Å pynte et pepperkakehus (Pepperkakehus, pepperkakeknus).

Det var flere år siden sist jeg lagde pepperkakehus, men i år følte jeg meg inspirert. Pappa kom innom på lille julaften med tre bokser ferdig pepperkakedeig, og jeg hadde liggende former som stikker ut et enkelt hus (fire rektangel til langvegger og tak, to kortsider og ei pipe).

Når man skal sette sammen et pepperkakehus, er det best å bruke smelta sukker, men dette krever god planlegging og koordinasjon: Smelta sukker kan gi alvorlige brannskader, så selve monteringa må gjøres av en voksen, så kan heller barna hjelpe til når huset skal pyntes.

Pepperkakerønne

Sjøl om huset ble noe vaklevorent, gikk monteringa greit for seg, uten brannskader eller store vanskeligheter. Det er jo også fordelen med et såpass enkelt og lite hus. Å lage et større arkitektonisk byggverk er nok litt av ei utfordring når man skal lime alt ihop. I år kunne man alltids skylde på Dagmar, men om huset skal holde seg oppe hele jula og er mer komplisert enn dette, må man planlegge godt og være nøye. Dette skriver SINTEF Byggforsk tenkt på, og man kan lese om og laste ned deres pepperkakebyggeregler og -forskrifter her.

Husk å bruke tre- eller metallredskaper om du må røre i sukkeret (ispinner er kjekt, de kan du kaste). Metall kan bli veldig varmt, plast kan smelte (temmelig raskt også). Om du har fått stivna sukker på f.eks en kniv, kan du sette den i kaldt vann i noen timer, så løsner det. Det lønner seg forresten å ta vare på det sukkeret som blir til overs. La det stivne i panna og bruk det som base til en karamellpudding (nam!).

Base til karamellpudding

Når huset har fått stått ei stund og sukkeret er helt kaldt og alt henger sammen, er det på tide å pynte huset. Det fins mange kreative måter å gjøre det på, og om man googler litt rundt er det lett å finne inspirasjon. Men en ting er helt sikkert: Du trenger melisglasur. Jeg brukte tre eggehviter, en boks melis og noen dæsjer sitronsaft. Visp eggehvitene stive med håndmikser, bland inn melisen og så sitrondråpene. Med det blandingsforholdet blir glasuren tjukk og seig nok til at den holder godteriet på plass uten å renne mye.

Om du er forsiktig, kan du bruke en brødpose til å sprøyte melis med, men det kan være lurt å ha flere framme, og ikke ha all melisen i én pose. De kan fort rakne, eller så utvider hullet du klipper til seg, og så må du lage ny. Det er kanskje greiere med ferdige kakedekoreringsposer med munnstykker av ulike fasonger til å få det skikkelig fint, men siden jeg ikke har sånt fylte jeg brødposen, knyttet knute øverst og klippa et lite hull i det ene hjørnet. Fungerte veldig bra, men nå var det jo ikke noe mesterverk jeg lagde, heller.

En annen viktig ting man trenger er så klart godteri:

Paljetten er klar

Jeg syntes det var nyttig å sortere smågodtet etter farger. Da kan man fargekoordinere takstein når man limer dem på, og se hvilke farger som passer sammen og hva man kan gjøre med godteriet. Det kan bli skikkelig stilig om man velger å begrense seg til bare noen få farger (f.eks så jeg noen fine hus som var dekorert i kun rødt og hvitt), men i entusiasmens ånd ble mitt hus noe mer fargerikt. Jeg leita lenge etter tips til pynting, men fant ikke så mange konkrete råd, bare en hel del bilder av fine hus, så jeg tenkte jeg skulle lage ei liste over pyntetips sjøl:

Tips til å pynte pepperkakehus (se også bildene lenger ned):

