar på campus! Åpninga var tirsdag 1.mars, og jeg var innom samme dagen, på ettermiddagen. Det har blitt kjempefint, bare se:

Kaffebaren ligger i første etasje av teorifagbygget, hus 1, like ved den store kantina. Den har fått navnet c8h10n4o2, som er den kjemiske formelen for koffein. Jeg tenkte først at det var litt av en munnfull, og bestemte meg for å kalle stedet for «Kaffemolekylet», mens Siri insisterte på at vi kunne forkorte det og kalle den «c8». Nå har jeg imidlertid (helt uventa og sjokkerende) klart å lære meg navnet utenat, så da må jeg jo bare kalle den Seåtte-håti-ennfire-oto for å brife litt.

Her er noen flere bilder, inkludert en barista som smilende ga sin tillatelse til å bli avbilda på bloggen:

God kaffe lagde hun også! Cappuccinoen var absolutt godkjent, 26 kroner, med god temperatur på melka (ikke for varm), og med fin konsistens på skummet.  Har imidlertid fått høre fra andre at caffè latten de bestilte var litt vel varm.

Og det er klart, kaffen kan på ingen måte måle seg med den på De 4 Roser1, men de to stedene stiller rett og slett ikke på samme skala, så sammenligninga blir meningsløs i dette tilfellet. Til den prisen skal det litt til før jeg er misfornøyd!

Kaffen på c8h10n4o2 er så mye bedre enn det tilbudet vi hadde fra før på campus. Beliggenheta er også fin, med både barkrakker ved høye bord, ei sofagruppe og noen pussige svingstoler. Det er imidlertid ikke så mange sitteplasser, og de serverer kaffen i pappkopper, så det er nok mest et takeaway-sted enn noe annet. Det passer jo bra, like ved kantina der folk går forbi og lett kan stikke innom.

Koffein finner man også i te, og c8h10n4o2 skal ha for sitt gode teutvalg. Her var det både ren te (sort og grønn), smaksatt te, chai og rooibos. Lykken var stor da jeg kunne bestille meg Darjeeling av god kvalitet! Det er noe annet enn poseteen de kaller te i kantina! Her er det med andre ord varm drikke å hente både for tesnobber og for mer kaffeglade mennesker.

Lars Åke Andersen skriver også om kaffebaren på universitetets hjemmesider.

*

1. Stamstedet mitt, De 4 Roser [sic], har baristaer som blant anna har vunnet NM i kaffekunst. Noe av kunsten har jeg tatt bilder av og delt på Flickr sammen med andre kaffebilder.

Kaffekunst 101: På hjemmebane.

For ett år siden drakk jeg pulverkaffe uten problemer om morgenen. Nå bruker jeg dyr kaffekvern fra Wilfa. Aeropress og kjøkkenvekt hver morgen. Du kan trygt si at jeg har endra smak og heva standarden. På mange måter var det praktisk å kunne kose seg med pulverkaffe, men iløpet av året som har gått har jeg drukket så mye god kaffe at jeg så tydelig merker forskjellen. I dag ville pulverkaffe vært ei svært dårlig erstatning for den morgenrutinen jeg har venna meg til. Kanskje jeg har blitt snobbete, men sånn er det.

Jeg starter som regel dagen med kornblanding, for så å lage meg en kopp svart kaffe. Siden september i år har jeg lagd den med min nye, hendige Aeropress, som jeg kjøpte gjennom ei god venninne, Ida Kristine. Aeropress er ei slags presskanne 2.0, som er enklere i bruk og lager kaffen raskere og bedre enn ei presskanne. Det beste med den er hvor lett det er å holde den rein. Etter bruk er kaffegruten samla som en liten «puck» man kan skyve rett i matsøpla uten søl, og så er det bare å skylle pressa under rennende vann.

Ida er barista på Tim Wendelboe og tipsa meg også om ei god kaffekvern jeg kunne investere i. Hun lagde til og med en instruktiv bildeserie som forklarte hvordan jeg enklest kunne bruke Aeropressa. Den har hun seinere også lagd som blogginnlegg.

Jeg drikker kaffen min svart, med 10 gram mørk sjokolade til. Man må unne seg noe godt, og den sjokoladebiten er min hverdagsluksus. Når jeg går på kafé foretrekker jeg cappuccino, litt fordi jeg liker kaffekunst, men også fordi det føles feil å betale 25 kroner for en kopp svart kaffe jeg kunne lagd hjemme. Det er deilig å kunne dra på det beste kaffestedet i Tromsø og få servert capppuccino med melkeskum og mønster, og siden jeg liker å jobbe med papirarbeid på kafé, blir det noen kopper i uka. Hjemme holder jeg meg til svart, men jeg har en kjæreste som må ha masse melk i kaffen.

