Reiselektyre

Jeg vet ikke med dere, men om det er noen bestemt type litteratur som virkelig blir hos meg, treffer og vokser og henger ved, så er det poesien. Den egentlige grunnen til at jeg blogger om et dikt hver tirsdag er at jeg iløpet av de siste åra har innsett nettopp dette: Hvor mye poesien betyr for meg.

Det kan være et dikt jeg har lest for mange år siden som en dag bobler opp i meg. Av og til husker jeg ikke tittelen eller forfatteren, og noen ganger husker jeg ikke orda en gang, jeg bare kjenner følelsen og vet at jeg har hatt den før. Tenker på sidene i boka, teksten og tankene den teksten skapte i meg.

Likevel er jeg ikke så flink til å oppsøke poesi lenger. Av alle bøkene jeg leser på et år er nok ikke mer enn en fem-seks av dem diktsamlinger. Spesielt den siste tiden har jeg lest noveller og romaner og knapt hatt tid til diktene. Kanskje fordi dikt krever tid på en helt annen måte.

Ja, ei diktsamling er ofte lest raskere enn en roman, men jeg bruker lenger tid på å fordøye den. I tillegg kjennes det som om orda henger ved lenger, de blir der og de endrer kanskje betydning. Jeg kan huske dem, nesten som om de var mine egne minner, som Norunn Ottersen Seip så flott skriver om på sin blogg, Biblioteker og labyrinter.

På den måten blir dikt en slags reiselektyre for meg, i symbolsk forstand. Derfor passer det bra at ukas tirsdagsdikt har nettopp den tittelen, «Reiselektyre». Tittelen understreker diktet på en finurlig måte og gjør det sterkere, og diktet er skrevet av en av de poetene som jeg alltid vender tilbake til, nemlig Hans Sande. Her er diktet:

Reiselektyre

Når vi skar opp folk
for å granske hjarte og nyrer
la vi ikkje innmaten inn igjen
I staden fylte vi bolen
med knurva avispapir
før vi sydde ihop
Ofte var det nok med eit par lokalaviser
men somme måtte stappast
med fire–fem feite BT med bilag
for å sjå naturlege ut
Ein dag hadde eg gleda av å fylle buken
på byens beste pengepugar
med store mengder Klassekampen

På den tida hadde alle revolusjonane mine
sett seg fast i strupen
som stive strå
Mitt siste håp var eit opprør i Helvete

Diktet er henta fra diktsamlinga Gjer deg mjuk. Smyg deg inn. fra 2007. Som tenåring var jeg på litteraturleir der Hans Sande underviste to år på rad, og jeg må stadig vekk plukke opp ei av hans diktsamlinger. Sjøl om jeg har lest mange av dem flere ganger, finner jeg ofte noe nytt. Han har ikke bare skrevet dikt, men også noveller, romaner, billedbøker og en hel horv barne- og ungdomsbøker. Han er i tillegg billedkunstner og har sjøl illustrert noen av bøkene. Anbefales på det sterkeste!

Reklamer

Kreativ skriving på Ramfjord skole.

I dag var jeg oppe grytidlig, for å komme meg utover til Ramfjord skole, omtrent tyve kilometer utenfor Tromsø sentrum, på fastlandet. Ei venninne av meg jobber som norsklærer der, og hadde lenge snakka om at det hadde vært spennende for elevene å få snakke med noen som dreiv med kreativ skriving. Sånn har det seg altså at jeg ble hyra inn på skolebesøk! Jeg var innom to skoleklasser med samme foredrag, og snakka om veien fra tekst til bok, om konstruktiv kritikk og konsulentuttalelser, om egen skriving, skrivekonkurranser, debutantantologier og kurs.

Vi snakka om tilnærming til skriving og ulike metoder for å arbeide fram en god idé og en god tekst. Vi snakka om hvor viktig det er å lese mye og hvordan det kan være nyttig å forsøke å sette seg inn i hvordan de forfatterne man liker skriver. Her kan det for eksempel være en nyttig skriveøvelse å ta for seg et avsnitt fra ei bok man liker og skrive det om igjen med egne ord, eller skifte fra førsteperson til tredjeperson. Jeg fortalte om Løsrivelse, og for åttendeklassingene leste jeg litt fra Fordi jeg fortjener det? (Kristin Oudmayer (red.)).