  • Du kan lage troverdige «glassvinduer» ved å lime stive gelatinplater bak vindusåpningene med melis. Disse er lurt å feste før du limer platene sammen, men på en såpass enkel konstruksjon som mitt hus, gikk det helt fint å feste dem på et ferdigmontert hus.
  • En annen måte å lage vinduer på, er å knuse kamferdrops eller lignende inni vinduene når man steker veggene. Dette har jeg ikke prøvd, men hører flere snakke om at det blir pent.
  • Grønne Non-Stop kan limes sammen til snøkledde juletrær om man har tålmodighet til å vente på at melisen stivner litt mens man limer sammen, lag for lag. Jeg hadde ikke så veldig mye tålmodighet, så mitt tre ble ganske lite…
  • Såkalte «viskelær» fra smågodthyllene kan settes over hverandre for å bygge snømenn, og om man får tak i hvite karamellkuler (som de hadde i smågodtdisken på Spar der jeg handla), kan disse brukes som hoder. Marshmallows fungerer sikkert også som de nederste kulene i snømannen, men smågodtviskelær er stivere, og jeg innbiller meg at de står stødigere.
  • Om man finner stjerneforma smågodt er dette fint å feste i juletrær man lager (enten de er av pepperkaker, eller Non-Stop). Jeg fant også ut at man med hell kan skjære av «armene» til sånne stjerner og bruke dem som nese til snømenn.
  • Det finnes tusjer man kan bruke til å tegne på mat og kaker med. Jeg kjøpte mine på Sweet Heart i Tromsø, men jeg ser at man også finner slikt på nett. Jeg brukte dem til å tegne øyne, munn og knapper på snømennene og til å skrive et 12-tall på husveggen (siden vi bor i gatenummer 12 her jeg bor. Huset ligner ellers ikke noe særlig på huset vårt).
  • Lakrisstenger kan brukes til takrenne. Om du finner sånne fylte stenger med hvitt fyll, kan dette se ut som snø. Jeg fant røde jordbærstenger med hvitt pulverfyll. Det ser muligens mer troverdig ut om man fjerner fyllet og har melis i takrenna. Denne må festes godt langsmed taket for å ikke falle ned, spesielt hvis du også vil lage istapper.
  • Istapper kan du lage ved å feste ei rund kule melis og la den «dryppe» til den henger som en istapp langs taket.
  • Vinduslemmer kan du lage ved å bruke lakrisfirkanter, eller lignende firkantet, flatt godteri. Det går sikkert an å skjære til andre typer godteri så det passer også. En skarp og liten kniv er viktig om man vil skjære i smågodt, fordi det kan være ganske seigt.
  • «Skolekritt» kan deles på midten og brukes som snøballer i f.eks ei snølykt. Jeg forsøkte å fylle snølykta jeg lagde med gule Non-Stop, så det skulle se ut som at det lyste fra dem, men det vistes ikke gjennom melisen. Her går det sikkert an å finne på noe annet lurt.
  • Om man vil ha lys i pepperkakehuset, anbefales sånne elektriske telys med batteri framfor ordentlige telys. Sistnevnte kan nemlig bli veldig veldig varme og det kan være brannfarlig å sette dem inne i et tett pepperkakehus. Telys skal alltid ha skikkelig underlag som er lagd for telys (om man bruker fat som er beregna på andre lys, kan fatet faktisk sprekke). Jeg kjøpte ei sekspakning telys med batteri fra Elkjøp som var ferdige til bruk med en gang man tok dem ut av pakken, og det ble ganske fint.
  • Seigmenn, skumnisser og marsipangriser kan brukes som pepperkakehusbeboere. Jeg brukte svarte lakrisseigmenn.
  • Om huset står på et brett, kan man fylle brettet med kokosmasse eller bomull for å lage snø. Helt til slutt, når man er ferdig å pynte, kan man dekke alt sammen med et lite dryss melis, så det ser ut som om det nettopp har snødd.

Her noen bilder av huset slik det ble etter jeg hadde pynta meg ferdig:

Pynta pepperkakehus. Uten lys inni.

To seigmenn har nettopp bygd en snømann og begynt på nummer to.