Kaffekunsten har alltid fascinert meg, og i det siste har jeg oppdaga at selv om jeg ikke har melkesteamer og kan lage de vanskelige og flotte mønstrene de lager på De 4 Roser, så finnes det en måte å jukse litt på. På engelsk kalles det «etching», og det går ut på man bruker sjokoladesaus for å lage fine bilder i kaffen. Sånn som dette, for eksempel:

Hjemmelagd kaffe med melkeskum og sjokoladesaus.

 

Du syns kanskje det ser vanskelig ut? Det er mye lettere enn det ser ut til (og kan langt fra måle seg med alt de får til, de som virkelig er flinke til kaffekunst)! For å lage et slikt mønster trenger du kaffe, melk, en melkeskummer, sjokoladesaus og en tannpirker eller noe annet med spiss tupp. Jeg varmer melka i mikrobølgeovnen til rett før kokepunktet, og så skummer jeg den opp til stivt og luftig melkeskum som helles over kaffen.

Alt du trenger.

Etterpå tar du sjokoladesausen og lager to sirkler, den ene utenpå den andre. Med tannpirkeren lager du åtte rette streker fra midten og ut mot kantene, før du lager tilsvarende streker inn mot midten fra ytterkanten mellom hver av de strekene som peker utover. Det er viktig å tørke av tannpirkeren etter hver strek. Jeg har ikke lært meg dette helt på egenhånd, og ville nok aldri fått det til, hadde det ikke vært for denne hendige YouTube-videoen som enkelt forklarer og viser hvordan du gjør det:

Fordi det var så enkelt, tenkte jeg at jeg skulle dele det med dere. Linken til videoen kom opprinnelig fra @hvarfredriksen på Twitter, så tusen takk til ham også. Hadde nok ikke prøvd meg med sjokoladesausen her hjemme om det ikke hadde vært for den linken.
Hva syns du om kaffekunst? Har du forsøkt deg på noen eksperimenter på hjemmebane? Hvordan liker du kaffen din best?

2010, måned for måned (i god gammeldags julebrevstil).

Nyttårsaften 2009/2010. Tromsø.

JANUAR: Får ei god barndomsvenninne på frokostbesøk før juleferien er helt over, og ser Doctor Who-julespesial med J.& L. Går inn i det nye året lett og fin, bare 61,5 kilo. Bestemmer meg for å studere fulltid på allmennlitteratur, samle litt studiepoeng her og der og gjøre ferdig en bachelorgrad i litteraturvitenskap. Starter året med å nettopp ha fått kyssesyka og er dermed stadig både trøtt og sliten og lei.

Likevel har jeg heldigvis nok energi til å karre meg på noen filmer på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF): Around a Small Mountain husker jeg som en sjarmerende og melankolsk sirkusfilm. Den russiske musikalen Hipsters var ei fargerik bombe av sjølironi, overdrivelse, entusiasme og humor. Alle andre var tett på, nær og intim og klarte å få fram hvordan de minste detaljer blir viktige i et parforhold, og hvordan vi subtilt kan sende signaler som sårer. Optical Illusions tror jeg var morsom, men jeg sovna, sannsynligvis fordi jeg så mange filmer på rad den dagen. Jeg innbiller meg at den handla om plastisk kirurgi og at den var latinamerikansk. Sensommerlunsj i Roma var sjarmerende og småmorsom. Den handla om hvordan en gammel mann måtte passe på stadig flere gamle damer for å ikke bli kasta ut av leiligheta si.

Trouble Every Day var en uggen, nervøs, ekkel og gjennomført film om mennesker med kannibalisme som fetisj. Jeg er helt sikker på at det er en film som får til det den prøver på, men den var så ubehagelig at jeg angra sterkt på at jeg hadde valgt å se den, noe jeg i utgangspunktet gjorde fordi regissøren var fransk og jeg ellers benytter sjansen til å få med meg det som er av franskspråklig film. Denne filmen fikk meg imidlertid til å tenke at jeg aldri ville bli kjent med nye mennesker med romantiske baktanker noen gang igjen. På vei ut av kinosalen husker jeg at jeg så på de andre folka som hadde sett den og tenkte at vi vet altfor lite om hva som egentlig foregår inne i hodene på mennesker og at det kanskje er like greit. Jeg husker jeg prisa meg lykkelig over å være singel.

Me and Orson Welles så jeg sammen med Oda som jeg var så heldig å få treffe mens hun var her oppe. Vi gikk også på kafé med Hanne. Samme måned sender jeg inn bidrag til Signaler og et manus på ei diktsamling til Flamme forlag.