Jeg fikk snakka om utbyttet av skrivekurs og fortalt om de nordnorske fylkesbibliotekenes litteraturleir, LuB, litteraturleir for ungdom i Barentsregionen, om SIGNALER og om forfatterstudiet i Tromsø.

Ramfjord skole.

Jeg har visst om at jeg skulle utover i et par måneder, og i forkant må jeg innrømme at jeg var litt nervøs. Det å snakke foran folk syns jeg ikke er så skummelt, men jeg husker jo godt hvordan min ungdomsskoleklasse var. Jeg var spent på støynivået og konsentrasjonen, og visste ikke helt hva jeg kunne forvente. Det viste seg imidlertid at det ikke var grunn til bekymring!

Ungdommen nå til dags er ikke det den en gang var (og vi var kanskje ikke så ille vi heller, egentlig). Både tiendeklassingene og åttendeklassingene var stille, rolige, veloppdragne og interesserte. De stilte gode spørsmål og så ut til å synes at det var ei grei avveksling fra de vanlige norsktimene. Lærerne har lagd en sak om besøket på skolens hjemmesider.

Foto: Vivian Andersen

Mens jeg venta på bussen tok jeg noen landsskapsbilder, rett og slett fordi det var så fint der ute. Det er mørketid her nord nå, men klokka var rundt elleve, så jeg fikk med meg mesteparten av dagslyset og de flotte fargene mens jeg sto der ved busstoppet:

Nydelig himmel.

Fornøyd forfatterspire venter på bussen.

Ressurser og lenkeliste for foredraget:

  • 750Words – Et onlineverktøy for å skrive daglig.
  • Manuskonkurranse på Tvibit – Vil du lage spillefilm? Fristen går ut 17.desember, men Tvibit er også kjent for å ha et godt filmmiljø for ungdom, så kontakt dem hvis du er interessert i film.
  • Cappelen Damms debutantantologi – SIGNALER.
  • Forfatterstudium v/Universitetet i Tromsø.
  • Den norske forfatterforening – Beskytter norske forfattere sine interesser, også ikke-medlemmer.
  • Ordkalotten litteraturfestival.
  • Om nye forfattere (høsten 2010) og det å debutere med skjønnlitteratur på NRKs Bokprogrammet.
  • Om litteraturleir for ungdom i Barents. – Jeg ser at denne siden er dårlig oppdatert, men den skal ha relevant informasjon, og hvis vil vite mer kan man kontakte fylkesbiblioteket.
  • Blizzard arrangerer innimellom skrivekonkurranser (på engelsk) knytta til dataspillet World of Warcraft.
  • Om synsvinkel i en tekst (oversikten er lagd av Jon K. Møller) – Fikk spørsmål om synsvinkel og hovedpersoner og denne siden gir en liten oversikt over ulike fortellere man kan ha i en tekst, med eksempler og sitater.

Reise(b)logg, Gyldendaldagene

 

 

TORSDAG 6.MARS
Kom til Oslo seint onsdags kveld/natt, og ble henta av onkelen min på Oslo S. Etter en hyggelig frokost torsdags morgen, fikk jeg følge til t-banen slik at jeg fant fram. I halv ti-tida var jeg på Gyldendalhuset og fikk lapp med navnet mitt og FREE LANCE i store bokstaver. Jeg møtte min kontakt hos Gyldendal Barn & Ungdom og hun viste meg kjapt rundt i andreetasjen, til tross for at hun hadde det relativt hektisk. Veldig hyggelig å sette et ansikt til navnet jeg har skrevet mail med de siste månedene. Huset er utrolig flott – ble kåret til årets bygg i fjor. Det var landskapsstruktur på kontorene, og taket slipper inn masse lys. Mye betong, men jeg syns egentlig ikke det gjorde noe – det var så åpent og lyst der. Inne i aulaen i førsteetasjen har de beholdt fasaden på det lille huset som pleide å stå der, og det var utrolig fint.