Vinduer av gelatinplater, med vinduslemmer og mursteinsdekor rundt og istapper langs taket.

Kortside, med svarte juletrær langs husveggen.

Juletre av Non-Stop, med "supersur" stjerne på toppen. Kokosmassesnø.

Vindusdetalj

Snølykt, snølyktbygger og takrennedetalj.

Med elektriske telys inne i huset

Frontbilde, med lys.

Et ferdig pepperkakehus skal selvfølgelig også knuses, og mitt tantebarn på tre og et halvt år hadde sett seg ut en rosa Non-Stop hun ville spise lenge før vi skulle ta knekken på byggverket. Om huset har stått lenge, smaker det ikke nødvendigvis så godt (mitt ble satt sammen tredje juledag og hadde bare stått i fire dager), men det er uansett morsomt å få slå løs med hammer på en sirlig sammensatt sukkerdekt søtsak. Jeg gjorde krav på en snømann (karamellkulene smaker fantastisk), og lot ellers tantebarna ta seg av knusinga:

Eeeen... toooo.... TRE!

Snølykta

Huset ble utsatt for omfattende ødeleggelse, men det var ingen personskader å rapportere.

"Kan æ få ødelegge det litt mere nu?"

Har du noen gode tips og råd til pynting av pepperkakehus? Noe smågodt som egner seg spesielt godt, for eksempel?

Advertisements

Styggevær ute, suppemiddag inne.

Jeg er glad i suppe, spesielt når det er ruskevær ute. De siste dagene har det vært storm her nord, med vind og snø i massevis. Akkurat der jeg bor har det vært ganske rolig, men jeg har likevel holdt meg inne, med unntak av en liten runde snømåking. Og det blir ekstra koselig å se ut på snøen med en varm porsjon suppe i magen. Lettvint er det også!

Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle lage meg til middag i dag, så jeg tok et raskt overblikk i kjøleskap og hyller. Etter litt idémyldring ble det noe enkelt, magert og godt, nemlig tomatsuppe.

Jeg fant fram:
1 gulrot
1 stor potet
1 stor løk
1 fedd hvitløk
1 boks hermetiske tomater
100 gram brekkbønner
2 ss crème fraîche (ekstra lett)
1 ss rapsolje til steiking

basilikum
sukker
salt
pepper

Poteten, gulrota, løken og hvitløken finhakka jeg og lot putre på lav varme i 10 minutter sammen med litt olivenolje, salt, sukker, basilikum og pepper:

Grønnsaker

Løk, potet og gulrot i olje.

Deretter hadde jeg i tomatene og crème fraîche-en og rørte godt. Så venta jeg til det kokte, og tok blandinga av plata for å stavmikse litt. Når du stavmikser er det viktig å holde hodet til stavmikseren godt under overflata til det du skal mikse sammen. Jeg holdt på til suppa var god og tjukk og puréaktig.

Brekkbønner i suppa

Brekkbønner i suppa

Til slutt lot jeg den koke opp sammen med brekkbønnene, et voilà: Ei sunn og god suppe, nok mat til to småsultne personer. (Jeg var veldig sulten, men hadde fortsatt rundt en tredjedel igjen etter å ha spist meg skikkelig mett)

Mager mat

Mager mat

I og med at det nesten bare er grønnsaker i suppa, kan det hende du vil legge til litt proteiner, så du får i deg nok næring. I utgangspunktet er det magre 48 kalorier per 100 gram i suppa, så for å få en skikkelig middag av det, kan man for eksempel servere den med godt brød og hardkokte egg. Eventuelt kan man også blande i en neve bønner, eller lage en variant med fisk eller kylling.

(I en liten parantes kan jeg legge til at jeg har registrert bloggen min på Blogglisten)

Spinat i håret (stavmikser-101).

For deg som allerede har oppnådd kontroll over stavmikserens hellige egenskaper, vil dette blogginnlegget kanskje virke  overflødig, og mine vanskeligheter vil muligens underholde snarere enn opplyse.

