Å falle fra paradiset.

Tenk at Høyre har gått inn for datalagringsdirektivet! Det er jo heeeelt sjukt, for å sitere Paradise Hotel.

Jeg drømte forresten om Paradise Hotel i natt. De hadde lagd et nytt konsept der deltakerne måtte konfronteres med opplysninger i datalagringsdirektivet. I drømmen var det en ekstrem versjon av direktivet, der mye mer informasjon ble lagra: Mailer de hadde sendt, hvor de hadde vært, trygdesvindel, hemmeligheter, IRC-chattelogger, msn-logger. Det hele skjedde i et samfunn der alle ble overvåka, og på dette programmet måtte deltakerne forsvare sin identitet, begrunne sine ord og handlinger.

Når jeg våkna begynte jeg å tenke nærmere igjennom dette, og så for meg en rekke konsepter som helt sikkert ville slå an. La oss si at sesongen begynte slik Paradise Hotel har gjort før:  En rekke festeglade ungdommer melder seg på reality-tv for å vise at de er 110% seg sjøl, for å få sine femten minutter i rampelyset og for å få være på et eksotisk sted i varmere strøk der de kan drikke seg dritings og til og med kanskje få seg noe. I tråd med idéen om at alle må «spille spillet»; være forberedt på drama og backstabbing, kunne tv-programmet ha «Hvem er du egentlig?» som tagline.

I begynnelsen får de litt tid til å bli kjent, til å gjøre et inntrykk, framstille seg sjøl slik de ønsker å framstå. Etter en halv sesong kommer Den Store Twisten: Nå må de konfronteres med all informasjon tv-kanalen har samla inn om dem. Det kunne vært videoopptak, loggen fra nettleseren, beskrivelser fra ekskjærester og familiemedlemmer,  og ellers en rekke opplysninger de ikke var klar over at hadde blitt lagra om dem.

Det ville selvsagt bare fungert i én sesong, dette her, men i ei ekstrem framtid kunne man jo arrangert det hele slik de gjør i Hunger Games:  Myndighetene velger ut noen som MÅ være med. Gjerne folk de har noe dritt på. Til skrekk og advarsel for befolkninga, liksom.

Og skal vi se det for oss i ei ikke så altfor fjern framtid må vi huske på dette: Folk er dumme. Tv-kanalen kunne spilt videre på kikkermentaliteta og folks nysgjerrighet. Kanskje konseptet kunne vært at deltakerne meldte seg på sammen med et familiemedlem, en kamerat eller ei god venninne. Det hele ville være en slags vennskapstest. Og så, etter noen uker i Paradiset måtte de spise av Kunnskapstreet og konfronteres med den andres fortid og hemmeligheter. Tagline: «De trodde de ikke hadde noe å skjule».

Over til virkeligheta: Jeg er seriøst bekymra over at Høyre har gått imot egne prinsipper og valgt å gå inn for datalagringsdirektivet.  Så viktig var det altså for dem å «bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket», for å sitere partiprogrammet. Tragisk. Jeg tar meg sjøl i å lure på hvor langt unna vi er et samfunn som styres av overvåkning. Et samfunn der vi er mistenkte før vi har gjort noe. Det er et spørsmål om prinsipp, og jeg blir overraska og skuffa når jeg møter folk som ikke reagerer på datalagringsdirektivet. De har jo ikke noe å skjule, sier de.

Sjøl om man ikke har gjort noe galt, kan man likevel ha ting man ikke ønsker at alle og enhver skal vite, og det er nettstedet Dataleaks et veldig godt eksempel på. Hva du skriver i e-post og sms vil ikke lagres, men hvor mye kan en e-postadresse eller et telefonnummer avsløre? Det er ganske mye. Det kan være telefonnummeret til voksenpsykiatrisk poliklinikk, til Mental Helse, til barnevernet, til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det kan være e-poster til og fra nettbutikker du bruker, til reisebyrået, til postens ferietjeneste, til fastlegen, til Anonyme Alkoholikere, til Grete Roede-kurslederen. Det er mye vi ikke vil at alle skal vite om oss og mye som kan brukes mot oss dersom det kommer på avveie.

Og om man skal legge prinsippene til side og tenke pragmatisk, er det framfor alt dette som bekymrer meg med datalagringsdirektivet: Så mange private opplysninger vil kunne komme på avveie og utnyttes. Heldigvis er det mange Høyre-topper som nekter å godta avgjørelsen. Jeg håper det ennå er noe de kan gjøre.

Reklamer

2010, slik Facebook oppsummerer det.

Lagd med My Year in Status på Facebook.

NB! Dersom du bruker mange applikasjoner på Facebook er det lurt å gå inn på personverninnstillingene for dine tilleggsfunksjoner og dobbeltsjekke hvilken informasjon disse applikasjonene har tilgang til. Da trykker du på «Brukerkonto» øverst i høyre hjørne, velger «Personverninstillinger» og trykker på linken nederst i venstre hjørne under overskrifta «Tilleggsfunksjonar og nettstader» (eller, enklere, trykk her). Tenk over hvordan du bruker Facebook og hvor mye informasjon du deler om deg selv.

Si nei til datalagringsdirektivet!

Denne teksten er henta fra bloggen til Carl Christian Grøndahl, og lagt ut under Creative Commons-lisens[1]:

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som ei menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringa ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringa – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

Creative Commons License

1. “Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christian Grøndahl og krediterer ham. Denne versjonen av innlegget har noen endringer fra det opprinnelige innlegget, i hovedsak inspirert av forteller sin versjon.