Klokka ti begynte skoleklasseprogrammet som jeg var så heldig å få snike meg med på. Heidi Linde leste fra boka si Gjørmedrømmer, som kommer i april. Gleder meg til å lese den, – hørtes ut som ei flott ungdomsbok. Hun gikk forfatterstudiet i Bø da hun var 21 og snakka litt om det. Helene Uri og Arne Svingen var neste på programmet. De leste høyt fra sin nye bok Sommeren vi kledde oss nakne, et samarbeidsprosjekt mellom de to, der de eksperimenterer med synspunkt og vinkler det både fra gutten og jenta sin side. Arne Svingen kom med et knallargument for at gutter burde lese flere ungdomsbøker – da vil de nemlig lære å forstå seg på jenter! 🙂 Til slutt kom Ruben Eliassen, trønderen som står bak fantasysuksessen Phenomena, og fortalte litt om seg og sitt. Han jobber for tida med et nytt prosjekt som heter Mare. Ellers vil jeg si at han var en veldig energisk mann, som helt tydelig kjenner sitt publikum. I salen satt det elever fra sjuende og åttende klasse, og de var helt klart mest med på notene da Eliassen kom. Han syntes det meste var «kult» og «fett», og fortalte historier fra fyllefester og norsktimer da han gikk på skolen. Han svarte også på spørsmål fra salen. Det bekymrer meg litt at jeg kanskje er blitt for gammel til å avgjøre hvorvidt han faktisk var kul i ungene sine øyne, men det virka nå iallfall slik da.

Etterpå satte jeg meg på Kaffebrenneriet i en times tid, kaféen lå noen få minutter unna Gyldendalhuset, så det var veldig greit. Drakk litt cappuccino, litt te og spiste matpakke. Neste punkt på programmet starta klokka ett – kriminell time. Dette var også en del av skoleklasseprogrammet. Først snakka Jørn Lier Horst om sin jobb som politimann og om den nye faktaboka han har skrevet for barn og unge, Kriminalteknikk. Den går igjennom hvordan politiet opptrer på åsted og særlig hvilke spor som er viktige for en kriminalsak. Deretter snakka Stein Morten Lier om kriminalitet av ulikt slag og hvordan man som privatperson kan hjelpe til med å bekjempe den. Broken Window-teorien utarbeida av kriminologer i New York handler om at et forsøpla og nedslitt miljø oppmuntrer til kriminalitet. Da de tok et skippertak i New York på 90-tallet, gikk antall drap ned med 64% og tilfellene av grov vold ble nesten halvert! Lier oppmuntra skoleklassene til å ta vare på miljøet rundt seg og ikke forsøple, og dermed være med på å forebygge kriminell aktivitet.

Videre snakka han om hvordan det å kjøpe billige smuglervarer som sigaretter, øl og merkevarer, var med på å bygge opp organisert kriminalitet. Han henvendte seg til guttene og snakket om prostitusjon og menneskehandel, med en lang og detaljert historie om ei jente som hadde blitt lurt vekk hjemmefra, mishandla og voldtatt for så å bli solgt som prostituert her i Norge. 500 000 mennesker rammes av den moderne slavehandelen, bare i Europa. Rundt 15% av norske menn har, eller kommer til å kjøpe sex, og Lier understreket hvordan dette var med på å bidra til menneskehandelen som pågår. Avslutningsvis snakket han om mediefokus og mangelen på ekte helter og moralske forbilder i Norge i dag. I avisene ser vi bare de som tjener mest mulig penger, og dette mente han påvirka folk til å ta snarveier for å selv kunne tjene raske penger. Slik understreka han viktigheta med å lese – i bøkene finner vi nemlig forbildene vi trenger! Han oppfordra alle til å fortelle minst ni venner om det han hadde snakka om, og dermed aktivt være med på å endre samfunnets holdninger. Intelligent, velformulert og tankevekkende! Da det hele var ferdig var det på tide med en liten kafétur igjen, mer matpakkespising, skribling på reise(b)logg og svart te i en god, stor tebolle (Ønsker meg slike! (Teboller, altså))

Da jeg kom til Gyldendalhuset igjen, litt før klokka fire, var det mye folk og lukka dører. Vektere stod ved inngangen og passa på, og det var hengt opp velkomstbanner over døren. Tidligere i dag ble jeg registrert som besøkende i resepsjonen da jeg kom, men nå når det ordinære programmet var i gang var bygget åpent for alle. Etter omtrent et kvarter i kø kom jeg inn og stilte meg i en ny kø! Denne gangen for å levere manus til manuskonkurransen de arrangerte.