Det er jo ikke så komplisert som man skulle tro, men det å bruke stavmikser på kjøkkenet kan være ei utfordring før man har skjønt den ene enkle (og egentlig åpenbare) regelen når det gjelder stavmiksing:

  • Du må til enhver tid ha stavmikserens hode under overflaten av det du skal mikse sammen.

Det skal ikke så veldig mye hjerneaktivitet for å innse dette, men problemene kommer ofte når man velger seg en stor kasserolle til å lage det man skal stavmikse i. Når jeg lager mat ellers, foretrekker jeg at kasserollen er litt stor, framfor at den er akkurat stor nok til å romme det jeg skal lage. Det føles tryggere og jeg risikerer ikke at jeg har feilberegna og ikke får plass til alt.

Om kasserollen er for stor blir innholdet spredt utover ei større flate og det er vanskelig å pureere supper og sauser med stavmikseren. Du kan gjøre én av tre ting for å fikse dette.

  1. Velg en mindre kasserolle.
  2. Hold kasserollen på skrå.
  3. Lag mer enn planlagt.

Punkt to er litt mer tricky enn de andre løsningene. Når du holder kasserollen på skrå har du ikke ei god flate den kan hvile mot, og du må stadig vende på kasserollen. Det kommer gjerne lettere luft inn i blandinga som igjen kan resultere i suppesprut utover kjøkken, klær, medkokker og deg sjøl.  Når du bruker stavmikseren på varme retter, er det derfor smartere å bruke en mindre kasserolle, eller lage en stor porsjon.

Du lurer kanskje på hvorfor man skal begynne med dette stavmikserstyret i det hele tatt? Vel, om du lager supper eller sauser blir konsistensen en helt annen. Det blir luftigere, tjukkere og (etter min mening) mye bedre! Dessuten kan du blande inn løk, krydder og grønnsaker på en helt annen måte enn når du lar dem være i små biter i suppa. Smaken blir ofte rundere av å pureere. Om du skal ha biter av andre ting i suppa kan du ha det i etterpå og la det koke litt til det er varmt.

Spinatsuppa jeg skal dele med dere kan for eksempel godt tilsettes noen biter stekt svinekjøtt eller en neve bønner etter bruk av stavmikser. Sjøl liker jeg den best uten, den er ganske mektig!

 

Til to (sultne) personer trenger du:

50-100 gram løk (sjalottløk, rødløk, vårløk, vanlig løk, litt opp til deg!)
250 gram fersk spinat (du kan bruke frossen spinat, men da blir suppa kornete!)
1/2 boks crème fraîche
2 dl grønnsaksbuljong

  • Skyll spinaten godt (jeg bruker et dørslag til dette) og fjern stilkene på de grove bladene. Dette gjør du ganske enkelt ved å folde bladet innover (brett det som et ark, med stilken på bretten), holde rundt kantene og dra stilken opp langs bretten.
  • Steik løken på middels til høy varme i 2-3 minutter (evt, lav varme i 10 minutter for en søtere smak).
  • Ha i spinaten og steik til den faller sammen. Rør av og til.
  • Bland inn grønnsaksbuljong og crème fraîche og la det koke i 3-4 minutter
  • Ta kasserollen til siden og slå deg løs med stavmikseren til suppa har fått en tjukk og god konsistens.
  • Varmes til kokepunktet. En liten skvett fløte kan også tilsettes om du er glad i sånt.
  • Serveres med brød, smør og hardkokte egg til å ha i suppa. Du kan godt strø litt fersk timian over rett før servering også.

 

Suppa har blitt en suksess her hos oss. Håper den faller i smak!

2010, måned for måned (i god gammeldags julebrevstil).

Nyttårsaften 2009/2010. Tromsø.

JANUAR: Får ei god barndomsvenninne på frokostbesøk før juleferien er helt over, og ser Doctor Who-julespesial med J.& L. Går inn i det nye året lett og fin, bare 61,5 kilo. Bestemmer meg for å studere fulltid på allmennlitteratur, samle litt studiepoeng her og der og gjøre ferdig en bachelorgrad i litteraturvitenskap. Starter året med å nettopp ha fått kyssesyka og er dermed stadig både trøtt og sliten og lei.

