Snart er det oss på Tante Ingers tehus (med video).

Tante Ingers tehus er Tromsøs eneste skikkelige tehus, og et sted hvor de virkelig har peiling på te. Jeg har blogga om tehuset før, og kan derfor bekrefte at det er mange som ønsker å vite mer om stedet. Faktisk så mange, at søkeordstatistikken på denne bloggen (fra jeg begynte å blogge, til nå) toppes av mennesker som vil vite mer om tehuset, mens navnet mitt kommer på en god tredjeplass:

Bloggstatistikk: Søkeord

Og om jeg kan være med på å spre ordet om dette tilbudet i Tromsø, er jeg glad til: Dra dit for stemninga, for kjolene som selges, for bakverket og interiøret, men først og fremst: Dra dit for teen. Tante Ingers tehus kan te.

«Tante» Inger

Fordi jeg har vært en del innom, har «tante» Inger også fått med meg at jeg har kommet med bok. Her om dagen avtalte vi en litteraturkveld med høytlesning, og arrangementet var i går. Vanligvis er tehuset åpent fra 11-17, men i går holdt de kveldsåpent til kl 21, med grønnsakssuppe på menyen. Været var ikke helt på lag med oss, men ti-tolv mennesker hadde likevel møtt opp for å høre på.

Bokpresentasjon på Tante Ingers tehus

Tante Inger introduserte meg, før jeg snakka litt om boka og leste høyt fra den. I videoene nedenunder kan de av dere som ikke fikk det med seg «live» høre og se meg lese, først ei hel novelle, med tittelen «Hoppe sveve flyte fly», og i video nummer to leser jeg et kort utdrag fra den siste novella i boka, «Aurora Juliussen (eller: Det er ikke noe galt med meg)»:

Det er samboeren min som står for filminga, så han må få en liten takk her. Jeg ser at jeg har lagt meg til vanen å kremte rett før jeg skal lese, men skylder på høstvær (i november!) og kaldt regn ute. Det går nok over. Tida framover blir spennende med mye som skjer. For de som ønsker å følge ekstra godt med, her er datoene dere må huske:

Ok, det så ikke så mye ut i ei sånn liste, men innimellom der har jeg studiesamling på forfatterstudiet (24.-27.11), med tekstverksted og poetikkseminar, rundt 150 sider tekst å lese, samt noen romaner å pløye gjennom. Jeg er i Oslo 28.11-03.12, før jeg tar juleferie og (forhåpentligvis) får noen rolige lese- og skrivedager. På nyåret skal jeg til Gran Canaria med familien, før neste samling i februar. Og bare så det er sagt: Om noen andre (kaféer, bibliotek, bokhandler) vil at jeg skal komme og lese fra boka mi, takker jeg gladelig ja, så fremt det passer med timeplanen! Kontakt meg på idazsagberg at gmail dot com.

For de som vil lese mer om Tante Ingers tehus, finner dere min blogganmeldelse av stedet her. Du kan også like henne på Facebook. Jeg har ingen økonomisk gevinst av å anbefale henne, men er rett og slett svært begeistra for te, og derfor glad for at stedet fins her i verden (les mer av min tebabling her). For de ekstra observante som er veldig nysgjerrige på søkeordet som ligger på fjerdeplass på statistikken – C8H10N4O2 – er dette formelen for koffein, og også navnet på studentkaffebaren ved universitetet i Tromsø. Den har jeg også blogga om før.

Mange spør meg hvor de kan kjøpe boka. «Kommer den til en bokhandel nært meg?» spør de. Eller: «Har de den på biblioteket?» Alle bokhandler kan ta inn boka mi hvis dere spør etter den, og mange har den inne og kan finne den fram til dere om dere spør. Jeg har jobba i bokhandel og vet av erfaring at kunder ofte ikke er klar over at bøker enkelt (og uforpliktende) kan bestilles inn. Mine foreldre var på ferie i Trondheim for noen uker siden og pappa dro visstnok innom alle bokhandlene han så og spurte etter boka mi (Snille pappa! ♥).