Etter å ha levert manuset, fikk jeg med meg siste halvdel av Elin Bondes foredag «Hva er galt med norsk skole?» Det var for så vidt interessant, men jeg fikk ikke med meg så mye – var litt tung i hodet. Etter noen forfriskende alkoholfrie limonadedrinker og makrelltapas i restauranten (i forbindelse med lanseringen av Bølgen og Mois nye bok Cocktails&Tapas) var jeg igjen klar for dyst. Siste punkt på dagens program var debatten «Film og litteratur», der Nikolaj Frobenius, Sara Johnsen, Jonny Halberg og Eskil Vogt diskuterte filmatisering av litteratur, og sjangeren film satt opp i mot boksjangeren – Det gikk i stor grad ut på hvordan den ene påvirka den andre og hvilke friheter man kunne ta seg i begge sjangre. Etter dette var jeg så trøtt at jeg tok t-banen tilbake til onkel og tante. Vi spiste kveldsmat sammen før jeg tok kveld.

FREDAG 7.MARS
Etter frokost med onkel tok jeg t-banen til et vennepar som bor på Nordstrand. A-S venta på meg på t-banestoppet, – utrolig koselig å se henne igjen! Vi tok formiddagen med ro med prating, mat og film hjemme i leiligheta. Det var veldig hjemmekoselig der, med preg av hvem som bor der, og et flott nyoppussa kjøkken som jeg ble litt småmisunnelig på 😉 Vi så filmen Ghost World (tagline: Dyrk det negative). Steve Buscemi fascinerer meg. Etterpå tok vi t-banen til Nationaltheateret og Gyldendalhuset. Der snakka Stein Morten Lier (igjen, men denne gangen til voksne) om sin dokumentar Iskald krig som kommer på TV2 til høsten. Den skal handle om journalistikk og organisert kriminalitet i Russland. Han snakka også litt om eget forfatterskap.

Da det var ferdig, møtte vi M som ble med oss på kriminell time med Gunnar Staalesen, Bjørn Bottolvs og Jan Mehlum. De snakka om sine helter og metoder og om utviklinga av krim som sjanger. Etterpå kjøpte jeg meg Dødens drabanter i paperback og fikk den signert av Gunnar Staalesen. Han virker som en hyggelig mann. I ettertid angrer jeg litt på at jeg glemte å nevne Vikingeskatt-bøkene hans og sagt hvor godt jeg likte dem da jeg var yngre.

I sjutida gikk vi på den italienske restauranten Mamma Rosa, der vi spiste middag. Jeg spiste indrefilet med hvitløksgratinerte poteter og grønnsaker. God mat, godt selskap, god service. Og ekte italienere! 🙂 Etter maten dro M hjem, mens A-S og jeg dro på teater. Vi så Populærmusikk fra Vittula med Trond Fausa Aurvåg i hovedrollen, på Christiania Teater. Skuespillerne var veldig flinke – de klarte å formidle både det komiske aspektet, den seriøse undertonen og Mikael Niemis unike fortellerstemme. Imponerende! Fikk lyst til å lese boka om igjen. Fikk lyst til å være 16 år i Finland på litteraturleir. I det hele og det store ganske nostalgisk.