Likevel har jeg heldigvis nok energi til å karre meg på noen filmer på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF): Around a Small Mountain husker jeg som en sjarmerende og melankolsk sirkusfilm. Den russiske musikalen Hipsters var ei fargerik bombe av sjølironi, overdrivelse, entusiasme og humor. Alle andre var tett på, nær og intim og klarte å få fram hvordan de minste detaljer blir viktige i et parforhold, og hvordan vi subtilt kan sende signaler som sårer. Optical Illusions tror jeg var morsom, men jeg sovna, sannsynligvis fordi jeg så mange filmer på rad den dagen. Jeg innbiller meg at den handla om plastisk kirurgi og at den var latinamerikansk. Sensommerlunsj i Roma var sjarmerende og småmorsom. Den handla om hvordan en gammel mann måtte passe på stadig flere gamle damer for å ikke bli kasta ut av leiligheta si.

Trouble Every Day var en uggen, nervøs, ekkel og gjennomført film om mennesker med kannibalisme som fetisj. Jeg er helt sikker på at det er en film som får til det den prøver på, men den var så ubehagelig at jeg angra sterkt på at jeg hadde valgt å se den, noe jeg i utgangspunktet gjorde fordi regissøren var fransk og jeg ellers benytter sjansen til å få med meg det som er av franskspråklig film. Denne filmen fikk meg imidlertid til å tenke at jeg aldri ville bli kjent med nye mennesker med romantiske baktanker noen gang igjen. På vei ut av kinosalen husker jeg at jeg så på de andre folka som hadde sett den og tenkte at vi vet altfor lite om hva som egentlig foregår inne i hodene på mennesker og at det kanskje er like greit. Jeg husker jeg prisa meg lykkelig over å være singel.

Me and Orson Welles så jeg sammen med Oda som jeg var så heldig å få treffe mens hun var her oppe. Vi gikk også på kafé med Hanne. Samme måned sender jeg inn bidrag til Signaler og et manus på ei diktsamling til Flamme forlag.

FEBRUAR: Jeg blir sammen med Simen, en flott fyr fra klassen på litteraturvitenskap, som skriver, leser og liker å røre på seg. Vi er så kompatible at det virker for godt til å være sant, men det viser seg etterhvert å ikke bare være noe jeg har dikta opp. Jeg får refusjon fra Signaler og syns for så vidt det er greit. Kullet på litt.vit drar på fiskesuppekveld hos en av foreleserne våre. Vi drikker vin, spiller gitar og synger, og det ryktes at de siste gjestene måtte jages ut i sekstida på morrakvisten. Noen dager seinere ser vi LysistrataHålogaland teater, også her sammen med klassen. Alle er pynta, Simen stiller i dress og jeg har en femtitallskjole jeg har arva av bestemor som jeg ikke har passa siden ungdomsskolen. Til tross for en kraftig forkjølelse blir kvelden kjempefin.

Intimt og personlig klinebilde. Interessant, ikke sant?

MARS: Simen og jeg leverer søknad til forfatterstudiet og feirer en hel (!) måneds forhold med biff på Steakers. Vi ser Alice in Wonderland på kino, den er ikke helt som forventa, men pytt. Shutter Island på den andre sida er en positiv overraskelse, men her hadde jeg ikke gjort meg opp noen forventninger på forhånd.

Jeg fjerner ei visdomstann, og er så heldig å ha med meg mannfolket, som holder meg i handa mens tannlegen skjærer seg ned i tannkjøttet, deler tanna i flere biter og drar den ut av kjeften på meg. Etter den noe blodige og traumatiske opplevelsen, som Simen beskriver som fascinerende, reiser han (Simen altså, ikke tannlegen) hjem på påskeferie dagen etterpå. Jeg får den største telefonregninga jeg noen gang har fått og en refusjon fra Flamme forlag.