På biblioteket kan du også ønske deg bøker og be om at de bestiller inn. Boka heter Snart er det oss, og om det skulle oppstå forvirring er etternavnet mitt Sagberg (Zachariassen er mellomnavnet). Men mange skal altså ha den fra før. Om du vil være supermoderne og bestille den på nett, kan du kjøpe den her, eller i andre nettbokhandler. Sådär, det var dagens dose reklame, men jeg tenkte det var greit å informere om, siden jeg har fått en del spørsmål om nettopp disse tingene.

Tekonkurranse (del 2): Hvor leserne får en rekke tetips og en vinner av tekonkurransen kåres.

I forrige uke annonserte jeg en tekonkurranse her på bloggen. Jeg ba leserne fortelle meg om den teen de liker aller best her i verden, og om nettbutikkene de helst handlet te hos. Det kom mange fine og utfyllende kommentarer, og en rekke gode anbefalinger. Jeg oppsummerer kort her, men for detaljer kan dere jo stikke innom innleggets kommentarfelt.

De som deltok i konkurransen var:

  • Eira (som er innhaver av nettbutikken Te med stor T, og dermed har valgt å diskvalifisere seg sjøl. Jeg deler forøvrig hennes forkjærlighet for oolong, men er ikke så glad i Puerh (eller hvordan det nå staves). Hver sin smak ;))
  • Kit (som er glad i myntete og sånne fine teblomster som folder seg ut i koppen)
  • Jo Åse (som slår et slag for Longjing, eller Dragon Well som jeg kjenner den som)
  • Oda Rygh (som er glad i assam, Earl Grey, PG Tips, hvit te og (i likhet med Kit) teblomster. Hun understreker forskjellen mellom infusjon og te («ekte» te har blader fra teplanten i seg), og av infusjoner en fennikkel- og nestleblanding favoritten. Og Oda? Det er ikke kjedelig å påpeke fakta, jeg er sjøl kjent for mitt tesnobberi, men velger å kalle det folkeopplysning :D).
  • Annetten (som anbefaler Yorkshire Tea og Yogi Tea (her må jeg bare understreke min egen kjærlighet til Licorice-teen til Yogi, den er søt, krydderaktig og fantastisk. Sjøl om jeg nok har drukket meg litt lei av den). Annetten er også så heldig at hun har vært i Japan og anbefaler i den forbindelse flere grønne teer).
  • C’est la vie (som forøvrig inspirerte mitt første (veldig lange og snobbete) blogginnlegg om te, anbefaler Irish Breakfast, PG Tips og nettbutikken Adagio).
  • Fuglekvitr (som i likhet med Eira er glad i både oolong og Pu Er. Hun anbefaler også Darjeeling, teen i mitt hjerte, teens champagne, teen over alle teer (hør meg bli subjektiv her!), grønn te med kirsebær eller rose og nettbutikken til Les Palais des Thés).
  • Carinatk (som liker tyrkisk pulverte uten sukker godt, ei anbefaling jeg har fått fra flere andre, men ennå ikke har fått testa)
  • Marte N. (som har drukket mye krydderte, drikker nå mest grønn te. Hun anbefaler nettbutikken Jing, og deres grønne te Jade Sword, Hoji-cha (som jeg har drukket til sushi og elsker!), sencha, hvit kirsebærte fra Whittard, og flere andre. Er forøvrig veldig enig med både Marte og Annetten: Forskjellig te til forskjellig bruk.)
  • Kristin (som er glad i Les Palais des Thés sin grønne sencha med sitron og Whittard of Chelsea sin posete med ingefær, sitron og echinacea).

Med andre ord har vi ni deltakere i konkurransen, siden Eira ikke er med. Kåringa er ikke basert på ei kvalitativ vurdering av kommentarene. Jeg har trukket ut en vinner tilfeldig på gamlemåten: Ni navn på ni like store lapper i en hatt.

Og vinneren er…

Oda Rygh!

Hun får tilsendt smaksprøver på fire typer te (beskrevet i konkurranseinnlegget) og en liten lufttett boks til å ha te eller krydder i. Gratulerer til Oda, og tusen takk til alle som deltok.

Tekonkurranse – Vinn, vinn vinn!