LØRDAG 8.MARS
På lørdagsmorran spiste vi frokost sammen alle tre, før M kjørte oss til byen og satte oss av ved Gyldendalhuset. Hamsunsalen var tjåkfull av unger og foreldre, bråk og spenning. Eli Prøysen og Egil Johannsson sang Prøysenviser først, og så kom høydepunktet (for meg): Thore Hansen som fortalte og tegnet om Ruffen. Nå har jeg egentlig ikke noe spesielt forhold til Ruffen anna enn at jeg husker å ha bladd litt i ei samlebok med fortellinger på biblioteket da jeg var lita. Men Thore Hansens Skogland er jeg stor fan av, og jeg fikk anledning til å fortelle ham nettopp det etter innslaget. Svaret jeg fikk var at «det varma hans hjerte» å høre 🙂 Etter en kort pause og en appelsin, gikk vi for å høre på Espen Dietrich snakke om sin nye bok Vår fantastiske hjerne. Veldig interessant! A-S dro hjemover etterpå, og jeg spiste meg lunsj og leste litt i Dødens drabanter.

Neste programinnslag var «Kunsten å drepe» – et intervju med Kris Hollington som har skrevet boken Drap om snikmord og attentat. Han var veldig britisk og sjarmerende. Kjøpte boka etterpå og fikk den signert. Det var lagt inn en kriminell time på lørdagsprogrammet også, denne gangen med Knut Faldbakken, Kjetil Try og Jørgen Gunnerud. Gunnerud har nettopp vunnet Riverton-prisen. Debatten var interessant, men mye som gårdagen. Eva Joly-innslaget var avlyst grunna sykdom.

Klokka seks dro jeg til Det Norske Teatret for å se Peter Pan. Historien var varmt og humoristisk fremført, men med en seriøs undertone. Det var den siste forestillinga, noe man merka godt på skuespillerne, de var veldig energiske. Da de var ferdige, fikk de stående applaus fra publikum, og Frank Kjosås (Peter Pan) fløy utover salen og drysset Tingelingstøv i form av glitter og paljetter over oss. Jeg tenkte glade tanker og fløy innvendig, selv om jeg satt et godt stykke utenfor paljettradiusen. Scenografien var fantastisk gjennomført, skuespillerne svært gode – spesielt Frank Kjosås. Han klarte så godt å formidle Peter Pans barnlige natur, frykten og motviljen mot å bli voksen, og hans skjulte lengsel etter nærhet. Kroppsspråket var uttrykksfullt og stemmebruken flott – både i sang og skuespill. Gjennomført bruk av nynorsk gjorde dramatiseringa erkenorsk og utrolig vakker rent språklig.

Vel tilbake hos A-S og M på Nordstrand, tok jeg en kjapp dusj, og så spiste vi lasagne. Kjempegodt med ordentlig mat og koselig å bare slappe av og ta det litt med ro. Vi så noen episoder Red Dwarf før vi tok kveld.

SØNDAG 9.MARS
Vi spiste frokost i titida på søndagen, før jeg takka for meg og tok banen til Oslo S. Der fikk jeg satt sekken min i en oppbevaringsboks og ordna meg billett til flytoget til dagen etter. Så ordna jeg meg en sunn smoothie på en liten butikk og gikk oppetter Karl Johan mot Nationaltheateret. Moro å orientere seg i en ny by, jeg merka jo at jeg har vært der et par ganger før – kjente meg igjen her og der, og oppdaga plutselig at jeg visste hva som var rundt neste sving. Kunne godt tenkt meg å bo i Oslo, har jeg kommet fram til, noe som egentlig kom som en overraskelse. Tidligere pleide jeg å tenke at Oslo var en kald og litt for stor by, men jeg kjente ikke så mange i byen på den tida da. Nå vet jeg at jeg har venner som bor i nærheten, og jeg ville kunne fått meg et sosialt nettverk ganske uproblematisk. Det er også godt å ha muligheten til å være aleine. Det slår meg at jeg i grunnen trives i mitt eget selskap. Jeg mistrives ikke aleine. Det er av og til tvert imot behagelig å bare ha seg selv å forholde seg til (men misforstå meg rett, jeg er jo glad i å treffe folk og å være sosial også da).

