Slå av lyset: En kortfilm basert på novella mi

I fjor på denne tida ble jeg kontakta av Kristina Gravdahl. Hun var elev ved Norges Kreative Fagskole i Trondheim, og hadde fått novellesamlinga mi i julegave. Sammen med noen medstudenter hadde hun lyst til å bruke ei av novellene i boka som grunnlag for en kortfilm de skulle lage til eksamen. «Vi kommer til å analysere novellen og skrive et manus utifra dens innhold og og følelser. Vi er begge veldig interessert i historien, og håper å få en stilren og visuelt pen film på rundt 10-20 minutter», skreiv Kristina, og jeg ga dem full tillatelse til å bruke novellene mine i prosjektet.

Underveis fikk jeg oppdatering om hvordan det gikk. Filmen ble spilt inn i løpet av våren, og ble vist for klassen i mai, før de gjorde siste finish etter å ha fått tilbakemeldinger fra forelesere og medstudenter. 14. juni ble den vist på Nova kino i Trondheim, og studentene fikk A på eksamen. Jeg har sett filmen og syns den ble en utrolig fin adapsjon av novella mi.

«Slå av lyset før du går», er er ei novelle fra debutboka mi, Snart er det oss, med en førstepersonsforteller — Karoline — som bor mutters aleine litt ute på bygda, og jobber i nærmeste svømmehall. Karoline er redd for alt som kan forårsake brann, og trekker ut alle stikkontakter før hun drar på jobb, og i teksten følger vi henne gjennom en dag på jobb. Vi forstår gradvis hvor hennes tvangshandlinger og tanker kommer fra, før hun får alt snudd på hodet og må revurdere sin egen virkelighetsforståelse. I novella har hun blitt singel og flytta for seg sjøl, og vi får vite forhistorien til bruddet i tilbakeblikk.

Filmen skiller seg fra novella på mange måter. Kjærlighetsforholdet er en større del av fortellinga, og slutten er mykere og gir flere svar enn teksten min. Da jeg skreiv teksten ble jeg så glad i denne såre jeg-personen og det var nesten litt vondt å skrive historien hennes slik den ble. Det var overraskede og fint å se henne få en helt annen slutt, mens filmen fortsatt var noenlunde tro til novella og hennes personlighet.

Filmen har fått tittelen «Slå av lyset». Jeg liker så godt skuespillerne i hovedrollen, jeg liker undervannsscenene og måten filmen forsøker å bevare den symbolikken jeg sjøl benytter meg av i teksten. Jeg håper dere liker den også. Den er omtrent 25 minutter lang:

Filmen er lagd av studenter fra Norges Kreative Fagskole: Kristina T. Gravdahl (produsent), Jeanette B. Gravdahl (manus, foto, klipp), Silje M. Iversen (regi), Ole Kristian Nilsen (lys), Nikolai Eilertsen (A-lyd, lydetterarbeid og soundtrack), Matilde Frøystad (B-lyd).

Skuespillerne er: Jenny Kaatz, Richard Olsen, Marita Kristine Stendal, Ida Charlotte Skotnes, Gilbert Kolmor Rauhut, Ole Kristian Nilsen, Malin Rundgreen Iversen, Stine Hogstad.

Det er rart, men også utrolig fint å se noe man har lagd få nytt liv i et annet format. Jeg hadde litt den samme følelsen da jeg så omslaget til boka mi første gang. Noe nytt finnes på grunn av noe jeg har funnet på. Jeg har stor tro på at når teksten er ute i verden, tilhører den de som leser, de som lever seg inn i den og lager sine egne bilder, og det å få se nettopp det illustrert i en kortfilm er en fin opplevelse.

Hva syns dere om filmen? Noen som har lest novella også?

Advertisements

Et brev som måtte skrives: Det er på tide å SNU.

Klimaantologien SNU er nå ute i butikkene. Da prosjektet starta opp, fikk vi vite at SNU står for «senk norske utslipp», og ordet forkortelsen skaper er det gjort mye av i utforminga av boka, som er et Norsk klimanettverk-prosjekt. Antologien har fått undertittelen «Brev til klimagenerasjonen».

Gjennom tegneserier, noveller, foto- og billedkunst, dikt, satire, essays og samfunnskritikk, oppfordrer boka til en klimavennlig snuoperasjon i olje- og energipolitikken. Bøkene er trykket på avkapp fra andre bøker, så alle omslagene er unike, men med den samme fiffige klistrelappen rundt med tittel, strekkode og bidragsytere. Slik blir boka i seg sjøl også en helt konkret snuoperasjon:

SNU! Men hvilken vei?

Baksida av boka som ligner ei forside

Og snur man den rett vei kommer man hit, til forsida som ligner ei bakside.

Mitt bidrag: «Guida tur»

Boka er blitt skikkelig fin, og har mange betraktelig mer oppegående tekster i seg enn min noe framtidsdystre science fiction-novelle. Håpet er å kunne spre et viktig budskap, uttrykt på svært ulike vis, med humor, alvor og provokasjoner, og på den måten bidra til økt debatt og engasjement rundt klimaspørsmålet.

Boka koster bare 100 kroner. De dårlige mobilbildene mine yter den ikke rettferdighet, den er nemlig ikke bare viktig, men også skikkelig pen å se på. Har de den ikke i bokhandelen din? Spør etter den. De hundre kronene er med på å støtte Norsk klimanettverk. Her er det på sin plass å sitere gode gamle Blekk-Ulf: «Bruk hodet. Vi har bare én klode.»