FEBRUAR: Jeg blir sammen med Simen, en flott fyr fra klassen på litteraturvitenskap, som skriver, leser og liker å røre på seg. Vi er så kompatible at det virker for godt til å være sant, men det viser seg etterhvert å ikke bare være noe jeg har dikta opp. Jeg får refusjon fra Signaler og syns for så vidt det er greit. Kullet på litt.vit drar på fiskesuppekveld hos en av foreleserne våre. Vi drikker vin, spiller gitar og synger, og det ryktes at de siste gjestene måtte jages ut i sekstida på morrakvisten. Noen dager seinere ser vi LysistrataHålogaland teater, også her sammen med klassen. Alle er pynta, Simen stiller i dress og jeg har en femtitallskjole jeg har arva av bestemor som jeg ikke har passa siden ungdomsskolen. Til tross for en kraftig forkjølelse blir kvelden kjempefin.

Intimt og personlig klinebilde. Interessant, ikke sant?

MARS: Simen og jeg leverer søknad til forfatterstudiet og feirer en hel (!) måneds forhold med biff på Steakers. Vi ser Alice in Wonderland på kino, den er ikke helt som forventa, men pytt. Shutter Island på den andre sida er en positiv overraskelse, men her hadde jeg ikke gjort meg opp noen forventninger på forhånd.

Jeg fjerner ei visdomstann, og er så heldig å ha med meg mannfolket, som holder meg i handa mens tannlegen skjærer seg ned i tannkjøttet, deler tanna i flere biter og drar den ut av kjeften på meg. Etter den noe blodige og traumatiske opplevelsen, som Simen beskriver som fascinerende, reiser han (Simen altså, ikke tannlegen) hjem på påskeferie dagen etterpå. Jeg får den største telefonregninga jeg noen gang har fått og en refusjon fra Flamme forlag.

APRIL: 8.april ringer Bokvennen forlag meg og forteller at novella mi er ei av tretten de vil trykke etter novellekonkurransen «Løsrivelse». Simen kommer hjem fra Kiberg på bursdagen min, tre dager seinere. Jeg feirer dagen helga etter med mye folk og godt humør. Jeg spiller gitar og koser meg:

Fine gitaren min 😀

M gir meg teatergave og vi ser Vente på Godot på HT. Det er en fantastisk opplevelse, spesielt Finn-Arve Sørbøe imponerte.

MAI: Spiser 17.mai-frokost hos M., og drar til Skansen og Bukta for å ta nasjonalromantiske bilder (Mer nasjonalromantisk for M.& I. som faktisk hadde bunad på, men men).

Atten varmegrader på 17.mai. Posering for kamera i Telegrafbukta.

Har skoleeksamen i epikk og teori og det går ganske bra. Været er fantastisk og vi sitter mye på utekafé i solveggen. Løsrivelse publiseres og lanseres 28.mai. Vi har sommerfest med klassen etter teorien og Simen og jeg ser Melodi Grand Prix med A. hos meg dagen etterpå og morer oss stort. Jeg kommer ikke inn på forfatterstudiet, Simen havner på venteliste, men kommer ikke inn han heller.

JUNI: Føler meg mye bedre og regner nå med at jeg er frisk fra kyssesyka. Drar på fjelltur med Simen, har eksamen i metode og går på lansering av forfatterstudiets antologi. M. feirer bursdag med sushi på Rå og Sex and the City 2 på kino. Etterpå tar vi noen drinker på Solid. Jeg blir forferdelig slapp og dårlig noen dager etterpå og innser at mononukleosen ikke har sluppet helt taket.

På kafé i Finnmark (jada, de har caffè latte der!)

Reiser til Kiberg 19.juni og blir i ni dager. Vi går tur, kjører til Vardø, Vadsø og Hamningberg. Feirer St. Hans i Komagvær i åtte grader, med badstu og grilling. Kjøper klær, går på kafé og spiser nydelig mat hele uka. Det blir mye daffing, kombinert med oppvartning og restaurantstandard. Jeg legger på meg i snitt et halvt kilo daglig på den lille ferien.

JULI: Ser Torchwood med J.& L. og tar på meg konsulentoppdrag til den store gullmedaljen.15.-17. er det Buktafestival og jeg storkoser meg i både regn og sol. Her kan du se mine videoer fra årets festival. Siste halvdel av juli og første uka av august jobber jeg på sentralbordet på UiT. Elin besøker Tromsø og vi eter sushi på Rå og ser Inception med J.& L.