Etter en lang periode med kaffedrikking i store mengder, oppdaga jeg Tante Ingers tehus, og gjenoppdaga tekjærligheta. Jeg har jo ikke slutta å drikke te, det er ikke det jeg sier, men jeg har gått fra å drikke minst én liter te om dagen til å kanskje drikke en kopp hvis jeg har tid og husker på at jeg liker te.

Iløpet av de siste to månedene har jeg imidlertid falt tilbake i gamle tevaner. Jeg drikker mer te enn kaffe igjen og det føles veldig veldig bra. Nå er jeg klar for nye impulser, og vil gjerne ha dine anbefalinger. I den anledning arrangerer jeg konkurranse her på bloggen. Konkurransen er enkel.

Besvar ett av følgende spørsmål i en kommentar på dette blogginnlegget innen mandag 28. mars:

  • Hvilken te liker du aller best, og hvorfor?
  • Hvor handler du te på nettet, og hvorfor?

Vinneren får smaksprøver på noen typer te jeg liker godt. Smaksprøvene inneholder nok til fem kopper te av hver tesort. De pakkes i engangsteposer og ziplockplastposer slik at de ikke mister smak og aroma på vei fra meg til vinneren. Tetypene jeg har valgt ut som premie, er:

I tillegg til teen, kan du også vinne en søt liten, lufttett metallboks til å ha te eller andre ting i:

Teboks. Fra Japan.

Tirsdag 29.mars trekker jeg en vinner blant de som kommenterer. Det er derfor viktig at du oppgir en mailadresse du bruker og sjekker jevnlig, slik at jeg har mulighet til å komme i kontakt med deg. Hvem som helst kan delta, du trenger ikke å kjenne meg personlig eller være noen teekspert. Om du har en te du liker eller en tenettbutikk du er glad i, er det flott om du kommenterer!

Da er det bare å overlate ordet til dere!

Oppdatering: Nå er konkurransen over. Et blogginnlegg der vinneren annonseres vil bli lagt ut snarlig.

(Sjøl om konkurransen er over, er dere så klart velkomne til å fortsatt berike kommentarfeltet med flere tetips)

c8h10n4o2, en kaffebar.

Studentsamskipnaden i Tromsø har endelig åpna kaffebar på campus! Åpninga var tirsdag 1.mars, og jeg var innom samme dagen, på ettermiddagen. Det har blitt kjempefint, bare se:

Kaffebaren ligger i første etasje av teorifagbygget, hus 1, like ved den store kantina. Den har fått navnet c8h10n4o2, som er den kjemiske formelen for koffein. Jeg tenkte først at det var litt av en munnfull, og bestemte meg for å kalle stedet for «Kaffemolekylet», mens Siri insisterte på at vi kunne forkorte det og kalle den «c8». Nå har jeg imidlertid (helt uventa og sjokkerende) klart å lære meg navnet utenat, så da må jeg jo bare kalle den Seåtte-håti-ennfire-oto for å brife litt.

Her er noen flere bilder, inkludert en barista som smilende ga sin tillatelse til å bli avbilda på bloggen:

God kaffe lagde hun også! Cappuccinoen var absolutt godkjent, 26 kroner, med god temperatur på melka (ikke for varm), og med fin konsistens på skummet.  Har imidlertid fått høre fra andre at caffè latten de bestilte var litt vel varm.

Og det er klart, kaffen kan på ingen måte måle seg med den på De 4 Roser1, men de to stedene stiller rett og slett ikke på samme skala, så sammenligninga blir meningsløs i dette tilfellet. Til den prisen skal det litt til før jeg er misfornøyd!

Kaffen på c8h10n4o2 er så mye bedre enn det tilbudet vi hadde fra før på campus. Beliggenheta er også fin, med både barkrakker ved høye bord, ei sofagruppe og noen pussige svingstoler. Det er imidlertid ikke så mange sitteplasser, og de serverer kaffen i pappkopper, så det er nok mest et takeaway-sted enn noe annet. Det passer jo bra, like ved kantina der folk går forbi og lett kan stikke innom.