APRIL: 8.april ringer Bokvennen forlag meg og forteller at novella mi er ei av tretten de vil trykke etter novellekonkurransen «Løsrivelse». Simen kommer hjem fra Kiberg på bursdagen min, tre dager seinere. Jeg feirer dagen helga etter med mye folk og godt humør. Jeg spiller gitar og koser meg:

Fine gitaren min 😀

M gir meg teatergave og vi ser Vente på Godot på HT. Det er en fantastisk opplevelse, spesielt Finn-Arve Sørbøe imponerte.

MAI: Spiser 17.mai-frokost hos M., og drar til Skansen og Bukta for å ta nasjonalromantiske bilder (Mer nasjonalromantisk for M.& I. som faktisk hadde bunad på, men men).

Atten varmegrader på 17.mai. Posering for kamera i Telegrafbukta.

Har skoleeksamen i epikk og teori og det går ganske bra. Været er fantastisk og vi sitter mye på utekafé i solveggen. Løsrivelse publiseres og lanseres 28.mai. Vi har sommerfest med klassen etter teorien og Simen og jeg ser Melodi Grand Prix med A. hos meg dagen etterpå og morer oss stort. Jeg kommer ikke inn på forfatterstudiet, Simen havner på venteliste, men kommer ikke inn han heller.

JUNI: Føler meg mye bedre og regner nå med at jeg er frisk fra kyssesyka. Drar på fjelltur med Simen, har eksamen i metode og går på lansering av forfatterstudiets antologi. M. feirer bursdag med sushi på Rå og Sex and the City 2 på kino. Etterpå tar vi noen drinker på Solid. Jeg blir forferdelig slapp og dårlig noen dager etterpå og innser at mononukleosen ikke har sluppet helt taket.

På kafé i Finnmark (jada, de har caffè latte der!)

Reiser til Kiberg 19.juni og blir i ni dager. Vi går tur, kjører til Vardø, Vadsø og Hamningberg. Feirer St. Hans i Komagvær i åtte grader, med badstu og grilling. Kjøper klær, går på kafé og spiser nydelig mat hele uka. Det blir mye daffing, kombinert med oppvartning og restaurantstandard. Jeg legger på meg i snitt et halvt kilo daglig på den lille ferien.

JULI: Ser Torchwood med J.& L. og tar på meg konsulentoppdrag til den store gullmedaljen.15.-17. er det Buktafestival og jeg storkoser meg i både regn og sol. Her kan du se mine videoer fra årets festival. Siste halvdel av juli og første uka av august jobber jeg på sentralbordet på UiT. Elin besøker Tromsø og vi eter sushi på Rå og ser Inception med J.& L.

Festival i sola

AUGUST: Simen kommer hjem 12.august og studiene er allerede i gang. Han gir meg et nydelig lommeur med ei ugle på, som kan henges rundt halsen som et smykke, i anledning vår halvtårsdag. Vi ser Inception, siden han ikke har fått den med seg ennå. Jeg er innom til synssjekk hos optikeren, full av håp om at synet skal være uendra, men ender med å måtte kjøpe nye glass til nesten fem tusen kroner.

Sebastian og meg.

Min tyske utvekslingsvenn Sebastian kommer til Tromsø for å ha praksis på sykehuset her, men ombestemmer seg fordi han snakker så dårlig norsk og ikke klarer å forstå pasientene. Rekker likevel å invitere ham på middag og få snakka litt med ham for første gang på ni år.

SEPTEMBER: Simen og jeg ser Sherlock hos J.& L.og jeg begynner å lese bøkene om detektiven. I bokhandeljobben er høstens bokmøter i gang igjen med lesereksemplar, info om nye bøker, hyggelige forlagsfolk og forfattere som presenterer sine bøker.17.-19. september reiser jeg til Oslo bokfestival for å lese høyt fra novella mi. Deler hotellrom med Elin som svært sjenerøst stilte opp med bonuspoeng og gratis weekend for to! Rekker å treffe andre bokbloggere og kjente mens jeg er der nede også. Mamma feirer sekstiårsdag og familien samles her i Tromsø. Og dere vet hva storbursdag betyr, ikke sant? Ja, kake, selvfølgelig! Mmmmm….