Jeg satt lenge på Kaffebrenneriet og drakk te og cappuccino, mens jeg spiste matpakke, skreiv reiselogg og leste i Dødens drabanter. Klokka tre begynte det første jeg ville få med meg på Gyldendalhuset, debatten «Hvorfor skriver jeg?» med forfatterene Margaret Skjelbred, Hans Herbjørnsrud og Johan Harstad. Margaret Skjelbred, som forøvrig begynte som lyriker, er utdanna sykepleier, men skriver nå på fulltid. Hun sa at det spørsmålet hun ofte stilte seg selv var «Hvorfor skriver jeg ikke?», noe jeg kjenner meg litt igjen i. Herbjørnsrud snakka om et «ytre press» og et «indre trykk», og Johan Harstad sa at han ofte skrev for å finne ut hvorfor han skriver, og at det ofte handlet om å integrere den store verdenen i den lille. Det var en utrolig interessant debatt som er vanskelig å oppsummere kort, men det var både givende og inspirerende å høre på.

Klokka fire begynte innslaget «Helt alminnelig galskap», som også er tittelen på ei bok som blir utgitt om ikke så altfor lenge av journalisten Ellen Wennewold Aas og psykologen Svein Andreas Kjos. De ønsker å bryte tabuene som er knyttet til psykiske lidelser, og rett og slett understreke hvor fryktelig normalt det er å være psykisk syk. Annenhver nordmann sliter eller kommer til å slite med en psykisk lidelse iløpet av livet. Med seg hadde de tre åpne damer som sto frem med sine problemer med sosial angst, dødsangst og anoreksi. Åpenhet var også noe som ble lagt vekt på under innslaget. Forfatterne ønsket å gi lidelsene et ansikt, ikke bare en anonym «la oss kalle ham ‘Ola’…» Det var tankevekkende og interessant å høre på, og imponerende å se et menneske som har slitt med sosial angst tørre å sitte der foran så mange mennesker å snakke om sine problemer.

Klokka fem var det novellekunsten som sto på programmet – Tre novelleforfattere, Gaute Heivoll, Ingvild H. Rishøy og Siv Kristin Rotevatn leste høyt fra sine noveller og diskuterte sjangerens såkalte renessanse. Jeg sier «såkalte» fordi novella har eksistert lenge, og jeg mener ikke den på noen måte er en lavere kunstform enn verken romaner eller poesi, snarere tvert imot. Men det er iallfall sant at novella har fått mer oppmerksomhet i det siste – For første gang i historien ble en novelledebutant valgt ut til månedens bok i Bokklubben, for eksempel, og jeg snakker da om Ingvild H. Rishøys bok La stå. Det var inspirerende å høre på, og jeg fikk lyst til å skrive mer sjøl.

Etter det hele var over dro jeg på Egon sammen med gudmora mi. Det var kjempekoselig å se henne igjen, det blir jo ofte lenge mellom hver gang. Mammas kusine kom også ned og satt litt sammen med oss. Jeg tenkte jo jeg skulle forsøke å treffe alt av slekt og venner når jeg først var i Oslo, det er jo hyggelig å holde kontakten med folk! Etter middagen tok trikk 18 til Bislett der ei barndomsvenninne ga meg telefonguiding videre for å finne frem til henne. Vel fremme hilste jeg på kjæresten hennes og så satt vi egentlig og prata resten av kvelden, med tv’en i bakgrunnen. Utrolig hyggelig å se henne igjen!!

MANDAG 10.MARS
Etter frokost dro jeg med flytoget til Gardermoen. Jeg hadde selvfølgelig klart å bli knallforkjøla iløpet av søndagen, så jeg grua meg til flyturen. Mens jeg venta på Gardermoen, gikk jeg amok på Tax-free’en. Ok, det er en lett overdrivelse, men jeg kjøpte meg ny parfyme (som jeg forsåvidt trenger, jeg er nesten tom for den jeg har). Et godt råd til allmennheta: Ikke kjøp parfyme når dere er tette i nesen. Stygt redd for at den egentlig er litt for mektig for meg nå når jeg har kommet meg hjem og har fått testet.

Pappa henta meg på flyplassen og kjørte meg hjem, der jeg leste ferdig Dødens drabanter og tok resten av dagen helt med ro.