Koffein finner man også i te, og c8h10n4o2 skal ha for sitt gode teutvalg. Her var det både ren te (sort og grønn), smaksatt te, chai og rooibos. Lykken var stor da jeg kunne bestille meg Darjeeling av god kvalitet! Det er noe annet enn poseteen de kaller te i kantina! Her er det med andre ord varm drikke å hente både for tesnobber og for mer kaffeglade mennesker.

Lars Åke Andersen skriver også om kaffebaren på universitetets hjemmesider.

*

1. Stamstedet mitt, De 4 Roser [sic], har baristaer som blant anna har vunnet NM i kaffekunst. Noe av kunsten har jeg tatt bilder av og delt på Flickr sammen med andre kaffebilder.

Tante Ingers tehus, for deg som elsker te.

Det er åpna en ny kafé i Tromsø og den må kunne kalles det eneste skikkelige tehuset i byen. Tante Ingers tehus ligger i Skippergata i et gammelt, verneverdig trehus fra 1800-tallet. Huset er bygd i empirestil og tilhører Tromsøs gamleby. Om du går nordover langs storgata til Stortorget og så krysser torget ned mot havet til den gata som går parallelt med Storgata og følger den videre nordover, finner du huset.

Det ser sånn ut:

Screenshot fra Google Maps, Streetview av Skippergata 11.

Om du går inn den store røde døra og så inn ei dør til høyre, finner du Tante Ingers tehus. Kaféen er åpen fra 11-18 fra mandag til lørdag. Om du er glad i te, kommer du til å elske stedet. Her får du skikkelig utvalg i sort og grønn te, i tillegg til både hvit te, oolong og flere smaksatte sorte teer. For de som vil ha noe koffeinfritt serveres det også rooibos, som teknisk sett ikke er te (altså, ikke blader fra teplanten), men blader fra ei rød busk, rooibosplanten (forøvrig veldig sunt!).

Hyggelige priser.

Teen som serveres er levert fra franske Palais de Thés, og det var skikkelige greier. Det serveres også cappuccino og vanlig kaffe, men ærlig talt: Besøker du Tante Ingers tehus bør du drikke te. Når du bestiller, får du ei lita kanne med tre desiliter te i, som er nok til én veldig stor kopp, eller to små. Det koster et sted mellom 35 og 45 kroner, avhengig av hvilken type te du vil ha. Du får ei lita digital nedtellingsklokke med deg som sier ifra når teen er ferdig trukket, og du får selv velge deg kopp i koppehylla:

Fine kopper.

Tante Ingers tehus reklamerer ikke bare med te av høy kvalitet, men også med rolige og avslappende omgivelser. Begge deler stemmer. Da jeg kom til tehuset, i tolvtida, var det rimelig fullt, og klientellet var på alder med min mor. Iløpet av dagen ble det roligere, og mye større variasjon i alder på de som var innom. Her var det både studenter, turister, pensjonister, damer i førtiåra med lunsjpause og andre. Det var lett å føle seg hjemme der, man fikk ikke følelsen av at det var et sted som retta seg mot ei bestemt gruppe mennesker. Vel, bortsett fra oss tesnobber da!

Alt av møbler er kjøpt inn på loppemarked, kunne "tante" Inger fortelle.

Etter klokka tre ble det ganske rolig og stille, og jeg var tidvis den eneste i lokalet. Det var fint, men jeg håper flere oppdager dette stedet, slik at det vil lønne seg for dem å holde åpent også på ettermiddagen. De har god lunsjmat, med en foccaccia som var så god at min venninne Monika måtte bestille to på rappen. Hun er riktignok gravid, men det må da likevel være et tegn på kvalitet? Jeg har også testa den, og er enig i at den virkelig var god. Godt var det også med aniskringle, som jeg fikk servert med hvitost og hjemmelagd aprikoschutney på:

Mmm, aniskringle!

Det er ikke trådløst nett på tehuset, men for min del var det faktisk en lettelse. Jeg hadde med meg den bærbare datamaskinen og fikk gjort utrolig mye. For tida jobber jeg meg igjennom novellesamlinga jeg skriver på, linje for linje, og redigerer. Tante Ingers tehus er dog kanskje ikke stedet for å sette seg å jobbe. Da må man i så fall satse på å få det ene bordet som er høyt nok til å sitte med pc, i god arbeidsstilling:

Hendig nok er det også en stikkontakt like ved dette bordet.