Nam nam nam!

OKTOBER: Simen drar hjem ei ukes tid på høstferie, men før han reiser tar vi en tur til Fjellheisen. Vi går oppover mot steinhytta, spiser litt blåbær, går tilbake igjen og drikker te på terrassen før vi setter kursen nedover.

Fin utsikt!

Vi ser Et drømspill på HT med dramaklassen, og til tross for god scenografi og musikk er jeg skuffa over innfallsvinkelen og spesielt rolletolkninga til Terje Skonseng Naudeer. De slår bein under det som faktisk er drømmeaktig, de glidende sceneskiftene og den metafysiske settingen, ved å fastsette handlinga til et gammeldags sinnsykehus. Oktober blir en litterær måned med både Ordkalotten og bokmøter. Lydbokforlaget arrangerer sitt på Clarion og mot slutten av måneden kommer også Cappelen Damm og bokdama oppover (Hurra!) med bokmøte på Driv. Vi drar på kafé dagen etter, på De 4 Roser:

Baristaen er Norgesmester i kaffekunst. Can you tell?

Simens mamma kommer på besøk og bor her hos meg den siste helga i måneden, og vi drar ut på Lotus og spiser sammen med mine foreldre:

Mmmm.... sushi!

NOVEMBER: Middag og brettspill med gode venner. Velkommen på HT med Siri er en flott opplevelse, og Et juleeventyr med Siri og M. er kanskje enda bedre, med ost og vin på 4 roser etterpå. Det eneste jeg ikke likte så godt med oppsetninga var måten nåtidens ånd ble framstilt, som en liten moderne nisse med dårlig korttidshukommelse og pipestemme. Jeg bestiller Kindle og «den uendelige historien» begynner. Spiser spekesild for første gang, hos M. og vi ser Cornelis sammen på kino. Har eksamen i epikk og leverer hjemmeeksamen i postmoderne og moderne romaner

DESEMBER: Leverer semesteroppgaven i drama første desember og tar juleferie! M. kommer på besøk og spiser spinatsuppe, ei suppe som iløpet av måneden blir lagd både to og tre ganger, med stor suksess. Får ny Kindle som også kræsjer, sender den tilbake og får ny. 8.desember feirer Simen og jeg at vi har vært sammen i ti måneder. 13. desember drar jeg på forfatterbesøk på Ramfjord skole (!), før Simen og jeg drar på Il Mare og spiser sushi, og dagen etterpå reiser han hjem på juleferie. Innser at jeg har lagt på meg ni kilo iløpet av året, men skylder på kyssesyka. Har heldigvis energi til å begynne med trening igjen. Jeg tar nyttårsforsettene på forskudd og tjuvstarter igangsettinga av gode vaner: Tanntråd, døgnrytme og trening. Health Month er en god hjelp på veien.

Eline Grønvoll

Får truffet gamle venner på Yonas når en kompis kommer oppover på Tromsøtur. Dagen etterpå drar jeg på Eline Grønvoll-konsert sammen med Siri. Mamma og pappa får influensa begge to, og jula feires i fred og ro, kun avbrutt av skrallende hosting og nesetrompetstøt fra de gamle. Jeg er ennå frisk (bank i bordet!), og som de sier, aldri så galt at det ikke er godt for noe, fordi foreldra var sjuke bor storebror med familie hos meg noen dager i jula, og det var veldig koselig. Andre høydepunkt i romjula inkluderer kafé med den venninna jeg har kjent aller lengst, Ida Kristine (og her snakker vi et over tyve år gammelt vennskap!). Veldig fint å holde kontakten.

To venner i kaffekoppen.