Festival i sola

AUGUST: Simen kommer hjem 12.august og studiene er allerede i gang. Han gir meg et nydelig lommeur med ei ugle på, som kan henges rundt halsen som et smykke, i anledning vår halvtårsdag. Vi ser Inception, siden han ikke har fått den med seg ennå. Jeg er innom til synssjekk hos optikeren, full av håp om at synet skal være uendra, men ender med å måtte kjøpe nye glass til nesten fem tusen kroner.

Sebastian og meg.

Min tyske utvekslingsvenn Sebastian kommer til Tromsø for å ha praksis på sykehuset her, men ombestemmer seg fordi han snakker så dårlig norsk og ikke klarer å forstå pasientene. Rekker likevel å invitere ham på middag og få snakka litt med ham for første gang på ni år.

SEPTEMBER: Simen og jeg ser Sherlock hos J.& L.og jeg begynner å lese bøkene om detektiven. I bokhandeljobben er høstens bokmøter i gang igjen med lesereksemplar, info om nye bøker, hyggelige forlagsfolk og forfattere som presenterer sine bøker.17.-19. september reiser jeg til Oslo bokfestival for å lese høyt fra novella mi. Deler hotellrom med Elin som svært sjenerøst stilte opp med bonuspoeng og gratis weekend for to! Rekker å treffe andre bokbloggere og kjente mens jeg er der nede også. Mamma feirer sekstiårsdag og familien samles her i Tromsø. Og dere vet hva storbursdag betyr, ikke sant? Ja, kake, selvfølgelig! Mmmmm….

Nam nam nam!

OKTOBER: Simen drar hjem ei ukes tid på høstferie, men før han reiser tar vi en tur til Fjellheisen. Vi går oppover mot steinhytta, spiser litt blåbær, går tilbake igjen og drikker te på terrassen før vi setter kursen nedover.

Fin utsikt!

Vi ser Et drømspill på HT med dramaklassen, og til tross for god scenografi og musikk er jeg skuffa over innfallsvinkelen og spesielt rolletolkninga til Terje Skonseng Naudeer. De slår bein under det som faktisk er drømmeaktig, de glidende sceneskiftene og den metafysiske settingen, ved å fastsette handlinga til et gammeldags sinnsykehus. Oktober blir en litterær måned med både Ordkalotten og bokmøter. Lydbokforlaget arrangerer sitt på Clarion og mot slutten av måneden kommer også Cappelen Damm og bokdama oppover (Hurra!) med bokmøte på Driv. Vi drar på kafé dagen etter, på De 4 Roser:

Baristaen er Norgesmester i kaffekunst. Can you tell?

Simens mamma kommer på besøk og bor her hos meg den siste helga i måneden, og vi drar ut på Lotus og spiser sammen med mine foreldre:

Mmmm.... sushi!

NOVEMBER: Middag og brettspill med gode venner. Velkommen på HT med Siri er en flott opplevelse, og Et juleeventyr med Siri og M. er kanskje enda bedre, med ost og vin på 4 roser etterpå. Det eneste jeg ikke likte så godt med oppsetninga var måten nåtidens ånd ble framstilt, som en liten moderne nisse med dårlig korttidshukommelse og pipestemme. Jeg bestiller Kindle og «den uendelige historien» begynner. Spiser spekesild for første gang, hos M. og vi ser Cornelis sammen på kino. Har eksamen i epikk og leverer hjemmeeksamen i postmoderne og moderne romaner

DESEMBER: Leverer semesteroppgaven i drama første desember og tar juleferie! M. kommer på besøk og spiser spinatsuppe, ei suppe som iløpet av måneden blir lagd både to og tre ganger, med stor suksess. Får ny Kindle som også kræsjer, sender den tilbake og får ny. 8.desember feirer Simen og jeg at vi har vært sammen i ti måneder. 13. desember drar jeg på forfatterbesøk på Ramfjord skole (!), før Simen og jeg drar på Il Mare og spiser sushi, og dagen etterpå reiser han hjem på juleferie. Innser at jeg har lagt på meg ni kilo iløpet av året, men skylder på kyssesyka. Har heldigvis energi til å begynne med trening igjen. Jeg tar nyttårsforsettene på forskudd og tjuvstarter igangsettinga av gode vaner: Tanntråd, døgnrytme og trening. Health Month er en god hjelp på veien.