Jeg klarte ikke helt å okkupere et så stort bord aleine uten dårlig samvittighet, så jeg passa på å si til folk som så seg rundt at det var ledig hvis de ville sette seg. Etterhvert fikk jeg heldigvis selskap av Siri (som seinere også ble med på kino for å se Jeg reiser alene og på De 4 Roser for å skravle til kuene kom hjem (eller iallfall veldig lenge)):

Siri fyller koppen med mangote.

Det må sies at de andre stolene så gode ut, de også, hvis man ikke har papirarbeid og pc med seg. Jeg tror dette er det ideelle stedet for å ta med seg ei god bok, synke ned i en lenestol og kose seg med en kopp te. Om du finner en tetype du liker godt, går det også an å kjøpe med seg hjem en pakke eller to:

Rikt utvalg av te fra Le Palais de Thés.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å anbefale dette stedet varmt. Jeg elsker te og drikker periodevis over en liter om dagen, så dette var virkelig en kafé der jeg følte meg hjemme. Du kan også bli med i Tante Ingers tehus’ Facebookgruppe. Oppfordrer folk til å stikke innom og bruke penger i tida som kommer, slik at tilbudet blir værende. Tromsø trenger et sted for teelskere, og på Tante Ingers tehus kan de virkelig lage god te!

Her er noen flere bilder fra kaféen:

Nydelige tekanner fra Le Palais de Thés.

Den største og fineste koppen.

Lærerikt lesestoff.

En pust i bakken før festivalen var i gang.

Da jeg kom til Oslo fredags morgen var klokka omtrent ti, men i og med at jeg hadde vært våken siden klokka fire om morgenen, lukka øya under den verste turbulensen, drassa rundt på bagasje og brukt mye energi på å orientere meg, føltes det litt som om den var nærmere middagstid.

Trøtt og sulten tromsøværing.

Jeg har ganske dårlig retningssans, men om jeg bare har kart og gatenavn, eller klare landemerker å orientere meg etter, går det stort sett bra. Det var likevel en lettelse å bli «henta» av Oda på Oslo S. Det første som tikka inn på mobilen min etter landing, var nemlig ei koselig melding fra henne, med invitasjon til lunsj og eplekake. Det hjalp på formen å stresse ned litt med et avslappende og koselig besøk, og turen dit var full av morsomme fun facts om arkitektur, snarveier og byhistorie. Oda har tidligere blogga filmrelatert om leiligheta si, fordi den ble brukt under innspillinga av Upperdog, og jeg skjønner godt at den ble valgt ut! Nydelig, quirky og full av særpreg – og et herlig retro kjøkken!

Oda ved kjøkkenbenken. Jeg liker skyvedørene, minner om mormors gamle kjøkken.

De grønne kjøkkendørene og lesebenken ved vinduet falt i smak.

Det mangla ikke på oppvartning. Legg forøvrig merke til den nydelige døra!

Godt var det også å møte en annen teelsker – vi kosa oss med te, kake, rundstykker, kjøttpålegg, fransk ost og kaviar, og jeg ble sittende helt til jeg måtte haste avgårde til hotellet for å sjekke inn. Jeg var umåtelig stolt over at jeg fant veien tilbake helt alene! Anbefaler dere å stikke innom bloggen til Oda, som er svært god. Hun blogger blant annet om kunst, litteratur og film. På Twitter heter hun @bharfot.

Yedo Sushi – en nølende tommel opp.

Min far stikker innom og overrekker fornøyd en firkantig pakke med noe dypfryst noe han har kjøpt på OBS!. «Jeg vet jo at du er så glad i susj-i,» sier han, «så nå har jeg kjøpt sånn som du kan lage her hjemme! Det kosta bare 59 kroner!»

Bildet er henta fra Brynhildsen AS.