*

Dagsavisen skriver om antologien her.

Anmeldt av Vårt Land: «Katastrofen som evig mulighet»

I går dro jeg på kafé, og tok med meg Vårt Land, som jeg for tida mottar prøveabonnement på. Tanken var at jeg skulle lese den der, for så å legge den igjen til andre kafégåere, men da jeg bladde fram til kultursidene fikk jeg en overraskelse. Der var boka mi anmeldt!

Anmeldelsen ligger ikke på avisas nettsider, så de som gikk glipp av den kan lese den her:

Vårt Land, 22.11.2011.

Bortsett fra at anmelderen avslører store deler av tittelnovella er jo dette en fantastisk anmeldelse å få. Jeg er kjempeglad! 🙂 Og ble du nysgjerrig på novella han omtaler i første avsnitt, kan du høre og se meg lese den høyt her:

(Bildet øverst i anmeldelsen er forresten ikke av meg, for de som lurte. Det er nok brukt for å illustrere den underliggende angsten …)

Snart er det oss på Tante Ingers tehus (med video).

Tante Ingers tehus er Tromsøs eneste skikkelige tehus, og et sted hvor de virkelig har peiling på te. Jeg har blogga om tehuset før, og kan derfor bekrefte at det er mange som ønsker å vite mer om stedet. Faktisk så mange, at søkeordstatistikken på denne bloggen (fra jeg begynte å blogge, til nå) toppes av mennesker som vil vite mer om tehuset, mens navnet mitt kommer på en god tredjeplass:

Bloggstatistikk: Søkeord

Og om jeg kan være med på å spre ordet om dette tilbudet i Tromsø, er jeg glad til: Dra dit for stemninga, for kjolene som selges, for bakverket og interiøret, men først og fremst: Dra dit for teen. Tante Ingers tehus kan te.

«Tante» Inger

Fordi jeg har vært en del innom, har «tante» Inger også fått med meg at jeg har kommet med bok. Her om dagen avtalte vi en litteraturkveld med høytlesning, og arrangementet var i går. Vanligvis er tehuset åpent fra 11-17, men i går holdt de kveldsåpent til kl 21, med grønnsakssuppe på menyen. Været var ikke helt på lag med oss, men ti-tolv mennesker hadde likevel møtt opp for å høre på.

Bokpresentasjon på Tante Ingers tehus

Tante Inger introduserte meg, før jeg snakka litt om boka og leste høyt fra den. I videoene nedenunder kan de av dere som ikke fikk det med seg «live» høre og se meg lese, først ei hel novelle, med tittelen «Hoppe sveve flyte fly», og i video nummer to leser jeg et kort utdrag fra den siste novella i boka, «Aurora Juliussen (eller: Det er ikke noe galt med meg)»:

Det er samboeren min som står for filminga, så han må få en liten takk her. Jeg ser at jeg har lagt meg til vanen å kremte rett før jeg skal lese, men skylder på høstvær (i november!) og kaldt regn ute. Det går nok over. Tida framover blir spennende med mye som skjer. For de som ønsker å følge ekstra godt med, her er datoene dere må huske:

Ok, det så ikke så mye ut i ei sånn liste, men innimellom der har jeg studiesamling på forfatterstudiet (24.-27.11), med tekstverksted og poetikkseminar, rundt 150 sider tekst å lese, samt noen romaner å pløye gjennom. Jeg er i Oslo 28.11-03.12, før jeg tar juleferie og (forhåpentligvis) får noen rolige lese- og skrivedager. På nyåret skal jeg til Gran Canaria med familien, før neste samling i februar. Og bare så det er sagt: Om noen andre (kaféer, bibliotek, bokhandler) vil at jeg skal komme og lese fra boka mi, takker jeg gladelig ja, så fremt det passer med timeplanen! Kontakt meg på idazsagberg at gmail dot com.

For de som vil lese mer om Tante Ingers tehus, finner dere min blogganmeldelse av stedet her. Du kan også like henne på Facebook. Jeg har ingen økonomisk gevinst av å anbefale henne, men er rett og slett svært begeistra for te, og derfor glad for at stedet fins her i verden (les mer av min tebabling her). For de ekstra observante som er veldig nysgjerrige på søkeordet som ligger på fjerdeplass på statistikken – C8H10N4O2 – er dette formelen for koffein, og også navnet på studentkaffebaren ved universitetet i Tromsø. Den har jeg også blogga om før.

Mange spør meg hvor de kan kjøpe boka. «Kommer den til en bokhandel nært meg?» spør de. Eller: «Har de den på biblioteket?» Alle bokhandler kan ta inn boka mi hvis dere spør etter den, og mange har den inne og kan finne den fram til dere om dere spør. Jeg har jobba i bokhandel og vet av erfaring at kunder ofte ikke er klar over at bøker enkelt (og uforpliktende) kan bestilles inn. Mine foreldre var på ferie i Trondheim for noen uker siden og pappa dro visstnok innom alle bokhandlene han så og spurte etter boka mi (Snille pappa! ♥).

På biblioteket kan du også ønske deg bøker og be om at de bestiller inn. Boka heter Snart er det oss, og om det skulle oppstå forvirring er etternavnet mitt Sagberg (Zachariassen er mellomnavnet). Men mange skal altså ha den fra før. Om du vil være supermoderne og bestille den på nett, kan du kjøpe den her, eller i andre nettbokhandler. Sådär, det var dagens dose reklame, men jeg tenkte det var greit å informere om, siden jeg har fått en del spørsmål om nettopp disse tingene.