Ønsker dere alle sammen et godt nytt år i 2011! Takk for gode innspill og kommentarer i året som har gått, både her og på Twitter.

Nyttårsaften 2010/2011. Tromsø

Kyllingsuppe

Det er vinter, og nå begynner det for alvor å bli kjølig ute. Influensasesongen er i gang, og folk rundt meg blir sjuke en etter en. Jeg har heldigvis klart å holde meg frisk, og bruker energien på semesteroppgave og eksamenslesning. Det er godt å sitte inne i med varme i vedovnen og se ut på vind og vær. På sånne dager syns jeg det passer godt med suppe til middag.

Det gjør meg for det første Frankrikenostalgisk, for om vinteren det året jeg bodde i Frankrike, var kveldsmåltidet alltid suppe, og for det andre så varmer det så godt. I dag var det også en fordel med lettspiselig mat, siden mannfolket er på besøk og ennå har både feber og vondt i halsen. Suppa ble vellykka og vi spiste opp rubbel og bit, så jeg tenkte jeg skulle dele oppskrifta med dere her:

300 gram kyllingfilet skjæres i biter og steikes i meierismør til kjøttet er hvitt.
En rødløk og en halv løk grovhakkes og has i.
Blandinga røresteikes i et par minutter, før 1 dl hvitvin blandes i.
La småkoke i et par minutter, før 2 dl grønnsaksbuljong og én boks hakka tomat blandes i.
Kokes i fem-seks minutter.
Krydre med ca 1 ts sukker, 1/2 ts salt, 1/2 ts pepper og ingefær etter smak (jeg bruker 1-2 ts).
Ha i 1 dl melk og én boks kidneybønner og varm blandinga til rett før kokepunktet (tar et par minutter).

Serveres med godt brød.

Jeg har slikt å gjøre…

Det har vært stille her ei stund, og dere lurer kanskje på hva som foregår i livet mitt som gjør at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere regelmessig? Jeg kan svare på mange måter på det spørsmålet: a) jeg jobber med ei novellesamling og skriver som bare det, b) jeg prokrastinerer allerede med eksamenslesninga, det virka dermed naturlig å gjøre det samme med blogginga, og c) jeg er så forbanna forelska at jeg bare må ta meg tid til å nyte det.

Men, hva har jeg egentlig gjort siden sist?

Jeg har tatt bilder av ei vinterstrand...

Jeg har tatt bilder av ei vinterstrand...

...og dokumentert mannfolkets isbading. (Gale mannen!)

...og dokumentert mannfolkets isbading. (Gale mannen!)

Jeg har hilst på en fisk (på restaurant, ikke i havet)

Jeg har hilst på en fisk (på restaurant, ikke i havet)

Jeg har spist fisk (fortsatt på restaurant). Mmmm, sushi!

Jeg har spist fisk (fortsatt på restaurant). Mmmm, sushi!

Jeg har bakt muffins. Med basilikum og mozzarellaost. Nam!

Jeg har bakt muffins. Med basilikum og mozzarellaost. Nam!

Jeg har lært meg at kaffe både bobler og utvider seg når den er fersk og nybrent.

Jeg har lært meg at kaffe både bobler og utvider seg når den er fersk og nybrent.

Jeg har lurt på hvordan man trimmer en brannhydrant.

Jeg har lurt på hvordan man trimmer en brannhydrant.

Jeg har gått tur om natta.

Jeg har gått tur om natta.

Jeg har spilt sjakk og drukket kakao...

Jeg har spilt sjakk og drukket kakao...

...og vært forelska.

...og vært forelska.

Jeg har vært på teater (Ett drömspel, Velkommen og Et juleeventyr), jeg har sett Singin’ in the Rain og sunget med, jeg har sklidd på isen og slått hofta gul og blå, jeg har skrevet tre noveller, jeg har holdt liv i plantene mine (!), handla julegaver (nesten ferdig nå), skrevet semesteroppgave og lagd hjemmelaga pizza hver fredag. Livet er godt å leve.