Her føler jeg behovet for å spesifisere for dere at jeg er langt fra noen sushiekspert. Jeg kan telle gangene jeg har spist sushi på to hender, men jeg har altså syntes at det har vært utrolig godt hver gang jeg har spist det. De siste fire-fem månedene, når det har vært aktuelt å spise ute, har sushistedene vært det første jeg har tenkt på som alternativ.

«Har du virkelig kjøpt frossensushi?» sier jeg til min far, med snobberi og fordommer i stemmen. Men jeg takker nå, og sier at jeg kanskje skal prøve det, men tenker for meg selv at jeg fortsatt synes det er tryggest å få sushien min servert av kokker som virkelig kan tilberede det på best mulig måte. Stakkars, pappa, han som var så fornøyd med innkjøpet.

Det gikk noen uker, og som student er ikke det å spise ute noe jeg gjør ofte. Så meldte sushibehovet seg. Jeg vet ikke om du kjenner til det? En overmannende lyst på sushi, en følelse i magen, vann i munnen og tanker som sentrerer rundt rå fisk og den gode metthetsfølelsen man får etterpå. Jeg drista meg til å teste frossensushien, og tenkte jeg skulle blogge litt om det hele her.

Aller først, sushien jeg testa kommer fra Brynhildsen AS som nylig har starta med salg av frossensushi på det norske markedet. De importerer sine varer fra Marco Polo, den største sushiprodusenten i Frankrike, Tyskland og flere andre land. På nettsidene til Brynhildsen kan man lese at Marco Polo daglig produserer en halv million sushienheter, under merkenavnet Yedo Sushi, og at de distribuerer til storkjøkken, catering og dagligvarehandler i store deler av Europa. Det som foreløpig finnes i Norge av Yedo Sushi, er et tibiters sushi-kit som skal inneholde alt man trenger til et komplett sushimåltid.

Yedo Sushi kan visstnok tilberedes i mikrobølgeovn, på tinefunksjonen, men skeptisk som jeg allerede var, valgte jeg heller slow food-løsninga og lot pakken stå i kjøleskap i åtte timer, for så å sette den i romtemperatur i en halv time, etter instruksjonene på pakken. Her følger en liten bildeserie som illustrerer testinga:

Skeptisk!

Det hele ser fortsatt litt lugubert ut, men nå er bitene snart serveringsklare.

Det er nok ikke ekte wasabi. Denne kan knapt kalles grønn.

Men så voldsomt ille ble det da ikke?

Maki og nigiri, ingefær i midten og wasabi til høyre.

Ingefæren så litt rar ut, med hvite flekker her og der, men smakte godt.

Et lite nærbilde før jeg satte igang å spise.

Måltidet avsluttes med litt grønn te (Adagio: Citron green)

Så, hva er dommen? Vet dere, jeg syns faktisk det smakte helt åkei. Pinnene var det imidlertid ganske dårlig kvalitet på, da jeg delte dem i to sprakk de i den ene enden og var fulle av fliser øverst. Men til 59 kroner er dette slett ikke ille. Risen var litt kleimete, det lukta ganske sterkt av rå fisk akkurat når man åpna plastforseglinga, men maten var ok.

Den ser kanskje litt mindre delikat ut enn på restaurant, men den smakte fortsatt brukbart. Jeg fikk tilfredsstilt de verste sushiabstinensene og den gode metthetsfølelsen var på plass etter måltidet. Wasabien var ikke super, men jevnt over var det absolutt godt, om ikke fantastisk.

Jeg kommer nok ikke til å kjøpe dette i butikken, men gir du meg en pakke, skal jeg spise den. En nølende tommel opp for Yedo Sushi, som et billigere og brukbart alternativ til de dyre sushirestaurantene, der man må ut med ganske mye mer for ti biter. Dessuten var det herlig å kunne drikke grønn te og spise hjemme i avslappa omgivelser. På den beste sushirestauranten i Tromsø har de bare gen mai cha, og som jeg tidligere har blogga om er ikke det akkurat min favoritt blant de grønne tetypene.

For ordens skyld, ingen har gitt meg sushi for å skrive dette. (Men dersom noen vil gi meg sushi, takker jeg gladelig ja. Også til frossensushi.)