Eline Grønvoll

Får truffet gamle venner på Yonas når en kompis kommer oppover på Tromsøtur. Dagen etterpå drar jeg på Eline Grønvoll-konsert sammen med Siri. Mamma og pappa får influensa begge to, og jula feires i fred og ro, kun avbrutt av skrallende hosting og nesetrompetstøt fra de gamle. Jeg er ennå frisk (bank i bordet!), og som de sier, aldri så galt at det ikke er godt for noe, fordi foreldra var sjuke bor storebror med familie hos meg noen dager i jula, og det var veldig koselig. Andre høydepunkt i romjula inkluderer kafé med den venninna jeg har kjent aller lengst, Ida Kristine (og her snakker vi et over tyve år gammelt vennskap!). Veldig fint å holde kontakten.

To venner i kaffekoppen.

Ønsker dere alle sammen et godt nytt år i 2011! Takk for gode innspill og kommentarer i året som har gått, både her og på Twitter.

Nyttårsaften 2010/2011. Tromsø

Jula i bilder og rim

Det er jul, med pynta leilighet og pledd og sofakrok

Favorittbiten er verna om, og kaffen står på kok

Julematen vel fordøyd; ribbe med sprø svor

Været er vakkert, det er snø her jeg bor.

Treet er pynta og gavene fordelt

Er det dét som utgjør jula? Nei, ikke helt!

Kaffefromasjen må også på bordet,

før jeg lar Timmi Gresshoppe få siste ordet!

Riktig god jul! ♥

Jeg har slikt å gjøre…

Det har vært stille her ei stund, og dere lurer kanskje på hva som foregår i livet mitt som gjør at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere regelmessig? Jeg kan svare på mange måter på det spørsmålet: a) jeg jobber med ei novellesamling og skriver som bare det, b) jeg prokrastinerer allerede med eksamenslesninga, det virka dermed naturlig å gjøre det samme med blogginga, og c) jeg er så forbanna forelska at jeg bare må ta meg tid til å nyte det.

Men, hva har jeg egentlig gjort siden sist?

Jeg har tatt bilder av ei vinterstrand...

Jeg har tatt bilder av ei vinterstrand...

...og dokumentert mannfolkets isbading. (Gale mannen!)

...og dokumentert mannfolkets isbading. (Gale mannen!)

Jeg har hilst på en fisk (på restaurant, ikke i havet)

Jeg har hilst på en fisk (på restaurant, ikke i havet)

Jeg har spist fisk (fortsatt på restaurant). Mmmm, sushi!

Jeg har spist fisk (fortsatt på restaurant). Mmmm, sushi!

Jeg har bakt muffins. Med basilikum og mozzarellaost. Nam!

Jeg har bakt muffins. Med basilikum og mozzarellaost. Nam!

Jeg har lært meg at kaffe både bobler og utvider seg når den er fersk og nybrent.

Jeg har lært meg at kaffe både bobler og utvider seg når den er fersk og nybrent.

Jeg har lurt på hvordan man trimmer en brannhydrant.

Jeg har lurt på hvordan man trimmer en brannhydrant.

Jeg har gått tur om natta.

Jeg har gått tur om natta.

Jeg har spilt sjakk og drukket kakao...

Jeg har spilt sjakk og drukket kakao...

...og vært forelska.

...og vært forelska.

Jeg har vært på teater (Ett drömspel, Velkommen og Et juleeventyr), jeg har sett Singin’ in the Rain og sunget med, jeg har sklidd på isen og slått hofta gul og blå, jeg har skrevet tre noveller, jeg har holdt liv i plantene mine (!), handla julegaver (nesten ferdig nå), skrevet semesteroppgave og lagd hjemmelaga pizza hver fredag. Livet er godt å leve.

Tordendrønn hvisker i kaffen min

Det er tirsdag, og jeg deler, tradisjonen tro, et dikt med dere. Denne uka er diktet også hentet fra en nålevende poet, nemlig Charles Ghigna, eller Father Goose som han kaller seg selv. Han har skrevet over fem tusen dikt, og bruker ofte humor og rytme for å fenge barn i sine dikt, men skriver også for voksne. Her kan du lese mer om og av ham. Dette syns jeg var spesielt fint, men så har jeg også ei svakhet for ars poetica-dikt:

A Poem Is A Spider Web

A poem is a spider web
Spun with words of wonder,
Woven lace held in place
By whispers made of thunder.

Jeg leste om Charles Ghigna for ei god stund siden, før jeg fikk blogg, men hadde egentlig glemt ham helt av, helt til i forrige uke. Da bestilte jeg takeawaykaffe på Helmersens på Jekta og satte meg ned ved bordene utenfor for å drikke den. Sola lyste ned gjennom glasstaket over meg, og da jeg tok av lokket på pappkoppen var dette det jeg så:

Nærbilde av kaffekopp under glasskuppeltak

BAMF! Charles Ghigna. Fint, ikke sant?